Aktuelt

Ny måling: Rødt er nesten jevnstor med Sp, mens SV er større enn Sp

De kan le godt både Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt). Det samme kan ikke sies om Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Rødt og SV partiene gjør det godt på Kantars februarbarometer for TV 2.

Og den som kan le ekstra godt, er Moxnes. Partiet gjør en knallmåling, og får en oppslutning på 8,4 prosent. Det er en økning på 2,2 prosentpoeng siden forrige månedsmåling. Hadde det vært valg i dag, ville Rødt fått inn 15 mandater på Stortinget, altså syv flere enn ved stortingsvalget i fjor høst.

Også SV gjør det relativt stabilt godt. De får 9,7 prosent, opp 0,6 prosentpoeng, siden forrige måling. SV ville således fått fem flere mandater på Stortinget enn ved forrige valg, fra 13 til 18. Det tilsier også at SV er større enn Sp, for nedturen for Sp fortsetter: de havner på stakkarslige 9 prosent – sett i sammenheng med at de gikk inn i 2021 med historiske 22,1 prosent, for så å starte nedturen. Ved valget fikk de 13,5 prosent. Hadde det vært valg i dag ville Sp mistet 11 av sine representanter.

Det er vel heller ikke så vanskelig å tenke seg til hvorfor Rødt og SV gjør det så bra, og hvorfor Sp gjør det så dårlig.

Unna regjering

Rødt har markert seg sterkt og tydelig i kraftpolitikken – over tid. Ingen er i tvil om at hadde Rødt fått bestemme ville vi ikke hatt de strømprisene vi nå ser. Men det er jo mye annet vi kan tvile på, hvis Rødt fikk bestemme.

SV gjør det etter all sannsynlighet godt fordi de hadde strategisk vett nok til ikke å gå i regjering med Ap og Sp. Som vi kommenterte før den nye regjeringen var avklart, er det sikkert forlokkende å sitte i en regjering, og i alle fall i en flertallsregjering. Men hvor lurt det er for de mindre partiene, er en helt annen sak. I alle fall har de siste tiårenes koalisjonsregjeringer vist at det ikke er en vinneroppskrift for partiene.

Det antok vi at Rødt hadde skjønt; nemlig at det som et lite parti kan være en smart taktikk å holde seg unna regjering. De solgte seg da også inn i valgkampen som et parti som ikke skulle i regjering. De ville være en slags «Stortingets vaktbikkje» og presse på for at politikken går i mest mulig sosialistisk, for ikke å si kommunistisk, retning. Velgere likte budskapet, siden Rødt gikk fra én til åtte representanter. Og som vi sa: det burde SV frykte. Hvis SV hadde gått i regjering ville Rødt stå klar til å borre der det gjør mest ondt – som SV kunne tapt stort på. Nå ser det derimot ut som både Rødt og SV vinner i sine roller, på denne målingen har de til sammen 12 flere mandater.

Sp på sin side gapte forferdelig høyt med sine politiske lovnader, og Trygve Slagsvold Vedum gjorde seg straks bedre som en som hadde penger til alt, og en rungende latter på lur, enn han gjør som (ansvarlig) finansminister. Det gjør det ikke enklere med brutte løfter at strømkrisa flår vanlige folk, uten at vanlige folk forstår hvorfor dette skjer – og det skjønner vi i alle fall ikke når regjeringen prøver å forklare oss hvorfor. Dertil kommer at regjeringen ikke har taklet koronasituasjonen særlig godt; nå virker det mer og mer som om tiltakene nærmer seg rådvillhet eller rett og slett maktmisbruk.

Ap fikk makta – men …

Når også Ap taper terreng, de ville med dagens 21,2 prosent mistet ni av sin stortingsrepresentanter, handler det antakelig nettopp om at tidenes mest håpløse slagord; «nå er det vanlige folks tur» er blitt vanlige folks gedigne nedtur. Dessuten har verken Ap eller Sp vært heldige med alle statsrådene sine. Det er vel neppe så lenge til det kommer utskiftninger.

I tillegg var jo Aps start alt annet enn flying: Eva Kristin Hansen (Ap) trakk seg som stortingspresident og hyret advokat, mens den nye stortingspresidenten Masud Gharahkhani (Ap) stakk på juleferie til utlandet før Stortinget var avsluttet – selv om han lot som han var både på Stortinget og i landet. I ettertid har det vært taust om saken, men mange lurer enda på hva som egentlig skjedde.

Så har vi det famøse besøket av Taliban, som Norge hentet og returnerte i privatfly, og delte ut våre skattepenger som det var sukkertøy – til terrorister, som regjeringen åpenbart håper de kan ha tillit til. Man kan bare lure – hva blir det neste?

Nå er Høyre igjen Norges største parti, på denne målingen med 25,4 prosent, som ville gitt dem 11 mandater mer enn ved stortingsvalget. At Høyre gjør det bra kan i min optikk bare forklares med at regjeringen gjør det så dårlig. Ingen har så feige politikere som Høyre, der det fremstår som om de samklapper hver mandag om hva de (ikke) skal mene noe om den kommende uken. FrP på sin side står på stedet hvil. Bom fast, med andre ord.