Det gikk bra for Senterpartiet i stortingsvalget. De fikk 13,6 prosent av stemmene, opp 3,3 prosentpoeng fra 2017-valget. Så selv om det er en «nedtur» etter alle de særdeles gode meningsmålingene i vinter, så kan de anse seg som en valgvinner.
Nå er den politiske hverdagen rett rundt svingen, noe Ap, Sp og SV nok kjenner på der de sitter på Hurdal og «sonderer». Men hva Sp gjør i samme rom som SV bare dager etter valget, kan det riktignok stilles spørsmål ved.
Sp ikke enige med seg selv
Gjennom hele valgkampen har Sp vært tydelige på at de ikke ønsker å gå i regjering med SV. Eller har de det? Kanskje de heller var mest tydelig på at de mest av alt ønsket Ap/Sp, og ikke ville ha noe fokus på en slags plan B med SV?
Det var de ikke enige med seg om selv første dagen etter valget heller. Da sa Sps parlamentariske leder Marit Arnstad at Sp fortsatt ikke vil i regjering med SV. Hun begrunnet det med at den politiske avstanden er for stor. Den politiske enigheten Sp har med Ap, føler hun seg imidlertid komfortabel med.
– Dermed er det også størst mulighet til faktisk å få gjort de endringene som også Senterpartiet ønsker, blant annet innen distriktspolitikken, sentralisering, økonomiske forskjeller og lavere avgifter som vi er opptatt av, så får vi se hva samtalene framover bringer, sa Arnstad til NRK.
Til NTB sa Arnstad at Sp har et landsmøtevedtak.
– Og det landsmøtevedtaket sier at vi ønsker en Senterparti/Arbeiderparti-basert regjering. Så er det opp til sentralstyret i tida framover å forvalte det vedtaket.
Til Adresseavisen sa Sp-nestleder Ola Borten Moe at planen fortsatt er en Ap-Sp-basert regjering, selv om en slik regjering ikke har flertall i Stortinget. Han ønsket SV som et støtteparti, og minnet oss om at mindretallsregjeringer ikke er et nytt fenomen i norsk politikk.
Sps veteran og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, som er valgt inn for en ny periode, mener at partiet bør si ja til en flertallsregjering med Ap og SV.
Også tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete mener SV, Sp og Ap må forhandle med sikte på en flertallsregjering. Det samme mener den andre nestlederen i Sp, Anne Beathe Tvinnereim, som sier til NTB at Sp «ikke lukket noen dører for SV».
Høy pris
16 dager etter valget vet vi like lite. Ap-leder Jonas Gahr Støre har i alle fall klart å lokke Sp og SV til Hurdalsjøen for såkalte sonderinger, som mest av alt ligner på en politisk dekkoperasjon for å finne spiselige salgsløsninger (overfor velgerne) for å gå inn i mer forpliktende forhandlinger. For det er vanskelig dette med å love velgerne noe, for så å måtte se realitetene i øynene.
Men politikerne vil antakelig gjøre som «vanlig» – si at det ikke blir «helt slik» en ønsker seg, fordi kjøttvekta sier noe annet. Valgets kjøttvekt sier at Ap og Sp har 76 representanter til sammen. Det gir heller ikke flertall med Rødt (til sammen 84 representanter) eller MDG (til sammen 79 representanter), som uansett er utopi (om vi skal tro dem, vel og merke), da verken Ap eller Sp vil danne regjering med MDG og/eller Rødt. Sistnevnte vil heller ikke være i regjering. En Ap/Sp/SV-regjering gir 89 representanter, som er en flertallsregjering (over 84). Merk også at Sp har over dobbelt så mange representanter som SV, 28 mot 13.
Det er bare én hake ved SV. De er ikke kjent for å gi seg. Mens Ap kommer til å strekke seg lengre enn langt, slik som Høyre, for å sikre seg makt, kommer etter all sannsynlighet den høyeste politiske prisen til å betales av Sp. Bare at Sp er i sonderinger med SV tilstede, skaper problemer.
– Hvis Vedum har ment at døra skulle være på gløtt til SV, så er det kommunisert for dårlig til våre velgere, sier Sp-ordfører Dan-Håvard Johnsen til Nettavisen.
Johnsen tror at Sp vil tape mange velgere på å gå i regjering med SV, samtidig som det bare er en vinner: Ap.
Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum mener det er et løftebrudd fra Vedum om han tar Sp inn i en regjering med SV. Det mener de rødgrønne kommentatorene Hege Ulstein (Dagsavisen) og Anne Ekornholmen (Nationen) ikke – antakelig fordi de lengter etter en rødgrønn flertallsregjering.
Mens Vedum grubler, så kan det være at svaret kommer fra en helt annen kant.
Vinneroppskrift
Det er sikkert forlokkende å sitte i en regjering, og i alle fall i en flertallsregjering. Men hvor lurt det er for de mindre partiene, er en helt annen sak. I alle fall har de siste tiårenes koalisjonsregjeringer vist at det ikke er en vinneroppskrift for partiene.
Rødt har åpenbart skjønt at det kan være en smart taktikk å holde seg unna regjering. De har solgt seg inn som et parti som ikke skal i regjering. De skal være en slags «Stortingets vaktbikkje» og presse på for at politikken går i mest mulig sosialistisk, for ikke å si kommunistisk, retning. Med andre ord et slags «ekte opposisjonsparti». Velgerne har åpenbart likt dette budskapet, da Rødt har gått fra én til åtte representanter.
Det bør SV frykte. Går SV inn i en regjering som blir å betrakte som en ny kamelspisingskonkurranse, står Rødt klar til å borre der det gjør mest ondt. Det kan gi mange overganger fra SV til Rødt.
I SV er det grasrota i partiet som skal avgjøre eventuell regjeringsdeltakelse ved en uravstemning blant medlemmene. Den skal ta utgangspunkt i en eventuell regjeringsplattform som et resultat av forhandlingene (med eller uten Sp, får vi anta). Alle som har vært medlem i SV lenger enn én uke før valget, får en stemme og avstemningen skal skje digitalt, skriver Aftenposten. Men hvordan det i praksis skal løses, er uavklart: skal denne eventuelle regjeringsplattformen sendes medlemmene før den er offentliggjort eller skal de aktuelle partiene offentliggjøre dette samtidig?
Så er spørsmålet om SVs medlemmer er like positive til å sitte i regjering som SVs topper. Mange i ledelsen og på Stortinget håper nok på mer makt og posisjoner, som medlemmene selv kan se langt etter. Med andre ord: tenker medlemmene først og fremst på partiets ve og vel?
Om så er kan det ende med en regjering uten SV, som slik sett løser Vedums problem. Men da kan det være for sent for Sp, fordi de allerede hadde inngått en regjeringsplattform der SV var med.
Ifølge VG håper partiene å komme med en avklaring i dag, mens NRK melder om store utfordringer – om Norges største inntektskilde: olje.