At Solberg-regjeringen har fjernet HRS’ 1,8 millioner kroner i årlig statstilskudd for neste år, ble toppnyhet i alle store medier i går kveld, inkludert NRKs TV-nyheter. NRKs artikkel om denne nyheten er den mest delte i sosiale medier siste døgnet.
At den avtroppende regjeringen ikke ser hva de gjør ved å gi vår lille budsjettpost så enormt fokus, er egentlig pussig. For visst ser det påfallende ut å skulle konkurrere om rampelyset for de «beste», «minst syndige» meningene ved å frata HRS statsstøtten før de overlater regjeringskontorene til de rødgrønne. Signalet de sender er ikke bare at innvandrings- og islamkritikk er uhyre viktig å bekjempe. Signalet de sender er at mannen i gata, han som ikke tråkker rundt i de mest urbane, hippe områdene, er verdt å forkaste for selv å føle seg edel. Hvor patetisk er ikke dette kappløpet om å ta æren for å «felle» oss? Hvor patetisk er det ikke å indirekte påstå at folk utenfor Oslos ring 3 har «uverdige» meninger?
Liten tue kan velte stort lass
At denne lille summen gjennom årene har fått så stor oppmerksomhet, er ganske utrolig. Gammelmediene har i rundt 15 år jaktet på bevilgningen vår. Det er ikke utrolig, for HRS har slåss mot de benektende og tilslørende vindmøllene på innvandringsfeltet i alle de 21 årene vi har eksistert. Vi har endog vært den eneste gruppen/organisasjonen på feltet som har talt Kong Salomon midt imot, og som konsekvent har stått opp for de mest sårbare i Norge, som småbarn som blir kjønnslemlestet, barn som giftes bort, barn og unge som sendes ut av Norge for ikke å bli «for norske», ungdom som tvinges inn i transkontinentale ekteskap og vi har synliggjort de enorme kostnadene med den ikke-bærekraftige innvandringen med mer.
Vårt mål har hele tiden vært det gode Norge, et Norge der alles rettssikkerhet ivaretas, der grunnleggende beskyttelse mot tradisjonsbestemte overgrep bekjempes, og der alle som evner det bidrar til fellesskapet.
Man skulle jo tro slike mål var ukontroversielle. Det var de ikke da vi startet opp. Vi måtte eksempelvis kjempe med nebb, klør og kløkt for å få aksept for at transkontinentale arrangerte ekteskap med unge oftest handlet om kriminelle tvangsekteskap – og at de inkluderte seksuelle overgrep. I dag er dette akseptert – takket være vårt intense arbeid gjennom de om lag 10 første årene. Da vi avslørte at barn og unge mot sin vilje ble holdt i foreldrenes opprinnelsesland, var også fornektelsen total. Vi måtte også kjempe med nebb, klør og kløkt for å få på plass en forståelse for at, ja, norskfødte barn kjønnslemlestes. Motstanden fra de andre organisasjonene på feltet var massiv, det samme var den fra både politisk hold og fra de toneangivende mediene.
Så kom gjennombruddet i 2020. Etter sju års arbeid på politiske bakrom for nytt lovverk fikk vi et verdenshistorisk gjennombrudd: Som eneste land i verden har Norge nå nedfelt i straffeloven en plikt for foreldre og nær familie å hindre at barn og unge blir tvangsgiftet eller kjønnslemlestet.
Det var en av de mest gledelige dagene i vårt årtier lange arbeid.
Frihetskamp
HRS’ arbeid har vært unikt i europeiske sammenheng. Vi har aldri registrert en organisasjon/stiftelse som har både produsert massivt med dokumentasjon, gjort banebrytende feltarbeid (Pakistan, Gambia, Paris, Marseille, Malmø, London), og samtidig aktivt jobbet opp mot storpolitikken og de gode løsningene.
Vår påstand er at Norge ikke hadde vært så langt fremme på alle disse temaene, det hadde aldri vært laget så mange handlingsplaner og utformet så mange tiltak på ulike nivå, om ikke HRS hadde eksistert.
Men, så gjorde vi det «helt utilgivelige»: Vi tok opp problemene med organisert islam i bevegelser og moskeer. Det var dette som var utålelig for både de toneangivende mediene og politikere flest. Rett og slett fordi de ikke aner hvordan de skal håndtere dette førmoderne uhyret som dobler seg i antall moskémedlemmer hvert tiende år. Det er her kampen til mediene og politikerne har utfoldet seg de siste årene. Lukk munnen på HRS!
Vi kommer aldri til å lukke munnen. Vi vet vi igjen er på den riktige veien hva gjelder å grave frem alvorlige problemer for et fritt demokrati som Norge, problemer som endog med rundhåndet statlig støtte – godt over 200 millioner kroner i året – har fått etablere seg med dype røtter i Norge. Det pågår rett og slett en frihetskamp på norsk jord, en kamp de mørke kreftene leder an i, for de røres knapt ved.
Hva nå?
Ja, vi er klar over at samtidshistorisk er Norges indrefilet spist opp. Indrefileten var fra 1970-2000-tallet. Vi får aldri denne tidsepoken tilbake. Den førte politikken har sørget for det, for den har påført Norges frihet og velferd ubotelige skader i tiårene som ligger foran oss.
Det betyr ikke at man skal trekke inn årene. Tvert om. Man skal kjempe – hver dag – for å løse åpenbare problemer, og for å begrense ytterligere skader.
Mange vil være med oss i HRS i det videre arbeidet for det gode Norge. Dere spør på e-poster, SMS og i Facebook-meldinger om hva vi vil trenge i årene som ligger foran oss for å kunne fortsette arbeidet.
Det har vært spekulert i fra lite vennlige hold at HRS har rike onkler som sponser oss. Det har vi ikke, uten at vi av den grunn på noen måte forakter rikinger. Tvert om, mange av dem er store bidragsytere til Norge. Vi er imidlertid mest opptatt av folk flest – og folkemakt. Vi kan nå bli en «ekte» frivillig organisasjon, hvis folket vil. Tiden da politikere lover og lyver, øser ut penger til venstreorientert og innvandringsliberale organisasjoner og ditto medier uten at folkets røst slipper til, bør være slutt. Vi kan sammen gjøre en forskjell.
Vi er så heldige at vi har mange ordinære borgere som jevnlig sender oss økonomisk støtte og oppmuntring. Det er her løsningen ligger for oss i tiden som kommer: Jo flere som særlig benytter faste banktrekk eller faste PayPal-overføringerer er det som vil gi oss forutsigbarhet, selv om vi også er glad for Vipps. Du kan lese mer om hvordan støtte HRS’ arbeid økonomisk her.
Det er vanskelig å gi noen eksakt sum for hva det vil koste å drifte HRS videre. Vi ligger i dag på et budsjett på ca. 3,6 millioner kroner årlig, hvorav omtrent halvparten kommer fra private givere. Spørsmålet er jo også hva HRS skal bli. Skal vi fortsette som i dag eller skal vi søke å utvide virksomheten, eventuelt må vi innskrenke?
God start
HRS skal også legge en mer konkret plan for den nye tiden som kommer. Vi har et bokprosjekt på gang (utgivelse av bok om den verdenskjente danske tegneren, Kurt Westergaard, og hans gallerist, Erik Guldager), og vi får også de siste 100 trykkene av FREE SPEECH fra Guldager i gave, et kunststykke som er ansett som nesten like viktig som Westergaards Muhammedtegning.
I tillegg – før jul – skal vi sammen med Guldager tilby 40 unike og nummererte bilder, profesjonelt innrammet, av Kurt Westergaard der det er pixlet inn nesten 5.000 Muhammedtegninger.
Dette anser vi er en meget god start på det nye HRS-livet.
Vi setter stor pris på alle dere som vil være med på ferden videre, både som lesere, støttespillere og bidragsytere. Støtten er både helt uvurderlig og avgjørende for oss. Og dess større støtte, jo viktigere signal ut i det offentlige rom om at vi sammen kan bli en folkeaksjon for vårt kjære Norge. Vi kan snu det negative som skjedde i går til noe positivt.
Fordi Norge fortjener det.