Høyreleder og statsminister Erna Solberg har åpenbart sendt sine fotsoldater ut i den innvandringspolitiske krigen. Med bare måneder igjen til stortingsvalget har de – med stjålne blikk til den danske regjeringen? – innsett at de ikke kan være dønn usynlig i innvandringspolitikken for å fortjene velgernes stemme.
Nå går Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ut på slagmarken med påstanden om at dagens innvandringssystem ikke er bærekraftig på lang sikt.
Det er så knapt tror det man hører. Dette er altså det Høyre som ikke klarer å si ett godt ord offentlig om HRS, som i over 20 år på inn- og utpust har prøvd å få partiene til å innse hva som er en bærekraftig innvandringspolitikk, nei, tvert om har representanter i Høyre tatt til ordet for å fjerne statsstøtten vi har. Dem om dét.
Men hvor troverdig Høyres innvandringspolitiske utspill er, gitt at de ikke lenger kan gjemme seg i skjørtekanten til Fremskrittspartiet, bør Høyre bevise – og det i valgkampen.
Nærområdene
Høyres utspill kommer i Nettavisen der de «varsler» en strengere asyl- og flyktningpolitikk – og «advarer» mot en rødgrønn regjering. I tillegg «peker de nese mot KrF», som vi må anta er journalistenes tolkning.
Røe Isaksen og Asheim sier de vil gjøre både asylpolitikken og systemet for kvoteflyktninger mer «bærekraftig» for Norge. «Færre skal inn til Norge, flere skal få hjelp i nærområdene.» Lyder det kjent? Antakelig for de fleste av oss som følger med på dette politikkområdet, og vi husker da også hvordan dette ble mottatt da FrP lanserte det som sin politikk i 2013: med hån og avvisning.
To stortingsvalg etterpå og inn i det tredje, tok det før Høyre våknet. Nå i vår har visstnok Høyre «vedtatt sin strengeste innvandringspolitikk noensinne».
Nye formuleringer i partiets program er at innvandringen i hovedsak skjer gjennom kvoteflyktninger – som man vil redusere inntaket av – mens asylsøkere som har vært innom andre land skal sendes tilbake til disse tredjelandene, dersom de er trygge.
Partiet vil også utrede et system hvor man sender asylsøkere med reelle behov for beskyttelse til trygge tredjeland, på norsk regning.
Du verden, du verden, for nå gjelder hjelp i nærområdene også for Høyre.
Altfor mange kostbare asylsøkere
Ikke nok med det, men Høyre har også innsett at dagens asylsystem tiltrekker seg altfor mange asylsøkere.
– Tiden er i ferd med å løpe fra hele asylsystemet. Asylsystemet var aldri ment til å håndtere stor innvandring over tid. Det var ment for å gi politisk forfulgte opphold i trygge land, sier Røe Isaksen.
Tiden er i ferd… Man kan undres: hvor mange vekkerklokker har Høyrerepresentanter på sitt nattbord for å komme seg opp om morgenen? Tiden er overmoden, Høyre, vi er på overtid, om du vil, og det uten overtidsbetaling. Tvert imot, skatteyterne betaler svindyrt for dagens asylsystem.
– Du får enormt mye mer igjen for å bruke pengene på andre steder. Bare 3000 kvoteflyktninger koster cirka 50 milliarder kroner. Og de aller fleste som er på flukt i verden bor i flyktningeleirer, hvor det til enhver tid er stort behov for alt fra medisinsk hjelp, mat og den slags.
– Til slutt må vi spørre oss hvor mange kan vi hjelpe for de pengene vi bevilger. Dette er ikke en sparepost for Høyre, men spørsmålet er hvordan hjelpe flest mulig og ha en bærekraftig innvandring til Norge, legger Asheim til.
Kanskje Høyre, som tross alt er ledende i dagens regjering, skulle løftet en finger for å komme med et mer konkret tall for hva innvandringen faktisk årlig koster Norge? Et anslag på 200-250 milliarder kroner årlig er neppe så urealistisk (også forklart her). Det kunne jo Høyre (eventuelt) prøve å motbevise?
Også færre kvoteflyktninger
Ikke bare vil Høyre ha slutt på at asylsøkere, typisk unge menn uten beskyttelsesbehov, reiser halve jorda rundt ved hjelp av menneskesmuglere og krysser landegrense etter landegrense i Europa på jakt etter ønsket land, de vil også generelt ha færre kvoteflyktninger. Til KrF-gloriens store fortvilelse, som tror at antall til Norge viser en slags humanitetsterskel. For KrF vil ha 5.000 kvoteflyktninger i året. Høyre vil ikke engang ha de 3.000 som per se er regelen.
– Det å fortsette å ta inn 3000 kvoteflyktninger i året er krevende. Det er mulig, men det er krevende, fordi det er store kostnader som kunne gått til å hjelpe mange flere i andre deler av verden. For det er ingen tvil om at vi skal hjelpe mennesker på flukt fremover, sier Asheim til Nettavisen, og fortsetter:
– Vi strammer også til på dette med familiegjenforeninger. Både hvor mye du må ha i inntekt for å ta inn familiemedlemmer, fordi du må kunne forsørge dem. Så det er fortsatt behov for å stramme til på noen områder.
Du verden, du verden, her har visst noen i Høyre skjønt at de rosa pillene de vanligvis går på, må skiftes ut med de blå.
– Uansett hvor man står politisk, så må man se to ting: Norge er et land det er vanskelig å integreres i. På grunn av vårt høykompetente arbeidsliv med høye lønninger er det vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Det andre er at dagens system har ført til at den eneste måten å komme seg vekk fra en alvorlig situasjon er å sette seg i en båt over Middelhavet og gå gjennom hele Europa, fastslår Asheim.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) ligger antakelig under dyna i dag. For da han la frem perspektivmeldingen – i februar i år – hadde pipen en helt annen lyd. Da skulle Norge tjene (!) på å øke nettoinnvandringen. Alderspensjonistene var derimot et økonomisk «problem».
Norge er hovedproblemet
KrF mener (selvsagt) at Høyre bommer når de vil satse på nærområdene heller enn å hente flest mulig til Norge. Men argumentet til parlamentarisk leder i KrF, Hans Fredrik Grøvan, er oppsiktsvekkende:
– Her mener jeg Høyre bommer. For om det er slik at vi har et samfunn som er blitt så kunnskapsbasert og så høykompetent at vi ikke kan integrere mennesker i det, da mener jeg det er det som er hovedproblemet her. Da må vi arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, heller enn å gå bort fra det internasjonale og solidariske ansvaret vi har overfor mennesker på flukt.
Det kan være at KrF (hjelp, de sitter i regjering!) slapp katta ut av sekken her. De er altså villig til å sette Norge tilbake til et føydalsamfunn for å tilfredsstille eget ønske om flest mulig fra Afrika og Midtøsten hit.
Det verste er jo at det er akkurat dét vi er i ferd med å gjøre. For å få visse innvandrergrupper ut i jobb må vi skape arbeidsplasser vi egentlig ikke trenger, som igjen sender produktiviteten nedover og nedover.
Gørvan klarer heller ikke å forholde seg til kostnader. KrF tror fullt og helt på at alle kvoteflyktninger er de mest sårbare i verden (tips: mulla Krekar) og at de ikke kan hjelpes i nærområdene. Men hvorfor de ikke kan få hjelp, også fra Norge, i nærområder der de typisk behersker språk og kultur, nei, det får vi heller ingen svar på fra KrF. Hvis KrF lurer på hvorfor de knapt klarer å holde seg unna sperregrensen, kan partiets innvandringspolitikk være et godt sted å starte granskningen.
– Oppriktig bekymret
Det kan være at Høyre ikke bekymrer seg så mye for bittelille KrF, som de kanskje har rimelig kontroll over, men de er «oppriktig bekymret» for at Ap-leder Støre og Sp-leder Vedum skal lytte til innvandringsliberale SV, MDG og Rødt.
– På Støre og Vedum høres det iblant ut som de regner ut de mandatene de trenger for å få flertall. Hvis det blir en ny regjering så er jeg helt sikker på at de blir presset på en mer liberal innvandringspolitikk, sier Asheim til Nettavisen, og legger til:
– Og da får du mer uforutsigbarhet, og vi er opptatt av dette med forutsigbarhet over tid.
Røe Isaksen minner om Støres (neppe) stolteste øyeblikk:
– Jeg mener vi skal si klart ifra på dette landsmøtet at Norge skal ta imot til sammen 10.000 syriske flyktninger. 5000 i år og 5000 neste år, sa Støre til stående applaus på landsmøtet.
Det tror Røe Isaksen handler om vingling eller dårlig dømmekraft hos Støre.
– Han sa ikke dette basert på noe nærmere tanke annet enn at det var det de mente var riktig, fordi den krisen var det store spørsmålet. Etterpå har de forsøkt å stramme inn igjen, men det vitner om en vingling hvor man ikke har noen fast kurs, eller at man ikke evner å tenke langsiktig.
Med respekt å melde: «alle» innen politikken skjønner at Støre gjorde dette mest for å plage regjeringen. Da ordene falt satt FrP i regjering, og selvsagt visste Støre at å presse på for flere flyktninger ville svi innad i regjeringen. Og da var det jo «lenge» til valget. Når vi nå nærmer oss har selvsagt applausen stilnet. Det viser derfor mest hvor råtten det politiske spillet har blitt.
«Naturlig videreutvikling»
Utvilsomt dilter Høyre sakte men sikkert etter FrP. Partiet skjuler heller ikke at de innstramninger som er kommet i deres regjeringsperioder, er FrPs fortjeneste.
Røe Isaksen forklarer at asylpolitikken har blitt strammet inn mye de siste åtte årene. Dette skjedde særlig da Frp satt i regjering. ( … )
– Høyre har stått fullt og helt bak alle innstramningene som har kommet i denne perioden, sier Røe Isaksen.
– Det vi gjør nå er en naturlig videreutvikling for å se på hvordan å forbedre systemet.
Naturlig videreutvikling, det hadde vært spennende å vite hvem som kom på at dette var en genial forklaring på denne snuoperasjonen. På spørsmål om hvor Høyre ligger i innvandringspolitikken i Skandinavia er svaret:
– Det er fristende å si Danmark for fem år siden, sier Røe Isaksen og trekker på smilebåndet mens Asheim ler.
Bom igjen! Høyre ligger ganske nøyaktig 19 år etter Danmark! Siden HRS er rimelig lei av å drive voksenopplæring av faktaresistente politikere, så kan de sjekke dette selv. Men det spørs hva de vil finne ut, for de har enda ikke skjønt danskenes retur av syrere:
– Rent personlig mener jeg at Danmark går for langt på noen områder. Vi skal for eksempel ikke å sende syrere som har slåss mot Assad-regimet tilbake til Syria. Men la oss nøye oss med å si at dette er Høyres politikk, avslutter Røe Isaksen.
Danmark sender ikke syrere som har slåss mot Assad-regimet tilbake. Det tror Høyre fordi de syrere som har fått trukket tilbake oppholdstillatelsen i Danmark, var raske med å springe til mediene (som tok dem hjertelig imot) for å fortelle at de (nå) er helt imot Assad-regimet – og siden det er sagt høyt og publisert i media, så må de likevel få opphold krever de. Det har til og med en dansk asyladvokat innrømmet.
Ja, dette er utvilsomt «Høyres politikk»: Mye ord, lite handling. Og for all del: fjern dem som har sagt nøyaktig det samme i de siste tiår. Det er nemlig grusomt pinlig å bli minnet om at den «naturlige videreutviklingen» går usedvanlig tregt i Høyre.
Men uansett: på nasjonens vegne – og reelle kvoteflyktningers vegne i deres nærområder – tusen takk, Høyre! Stå på! Ikke bukk under når mediene prøver å kaldkvele dere ved å ta fra dere troverdigheten. Vit at dere er på rett vei. Endelig!