I dag diskuterte det danske Folketinget ett av regjeringens prestisjeprosjekter, nemlig opprettelsen av mottakssentre for asylsøkere i et tredjeland. Og den ble vedtatt – til tross for motstand, ikke minst utenfor Folketinget.
Motstand
En av Socialdemokratiets lovnader før de overtok regjeringsstolene i 2019, var en nullvisjon for asylsøkere til Danmark. Planen var at ingen asylsøkere skal oppholde seg i Danmark, men sendes til mottakssentre utenfor Europa mens asylsøknaden er til behandling i Danmark. S-regjeringen har gjort alt den maktet for å realisere ideen, noe vi har omtalt en rekke ganger.
Det kan ikke legges skjul på at det er mange utfordringer knyttet til å etablere slike sentre utenfor Europa. Men til tross for at «alle» er enige om at asylsystemet i Europa må legges om, er det lite drahjelp å hente. For eksempel vender EU-kommisjonen tommelen ned for S-regjeringens forslag samtidig som de innrømmer at dagens asylsystem ikke fungerer. Samtidig skal opposisjonspartiene markere seg i saken, mens regjeringens røde støttepartier er langt mer innvandringsliberale enn sosialdemokratene.
Ifølge flere danske medier, med henvisning til «eksperter», typisk forskere, jurister eller representanter fra diverse NGO-er, vil forslaget innebære at asylsøkerne ikke kan sendes ut av Danmark til et slikt mottakssenter før de aktuelle utlendingsmyndighetene (Udlændingestyrelsen og Flygtningenævnet, hhv vårt UDI og UNE) har gitt sitt klarsignal til en slik utsendelse, og at det kan ta lang tid – ergo forblir asylsøkerne i lang tid – typisk måneder – i Danmark.
Bakgrunnen for denne tankegangen er å finne i Folketingets bemerkning til regjeringens forslag, der de innvandringsliberale (se også høringsinstansene) lener seg tungt på flere av konvensjonene. Disse konvensjonene som stadig noen tror er hugget i stein og som mer og mer fremstår som bremseklosser for å få løst systemer som beviselig ikke fungerer.
Innvandrings- og integreringsminister Mathias Tesfaye (S) avviser for øvrig kritikken og fastholder at det skal kun ta kort tid – noen uker – før asylsøkerne kan sendes til de aktuelle mottakssentrene.
Rwanda
Som HRS tidligere har omtalt, er Rwanda ett av landene hvor S-regjeringen ønsker å etablere slike mottakssentre. Det har fått danske Ekstra Bladet til å besøke landet (ikke på nett).
Avisen har reist til Kiziba-leiren 180 kilometer fra landets hovedstad, Kigali, og stedet beskrives slik:
«På overflaten er der styr på tingene: Veiene er rene, og blomsterbedene i Kigali står på rekke og rad. Men bare her ute, noen få kilometer fra grensen til Kongo, er forholdene ganske annerledes. Teltleiren strekker seg over hele dalen. Den har ligget her siden 1996 og er i dag hjem for cirka 17.000 flyktninger fra nabolandet Kongo. Der er flere kilometer ned til de første teltene i leiren, men allerede her ved FN-skiltene er fremmede nektet inngang etter de blodige demonstrasjoner i 2018.»
I 2018 ble åtte mennesker drept fordi de protesterte over at matrasjonene i leiren ble halvert. Sult er stadig et problem, sier en gammel kongolesisk mann som Ekstra Bladet møter i leiren.
Avisen har også spurt statsråd Tesfaye hvordan han kan føle seg sikker på at et land som Rwanda kan sikre beskyttelse av asylsøkerne (som avisen omtaler som flyktninger) som Danmark kanskje vil sende dit, med henvisning til overnevnte demonstrasjon.
«Vel, jeg må være trygg på at folk som har søkt asyl i Danmark kan være trygge der nede hvis de er en del av et mottak. Utover det forteller den historien fra den leiren bare hvorfor det er viktig at vi hjelper landene som daglig står overfor utfordringer, og sørger for at det ikke er mangel på matrasjoner», svarer Tesfaye.
Det virker også som Ekstra Bladet har «glemt» at leire i Europa heller ikke kan sikre den beskyttelse som de etterlyser at Tesfaye skal stå skolerett for i Kiziba-leiren, for eksempel brannen som ødela Moria-leiren på den greske øya Lesvos samt alle opptøyene og slåsskampene som har vært i Las Raices-leiren på Tenerife, der det også har vært klaget på matmangel.
Ja, prøv å gjør noe med et asylssystem som ikke fungerer og motstand skal du finne. Det kan jo også legges til at da NRK omtalte denne saken på dagens Nyhetsmorgen (P2) så ble det hevdet at S-regjeringen argumenterer med at slike sentre utenfor Europa skal redde liv, da ved å forhindre at migrantene velger det som kan bli dødsruta over Middelhavet. Noe som NRK nesten hånlig bemerket var merkelig, idet forslaget nettopp innebærer at asylsøkere faktisk har kommet seg til Danmark. Vi har fulgt dette forslaget tett og har aldri hørt at den danske regjeringen har argumentert slik, så spørsmålet er kanskje hvem som er «merkelig».
S knakk koden – Sp overser innvandringspolitikken
Som kjent gikk sosialdemokratene i Danmark til valg på en fortsatt restriktiv innvandringspolitikk. De danske sosialdemokratene har knekt koden for hva som er vinneroppskriften på et valg i Europa; en restriktiv innvandringspolitikk. I 2019 var innvandringspolitikken kanskje enda mer sentral enn i dag da asylsøkertallet i Norden per se er lav, men den er fortsatt høy til Europa – og vil etter all sannsynlighet øke betraktelig, så det er bare et tidsspørsmål før problematikken igjen er høyt på agendaen.
I tillegg er det langt mindre politisk betent å diskutere innvandringspolitikk i Danmark, der takhøyden for slike debatter er høy og det er politisk flertall for å verne om Danmark, både økonomisk og kulturelt. De har skjønt at folk flest ikke er globalister eller såkalte «anywheres» (de urbane, de som føler seg hjemme uansett hvor det måtte være – bare helst i en by). De fleste er (positive) nasjonalister og «somewheres» (folk som er knyttet til stedet, kulturen og tradisjonene hvor de har vokst opp).
Mens sosialdemokratene satt i opposisjon tok de en blåkopi av FrP Bærekraftutvalgs forslag i «sjokkrapporten» (2013) om blant annet et nytt asylsystem med mottakssenter og asylsøknadsbehandling utenfor Europa. Socialdemokratiet gjorde det til sin politikk.
Når Socialdemokratiet vant valget, som en av de få sosialdemokratiske regjeringer i Europa, viser det at for et flertall av velgerne har det ingen betydning om politikken med å sette eget lands interesser i førersetet leveres fra et sosialistiske eller borgerlig ståsted.
Samme strategi er for øvrig vinneroppskriften til vårt eget Senterparti, bare med den betydelige forskjellen at Sp ikke bryr seg om innvandringspolitikk. Sps parlamentarisk leder Marit Arnstad avslører i dagens Klassekampen at de vil lære av danskenes distriktspolitikk, men at de ikke kjenner til S-regjeringens innvandringspolitikk. Det er faktisk «godt gjort» av Sp, all den tid S-regjeringen har lagt nesten hele partiets sjel i en innvandringspolitikk for Danmarks beste.