Utvisningsvedtakene i Sverige, nå også knesatt av regjeringen, er oppsiktsvekkende. En slik «masseaksjon» mot islamske ledere som Säpo (svenske PST) har iversatt siste månedne er helt unik i skandinavisk kontekst. Men vedtakene kan faktisk skade Sverige ytterligere dersom det viser seg at vedtakene ikke kan iverstetes. Mer om det senere.
Imamer en sikkerhetstrussel, altså
Vi har gjennom årene skrevet om flere av de nå fengslede voldsforherligende imamene og en skoleleder. Den som har fått mest oppmerksomhet både på rights og av svenske medier i flere år, er irakeren Abo Raad som har bodd 23 år i Sverige. Han ble satt i varetekt i mai i år, det samme ble hans sønn på 34 år, Raad Al-Duhan, tidligere løftet frem som et forbilde for ungdom (sic). Abo Raad anses å være Sveriges ledende voldsforherligende islamist. Han har i flere år vært ledende imam ved den Qatarfinansierte moskeen i Gävle, der det er godt kjent at det er samlet inn penger til terror. Og når journalister setter et kritisk søkelys på moskeen, ja, da kan man regne med bombetrusler og krav om sletting av avisartikler.
Vi omtalte moskeen også i januar i år. Da handlet det om en journalist som også gjorde jobben sin. Han avdekket ekstreme krefter rundt denne moskeen og en tilknyttet skole for barn. Da gikk imam Abo Raad berserk og tvang ham inn i et rom, der imamen og to medløpere truet journalisten på det groveste.
Demonstrasjon da imamer ble satt i varetekt i mai i år. Et bilde, særlig kvinnene til høyre, sier mer enn 1.000 ord. Plakaten til venstre forteller at: «Vi krever likhet for loven.»
I mai gikk Säpo også til aksjon mot imamen i Umeå, Hussein Al-Jibury, som er svoger til Abo Raad. Västerås-imamen Fekri Hamad, palestiner som anses å være Abo Raads høyre hånd, ble også satt bak lås og slå. Det samme gjelder Viktor Gaziev fra Gävle, som tidligere har vært imam i Tsjetjenia, samt Abdel-Nasser el Nadi, tidligere leder av Vetenskapsskolan for barn. Han er egypter og også tett knyttet til Abo Raad. Under el Nadis tid som skoleleder ble minst fire hjemvendte IS-terrorister ansatt ved Vetenskapsskolan i Gøteborg. Ytterligere syv ansatte hadde koblinger til ekstrem-islam. Og skolen mottok 223,7 millioner skattekroner i form av skolepenger fra 2013 til 2019.
Nå er altså alle begjært utvist etter at regjeringen har hatt siste ordet i prosessen. Loven som tas i bruk (LSU, Loven om særskilt utlendingskontroll), benyttes sjelden og handler om trusler mot rikets sikkerhet. Imamer anses altså å være en trussel mot Sveriges sikkerhet. Smak på den. Hva om det var prester som ble ansett som en trussel mot rikets sikkerhet? Sistnevnte er en utenkelig tanke.
De nye svenskene demonstrerer i Stockholm mot utvisninger av «våre imamer».
Ny strategi for å demme ekstremismens vekst
Utvisningene handler om å gi en politisk reaksjon på den ekstreme utviklingen i Sverige de siste få årene. Vi kunne melde i fjor at landet har 2.000 personer på listen over islamske ekstremister, en tidobling fra 200 på få år. Dette kombinert med at Syriakrigen er over og folk returnerer, fikk den kjente terrorforskeren Magnus Ranstorp tidligere i år til å mene at Säpo, har endret strategien. Salafistene uten statsbogerskap, samtlige seks i utvisningssaken, skal tas head on:
– Man kan spørre seg hvorfor dette skjer nå, men jeg tror det har å gjøre med Syria-krigen og at ekstremistmiljøene i Sverige har vokst fra ca. 200 til 2 000 personer. Säpos oppgave er å bremse tilveksten til ekstremistmiljøene, sier Magnus Ranstorp.
I tillegg til å bremse veksten, mener Ranstorp at Säpo vil teste den svenske lovgivningen, og også sette press på andre ledere i ekstreme islamistiske miljø.
Men til tross for Loven om særskilt utlendingskontroll, LSU, som Ranstorp viser til og som ligger til grunn for utvisingsvedtaket, kan annet lovverk blokkere effektuering av utvisningene. Og det er den samme blokkeringen som ligger til grunn for at Norge ikke har utvist Mullah Krekar til Irak, nemlig faren for å bli utsatt for tortur og forfølgelse.
Tårer og trøst i demonstrasjonen i Stockholm.
Det ligger i sakens natur at med de sterke islamistiske bevegelsene internasjonalt, eksempelvis Brorskapet, som Abo Raad har tette kontakter med, burde det i så fall være andre land de kan utvises til i Midtøsten. At svenske myndigheter vurderer dette er meget sannsynlig, det samme at de forhandler med aktuelle lands myndigheter om at de utviste skal unndras rettslig forfølgelse ved retur. For ifølge Sveriges radio jobber regjeringen intenst nå for å unngå at de hindres i å gjennomføre utrransporteringene grunnet internasjonale konvensjoner.
Ikke vårt problem
Situasjonen nå er at de utviste kan settes fri i det svenske samfunnet og slik forsterke trusselnivået. Det blir dessuten krevende for Säpo å holde dem alle under streng kontroll med alle de andre ekstremistene de i tillegg skal holde under oppsyn. Ranstorp tror at «disse radikale miljøene» kommer til å «opponere mot» beslutningen om utvisning, miljøene vil ta tilbake de utviste med åpen armer og behandle dem som «helter». Og de utviste vil fortsette virksomheten med å kjempe mot det svenske demokratiet og for å islamisere Sverige for de har ingenting å tape på det nå, sier Ranstorp.
Alt i alt er det Sverige som ligger an til å tape – igjen. Det burde ikke være Sveriges eller Norges problem at disse personene trues i hjemlandene. De utviste er en trussel mot Sverige, og det er det som er vårt problem. Og det kan ikke fortsette slik. Da kveles til slutt vår tilkjempede frihet.