Til tross for at det er innført et offentlig tildekningsforbud i det offentlige rom i Danmark, så er det åpenbart at en del muslimer nekter å forholde seg.
Forlot med uforrettet sak
To lærere ved Grønvangskolen i Vejen kommune i Danmark hadde sammen med en foreldre avtalt et møte med to muslimske kvinner. Kvinnene skulle møte elevene på skolen.
Skolens rektor, Claus Holm, var ikke informert om dette møtet, men møtte tilfeldigvis kvinnene da de ankom skolen. Den ene hadde hijab og den andre heldekkende nikab. Han stoppet dem, og forklarte at det ikke lot seg gjøre å møte elevene med nikab. Begrunnelsen var nettopp tildekningsforbudet som trådte i kraft i Danmark august 2018.
«De var veldig hyggelig å snakke med, men de insisterte på å møte elevene uten å fjerne maskeringen. Jeg forklarte at vi er en offentlig virksomhet, at vi er en åpen skole og gjerne vil debattere alle mulige temaer, men at vi ikke kan medvirke til å bryte landets lover. Det endte med at kvinnene gikk uten å møte elevene,» forteller rektor Holm til lokalavisen JydskeVestkysten.
Uniformens ideologi
Historien sier ingenting om hvorfor de muslimske kvinnene i henholdsvis hijab og nikab skulle møte elevene, men det er vel med stor sannsynlighet (nok) et forsøk på å normalisere tildekking av kvinner – slik som vi husker foreningen !les og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) sto i bresjen for da de sponset og sendte nikabkledde Aisha Kausar rundt om på norske skoler. Den gang het det:
– Vi sender Aisha Kausar ut i forlengelse av en tekst som i sterk grad handler om å gå i møte med fordommer. Vi i !les synes det er er veldig verdifullt at en jente i niqab kan stå foran skoleklasser og ta i mot spørsmål, sier Kristine Isaksen i !les. Foreningen !les har i forbindelse med Rein tekst-aksjonen samarbeidet med NFF om å sende forfattere ut i skolen, blant annet Aisha Shezadi Kausar, som har skrevet teksten «Du, jeg og niqab», som først sto på trykk i «Utilslørt. Muslimske råtekster». Nå står den i tekstsamlingen «Rein tekst 2011/2012» som sendes ut til skoler over hele landet for å øke leselysten blant norske ungdommer.
Men tro ikke at kritikk, ikke minst fra HRS (f.eks. «Oss med fobier»), gjorde noe inntrykk, om det så ble argumentert med kvinneundertrykking, antidemokratiske verdier eller religionspolitisk ekstremisme. Selv da jenter og kvinner i nikab begynte å la seg verve til hellig krig i IS , var det like fjernt for mange at nikab er en uniform med et budskap. Men så begynte IS’ grusomheter å tikke inn.
Vit hva du ser
Så vet vi også hva som skjedde med nettopp Aisha Kausar. Hun gjorde helt klart sin ideologi da hun knyttet seg til IS i Syria. Men nå er hun en av dem som sitter i en leir og vil «hjem» igjen. Dog angrer hun ikke på sin IS-støtte, tvert om er hun oppfattet som en fortsatt «entusiastisk støttespiller for IS». Så «hjem» for henne er antakelig et trygt sted hvor andre kan brødfø henne og barnet – mens hun selv fortsetter å spre sin ideologi.
I Norge har vi ikke kommet lengre enn at det er innført et forbud mot ansiktstildekking i undervisningssituasjoner, gjeldende for alle elever, studenter og ansatte i private og offentlige barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Forbudet gjelder også skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel skoleturer, ekspedisjoner, arrangement o.l.
Grunnen til at et slikt forbudet ikke er gjort gjeldende i det offentlige rom, er argumentasjonen som er lagt til grunn. Det er «åpenhet», «å sikre kommunikasjon» og «godt læringsmiljø». Man skjønner rett og slett ikke hva en ser, eller våre folkevalgte tør ikke ta tak i ideologien. For har ikke det offentlige rom, hvor vi alle er og har samme rettigheter og plikter, ikke krav på åpenhet, å sikre kommunikasjonen og et godt miljø?
Dialog og demokrati
Det hører med til historien at grunnen til at lokalavisen JydskeVestkysten kjente til rektorens avvisning, var et tips fra en «borger». Denne borgeren – som insisterte på å være anonym «av hensyn til barnet» – sendte følgende til avisen:
«Uansett holdning til tildekning, er det min mening at dialog er den eneste veien å gå. Skolens reaksjon er svært problematisk i et demokratisk lys». Videre påpekes det at selv om den unge kvinnen i nikab overtrådte maskeringsforbudet, «var det ingen andre som gjorde noe galt.»
Slik saken fremstår har da heller ikke rektoren hevdet det, han tillot endog de muslimske kvinnen å møte elevene under forutsetning å vise ansikt. Det avviste nikab-kvinnen. Da er det mer interessant at den «anonyme borgeren» viser til at rektorens reaksjon er problematisk i et demokratisk lys. Og svaret er «dialog», uansett lover og regler? Eller kanskje denne borgeren mener at islamske lover må gå foran landets lover i et demokrati?
Det sentrale spørsmålet er vel heller hva disse muslimske kvinnene i det hele tatt hadde på skolen å gjøre. Hva skulle det være «dialog» om?