HRS har fått en rekke henvendelser angående en spørreundersøkelse fra NTNU. Reaksjonene er først og fremst knyttet til at 1) NRK har utgitt kontaktinformasjon til NTNU i forbindelse med at de samme har klaget på programmet «Faten tar valget», og 2) Undersøkelsen i seg selv oppfattes som tendensiøs.
«Faten tar valget» (for Stortingsvalget 2017) vekket betydelig engasjement, og det før første program var sendt. Dette var da også en av NRKs hovedinnvendinger. Selv under Kringkastingsrådet behandling av de rekordmange klagene, fortsatte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen med dette poenget, fordi det etter hans syn viste «forutinntatthet» hos publikum. NRKs publikum var altså tilnærmet rasister fordi de ikke likte at Faten bruker hijab, var Eriksens banale budskap, og derfor skapte klagerne «hat».
NRK klarte med andre ord ikke å ta innover seg at det ikke handlet om å like eller mislike programserien «Faten tar valget», og det hadde ingenting med personen Faten å gjøre. Det handlet om hvordan programkonseptet ble presentert for offentligheten og hvordan det ble rigget til debatt før ett eneste program var sendt – der nettopp kringkastingssjefen var pådriveren for denne debatten – med samme kringkastingssjefen som sannhetsvitne. Eriksen hevdet nemlig at klagene var hatefulle, ja, mange så hatefulle at de ikke egnet seg i offentligheten. Men det viste seg at kun 19 av klagene kunne karakteriseres som «hatefulle». Et overveldende flertall av klagene handlet om kritikk av NRKs forskjellsbehandling av kors og hijab, deretter mange klager på hijab som et kvinneundertrykkende symbol, samt kritikk av NRKs dekning og kringkastingssjefens rolle (før programmene var sendt).
Kontaktinformasjon
I eposten som er sendt fra NTNU heter det (vår utheving):
Vi er en gruppe studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som høsten 2017 behandlet tilbakemeldingene til programmet «Faten tar valget» på NRK. Nå ønsker vi å finne ut mer om hvorfor denne saken engasjerte så mange, og vil derfor invitere deg til å svare på vår spørreundersøkelse.
Det tar ca. 5 minutter å svare på spørsmålene, og vi setter stor pris på akkurat din tilbakemelding.
Her er lenken til spørreskjemaet: NRK – «Faten tar valget» (lenken fungerer ikke når skjemaet allerede er besvart, vår anm.)
På forhånd takk!
Vi kontaktet kontaktperson ved NTNU på telefon, der vi var ute etter hva som menes med at studenter ved NTNU «behandlet tilbakemeldingene», men da vi oppnådde kontakt hadde vi allerede fått svar på spørsmålet. For det lyder mer enn underlig at klager (eller «tilbakemeldinger» som undersøkelsen konsekvent omtaler det som) til Kringkastingsrådet, behandles av en studentgruppe ved NTNU. Vi henvendte oss derfor til rådssekretær Erik Skarrud i Kringkastingsrådet. Han kunne fortelle at NTNU-studentene ikke hadde behandlet noen klager, men da det kom inn i underkant av 6.000 klager var Kringkastingsrådet nødt til å hyre inn hjelp for kategorisering av klagene.
Men så kommer det som kanskje er mer overraskende: Når du kontakter Kringkastingsrådet for ris eller ros til statskanalen NRK, så er dette offentlig informasjon.
På kontaktskjemaet til Kringkastingsrådet på internett er følgende poengtert:
NB! Kringkastingsrådet og NRK er omfattet av Offentleglova. Det betyr at din klage kan bli gjenstand for krav om innsyn fra media, forskere m fl. Ved å sende din henvendelse gir du samtidig samtykke i innsyn. Du kan også trekke henvendelsen etter å ha sendt den inn. Det gjør du ved å sende en epost til rådssekretær Erik Skarrud.
Med andre har man gitt samtykke til innsyn, og på vårt spørsmål om dette også gjelder kontaktinformasjon som epostadresse er svaret kontant ja.
I offentlighetsloven kan § 3 (hovedregel) være styrende. Her heter det: «Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.» I loven finnes en del unntak, som for eksempel «fødselsnummer og nummer med tilsvarende funksjon» (§ 26, siste ledd), men vi kan ikke se at noen av unntakene vil omfatte klager til Kringkastingsrådet.
Spørsmålet i så måte må være om kontaktinformasjon, som epostadresse, faktisk er tiltenkt å falle inn under disse bestemmelsene.
Undersøkelsen
Den 19 siders undersøkelsen starter med hva som er formålet med undersøkelsen, der det heter at «å lære mer om motivasjonen og grunnlaget for tilbakemeldingene som kom i forbindelse med Faten tar valget på NRK TV høsten 2017, som var unikt i antall og publikumsengasjement». Det fremkommer deretter at de inviterte har sendt en «tilbakemelding på programmet». Så heter det at deltakelse på undersøkelsen er frivillig, og der «alle svar vil bli behandlet konfidensielt». Akkurat sistnevnte har nok en del allerede fått litt dårlig smak i munnen av, gitt at de personlig kontaktes fordi de har vært i kontakt med Kringkastingsrådet. Men er det formålstjenlig for Kringkastingsrådet og NRKs publikum? Kan konsekvensen bli at færre gir sine tilbakemeldinger?
Undersøkelsen fra NTNU prøver å finne ut av hvem klageren er. For svært mange av spørsmålene handler særdeles lite om hva som engasjerte med «Faten tar valget», men om «hvem» de er. De vil vite:
- kjønn (du kan til og med velge «annen oppfatning av kjønn»)
- alder
- landsdel du er bosatt i (evt. bor ikke i Norge)
- høyeste fullførte utdanning
- om du bor i storby, forstad, mindre by etc.
- bosituasjon (ektefelle, barn, kun barn, foreldre etc)
- årsinntekt
- om du tilhører noen trosretning (og eventuelt hvilken)
- hva som er din hovedaktivitet (inntektsgivende arbeid, arbeidssøker, trygdet, under utdanning etc.)
- hvilket politisk parti som står deg nærmest
- hvor mange innvandrere det bor i ditt nabolag
Så vil de vite om klageren faktisk så programmet og hvor informasjonen om programmet kom fra. Men her er det interessante at spørsmålene viser at heller ikke NTNU-studentene forstår hva som ligger i at flesteparten av klagene kom inn før programserien var sendt – og dermed ikke hadde noe med selve programmene eller Faten å gjøre i seg selv.
- sendte du tilbakemelding? (Et merkelig spørsmål, for hvor har de ellers epostadressen fra?)
- så du programmet?
- hvor fikk du høre om programmet? (Listen er lang, og inneholder blant annet rights.no)
- om du har snakket med andre om programmet?
Så kommer spørsmålet om klagerens hovedankepunkt, men svaralternativene åpner ikke for at klageren med egne ord kan gi uttrykk for eget standpunkt.
Hvilken av disse påstandene stemmer best overens med din tilbakemelding til NRK?
- Jeg mener at hvis et nyhetsanker ikke får bruke kors, burde heller ikke andre religiøse plagg tillates i NRK.
- Jeg synes NRK er en venstrevridd kanal.
- Jeg synes hijab er et undertrykkende plagg og vil ikke det på TV.
- Jeg synes hijab er et religiøst symbol som kan føre til islamisering.
- Jeg ble provosert da jeg fikk høre om programmet og sendte derfor inn en klage, men har ingen spesifikk mening om programmet.
- Jeg synes det er bra at NRK har en programleder med hijab.
Påstandene over er vanskelig å forholde seg til. For eksempel om et nyhetsanker ikke får bruke kors så trenger ikke det ekskluderende «alle andre», det avhenger av vedkommendes rolle i NRK. Og hva har «venstrevridd kanal» her å gjøre? Det utelukker for øvrig heller ikke noen av de øvrige påstandene. Hva så med «ble provosert» (nest siste kulepunkt) – av hva?
Tillit på skala
Så skal klageren krysse av for hvor engasjert en var/er i saken på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 7 (svært engasjert). Deretter ønsker NTNU å vite i hvilken grad respondenten bruker tilbud fra henholdsvis NRK og TV 2, og hva som er ens foretrukne nyhetskilder (her oppgis noen av de etablerte medier, lokalmedier, Internett, Twitter, Facebook samt «annet» som kan spesifiseres). Aktivitet på nettdebatter og sosiale medier er også av interesse. Så vil NTNU vite ens tillit til NRK (fra ingen til svært stor tillit på en skala fra 1 til 7).
Deretter bærer det en svipptur tilbake til «Faten tar valget», og noen av de «forklaringer» som kom fra NRK:
Etter tilbakemeldingene kom etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, med følgende forklaring:
«Det er forskjell på et program hvor hovedpersonen subjektivt representerer seg selv, og en nyhetssending. Hun har en helt annen rolle enn det en nyhetsoppleser har. Som nyhetsprogramledere representerer de ikke seg selv – de representerer NRKs nyhetsformidling, og den skal fremstå uavhengig og upåvirket av andre interesser. Faten har en helt annen rolle. Serien handler bare om hennes personlige oppfatninger og hun representerer kun seg selv som velger.»
Kalbakk sa også at NRK aldri har hatt noe generelt forbud mot at journalister og programledere har på seg religiøse symboler.
Så blir klager spurt om en kjente til denne forklaringen, og om den endret ens syn på saken.
Det var det. Hva tror du dette forteller om «motivasjonen og grunnlaget for tilbakemeldingen»?
Reaksjoner
Flere av dem som har henvendt seg til oss, stiller spørsmål ved hva som egentlig er motivasjonen bak NTNU-undersøkelsen.
Flere reagerer, til dels sterkt, på detaljerte spørsmål om personlige forhold. Spørsmålene oppleves heller ikke som dekkende for formålet, og noen også som ledende. At ingen av spørsmålene omfatter substansen til klagerens eller tilbakemelders reaksjon der de med egne ord kan utdype egne reaksjoner, er en betydelig svakhet når en ønsker å finne grunnlaget for tilbakemeldingen. Ikke minst fordi reaksjonen på «Faten tar valget» kan være knyttet til at man ikke oppfattet Faten som representativ for førstegangsvelgere, ei heller for den «gruppen» hun var antatt å representere (nettopp fordi hijabbrukere representerer en gruppe, men ikke nødvendigvis muslimer som gruppe). Noen ser på Faten som en representant for det iranske regimet, relatert til symbolbruken (hijaben). Med en slik «prinsipiell» holdning blir også forklaringen til NRKs etikkredaktør skivebom. Andre kaller NTNU-undersøkelsen for «naiv».
Vi kan anta at NTNU-konklusjonen blir at av dem som klaget på «Faten tar valget», er det mange som har liten tillit til NRK og at de sterkeste kritikerne bekjenner seg til høyresiden i norsk politikk, og de mest kritiske til FrP. De fleste var voksne menn fra middelklassen, som bor sammen med ektefelle og eventuelt enda hjemmeværende barn. De har lav utdanning. Mange kommer fra Midt-Norge og Vestlandet, og er bosatt på et tettsted. De er medlem i den norske kirke eventuelt tilhører ingen religion eller trosretning. Og de bor i et område med relativt få innvandrere. Dermed er det slik det bruker å være, nemlig at vi skal forledes til å tro at globalistene med høy utdannelse i storbyene også er de innvandringsliberale. Men hva dette i det hele tatt har med innvandring å gjøre og beveggrunnene for å klage på «Faten tar valget», se det får NTNU svare på.