Islam

-Vi har tapt for islam, sier statsråd. Hun har helt rett.

-Vi har tapt overfor islam, fordi denne religionens tilhengere tyr til våpen, vold og terror. Derfor er det ingen teater i Europa som våger å sette opp et islamkritisk stykke. Man vet det vil utløse ramaskrik fra de krenkede rekkene, og en dog risikerer man voldelige reaksjoner.

Dette er konklusjonen til kanskje Danmarks modigste statsråd, Inger Støjberg, som har ansvaret for innvandring og integrering. Støjberg formulerer de skarpe utsagnene om islam på bloggen sin hos BT. Tittelen er «En trist sannhet om islam», og er et ramsalt oppgjør med denne religionens så mange hårsåre og voldelige tilbedere.

En liten avstikker før jeg går videre: Støjberg tilhøre partiet Venstre, og viser med dette hvor mange mil Venstre i Danmark står fra Venstre i Norge. Vi glemmer jo ikke Trine Skei Grandes «oppgjør med rasisme og islamofobi» i Aftenposten under tittelen «Stueren rasisme», der hun brunbeiste Christian Tybring-Gjedde og prøvde å renvase islam: «Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke.» 

Støjbergs dystre oppgjør med situasjonen islam har skapt i våre tidligere åpne demokrati i Vest-Europa, kommer i anledningen at Det Ny Teater i København har satt opp musikalen «The book of Mormon». I en scene i musikalen rekkes det en «fuckfinger» mot himmelen mens det sies: «Rekk nå fingeren opp mot Gud og forbann det dumme svinet.» I en annen scene er en skuespiller utkledd som mormoner-profeten Joseph Smith som har sex med «et frø for å bli helbredet».

Dette skaper ikke tumulter blant mormonere i Danmark, og som instruktøren bak oppsetningen, Kasper Holten (tidligere operasjef ved Royal Opera House i London) sier det:

«Hvis man er mormon og ikke har lyst til å se at vi gjør narr av blant annet deres tro, så skal man la være å se stykket. Det står jo enhver fritt (å se det).»

Støjberg konstaterer at dette kan Holten si helt risikofritt. «Prøv som et tankeeksperiment å bytte ut ‘mormon’ med ‘muslim'», sier Støjberg videre, og konstaterer selv følgende:

«Utenkelig i Danmark anno 2018? Ja, dessverre.»

Støjberg lister opp reaksjonene som ville kommet: «Hysteriske protester om krenkelse av muslimers følelser. Demonstrasjoner mot teateret. Hærverk. Dødstrusler mot skuespillere og instruktør. Et slikt stykke ville aldri blitt satt opp.»

Da er Støjberg kommet til hovedkonklusjonen. Vi vitner en verdikapitulasjon:

«Poenget er at vi har tapt. Vi har latt oss skremme av en religionen med fanatikere som har truet oss til taushet. Vi vil engang ikke erkjenne det. Kun de færreste – Jyllands-Posten – har motet til å si hvorfor vi tar særlige hensyn til muslimer.»

Ja, vold virker. Selvsagt gjør vold det.

Nei til Muhammed-karikaturer

Støjberg peker også på Skovgaard Museet som i fjor hadde en utstilling om blasfemisk kunst, og Muhammed-karikaturer ble utelatt (sic!). Forklaringen var at de «ikke passer inn»!  Mønsteret er påtakelig, for er det noe venstreorienterte medier harselerer med, så er det publisering av Muhammed-tegninger. Da er argumentet: vi må ikke tråkke på «religiøse menneskers følelser», sier Støjberg, og etterlyser det åpenbare:

«Men hvor er alle disse mennesker med ‘de riktige holdninger’ nå som det er mormonernes følelser som blir krenket? Hvorfor skriver ikke Politiken en harmdirrende leder om hvor fryktelig det er at noen mennesker blir såret? For slett ikke å snakke om Danmarks anseelse i utlandet etter at det er satt opp et så krenkende teaterstykke opp på et av landets fremste teater?»

Ja, svaret er enkelt, avrunder statsråden. Mormonene griper ikke til våpen og terror når de blir såret. De truer ikke omgivelsene. De brenner ikke ned teatre, de brenner ikke det danske flagget. I Los Angeles reagerte mormonene slik da det samme stykket ble satt opp: stillferdige annonser «for den egentlige mormonerkirken», forteller Støjberg.

Satire mot religion er den samme uansett religion. Den store forskjellen er reaksjonene til dem som føler seg såret, som kaller islam for «fredens religion», og «som faktisk tyr til våpen, vold og terror», avrunder hun.

Ingen Charlie Hebdo

Det er noe sorgtungt over Støjbergs innlegg. Ikke så underlig, for det er jo en tung tid vi lever i, hvis man fremdeles husker friheten vi hadde langt inn på 90-tallet til å ytre oss (nei, jeg har ikke glemt Rushdie-saken, men da stod politikere og medier opp for ytringsfriheten). 7. januar var det tre år siden massakren i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo, Europas kulturelle 9/11. Har noen norske hovedstrømsmedier publisert tegninger som utløste brannattentat og terror mot satiremagasinet etter de forferdelige hendelsene? Ikke som jeg har registrert.

Sistnevnte setter to streker under Støjbergs påstander. Hun har helt rett. Redaksjonene både i Danmark og Norge er livredde islam. 

Her er for øvrig den tegningen fra Charlie Hebdo, og som utløste brannattentat i 2011 mot redaksjonen, som jeg synes er aller mest morsom: Muhammed i redaktørstolen til magasinet, for anledningen omdøpt til Charia Hebdo. «100 piskeslag hvis dere ikke dør av latter!»

Les også Jyllands-Postens ramsalte oppgjør med sharia og ekstremislam.