Politikk

Må det smelle før det handles?

Terrorangrepet på et julemarked i Berlin setter forbundskansler Angela Merkel i en enda vanskeligere situasjon. Hun, og samtlige statsledere, i Europa kan ikke lenger leve i den tro at sikkerhetssituasjonen er den samme som før folkevandringenskrisen. Men det må åpenbart smelle før det handles.

Så ble det «verste» bekreftet: det var en asylsøker som utførte terrorangrepet på Breitscheidplatz i Berlin, der ett av byens julemarkeder arrangeres. Området utenfor Kaiser Wilhelm-kirken var fylt med mennesker, salgsboder og juledekorasjoner. Rundt kl. 20:00 kjørte traileren inn i folkemengden. I passasjersetet satt en død mann, antakelig den opprinnelige trailersjåføren fra Polen. På Breitscheidplatz ligger det igjen 12 døde og 48 sårede, flere alvorlig. Kort tid etter blir en pakistansk mann blir pågrepet, ca. to kilometer fra åstedet. Den raske pågripelsen skal ha skjedd fordi et vitne løp etter gjerningsmannen og varslet politiet. I tidlig morgentimer i dag stormet tyske spesialstyrker en hangar, som nå er asylmottak, på den nedlagte flyplassen Tempelhof. Politiet bekreftet at den pakistanske asylsøkeren bodde på dette mottaket.

Terrortrusler

Mediene ønsket åpenbart at realitetene ikke skulle være asylsøker, flyktning eller terror, og i alle fall ikke islamistisk terror. Blant annet het det i VG et «semitrailer-angrep», at den identifiserte gjerningsmannen var en «kjent småkriminell» – men «ikke som islamistisk terrorist». Det kan være at terrorangrepet ikke hadde noe med vedkommendes antakelig muslimske identitet å gjøre, men mediers hang til å dysse ned slik faktorer gjør det bare mer mistenkelig. Ikke minst fordi de samme mediene er så raske med å rope høyreekstremisme.

For om lag en måned siden advarte det amerikanske utenriksdepartementet sine borgere om at det kunne komme terrorangrep i Europa i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringen. Det er vel å melde at det ikke var noen overraskende advarsel, men det som kanskje er egnet til å overraske er at Europa selv ikke har tatt konsekvensene av den økte terrorfaren som folkevandringen har ført med seg.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det må tydeligvis smelle før en handler. Eller er vi kommet i en tilstand av resignasjon?

Midt i Oslo sentrum, nær Stortinget, går julemarkedet «Jul i vinterland» av stabelen i disse dager. «Vi er selvfølgelig på vakt her også,» sier driftsleder Kenan Novic til Nettavisen, som «ikke tror det kommer til å skje noe.» Det trodde de nok heller ikke i Berlin, men det vitner bare om at tro ikke er et sikkerhetstiltak. Og nettopp etter terrorangrepet i Berlin finner politiet ut at de skal øke sikkerheten i Oslo, melder NRK.

Hva gjør Merkel?

Angela Merkel må bidra til endring av asylinstituttet i Europa

I dag tidlig hevdet innenriksministre og partikollegaer av forbundskansler Angela Merkel (CDU) at Tyskland er i en krigslignende tilstand og krever endringer i asyl- og flyktningpolitikken. Det burde være åpenbart for alle og enhver at dagens system ikke fungerer, noe som først gikk opp for Merkel omtrent ett år etter at hun innførte omtrent fri innvandring til Tyskland. I september i år innrømmet Merkel at hun angret på sin åpne dørs politikk, og at hun gjerne skulle ha «skrudd tiden tilbake».

Den tidligere så populære Merkel har det siste året vært i hardt vær, og personlig ble jeg overrasket da hun takket ja til å stille til gjenvalg neste år. Men hvordan, eller om, hun klarer å gjenvinne folkets tillit etter terrorangrepet i Berlin, er et åpent spørsmål. «Isdronningen» Merkel er kanskje ikke den beste representanten for å snakke trygghet til befolkningen, selv om hun nok er en handlingens dame – hvis hun bare treffer de riktige beslutningene. For å treffe de beslutningene må hun innse realitetene. Folkevandringen handler ikke bare om flyktninger.

Tyske medier har vært forsiktige med å kritisere den mektige Merkel, men etter at hun takket ja til gjenvalg valgte avisen Welt å gjengi kritikk, spesielt fra øst-europeiske land, av Merkel fra utenlandske medier, da under tittelen «Merkel nekter å åpne øynene». Her het det blant annet at Ungarn spottet Merkel for sin flyktningpolitikk, hennes ønske om å vise «hva effektivt fungerende multikulturalisme er» og Merkel fikk skylden for fremveksten av AfD (partiet Alternativ for Tyskland), mens Bulgaria hevdet at Merkel ikke ville innse EU-motstanden som vokser frem. Fra Latvia ble det sitert at CDUs nedgang tilsier at Tyskland ved valget høsten 2017 vil føre til en ny koalisjonsregjering, ikke minst for å demme opp opp AfDs sterke vekst. Fra Danmark ble det rapportert at et EU i krise trengte Merkel – selv om hun «ikke er perfekt». Også fra Polen og Storbritannia het det at Merkel kan representere stabilitet for Europa.

Den stabiliteten er det nok ikke mange som snakker om i dag.

Sikkerhetssituasjonen

Sikkerhetssituasjonen i Tyskland – og Europa for øvrig – må tas opp til revurdering og tiltak iverksettes. Nå er det ingen som tror at vi kan beskytte oss mot all terror, det har vi nok av bevis på, men det som kan gjøres, må gjøres. Dette kan bli litt av en oppgave for den kanskje påtroppende justisminister Per-Willy Amundsen (FrP). Han får neppe tid til å bry seg med de virkelighetsfjerne «støttepartiene» KrF og Venstre som truer med å være «nådeløse» – da det ifølge dem ikke er rom for et eneste feiltrinn. Det sier vel sitt – om KrF og Venstre. Personlig er jeg sjeleglad for at ikke KrF-leder Knut Arild Hareide innehar en slik taburett, for gudene må vite hvor vi da hadde vært da. I august 2015 rådet han nemlig Regjeringen å gjøre som Merkel:

– Merkel tok et europeisk lederansvar ved å stanse Dublin-returer av syrere. Nå vil jeg be den norske regjeringen om å gjøre det samme, sa KrF-lederen til Aftenposten.

Men i dag er de sikkert «sjokkert» alle sammen. Det tror jeg ikke Per-Willy Amundsen er. Det kan love godt.