Innvandring

En sjelden and i journalistdammen

Danmarks statistiks (DST) rapport "Indvandrere i Danmark" stred mot den danske gravejournalisten bak dokumentaren "Moskeerne bag sløret" Martin Kjær Jensens oppfatning om at integrasjonen blir bedre over tid. Han valgte derfor å grave videre.

Danmarks Statistik (DST) utgir hvert år rapporten «Indvandrere i Danmark», og den er nedslående lesning.

Rapporten viser blant annet at unge mannlige innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn fortsatt er kraftig overrepresentert på danske kriminalstatistikker. Det er svært store forskjeller på hvordan ikke-vestlige innvandrere klarer seg i Danmark. DSMens flere asiatiske grupper er mye mindre kriminelle enn etniske dansker, ligger samtlige grupper fra islamske land i øverste halvdel av kriminalindekset. De mest kriminelle har bakgrunn fra Midtøsten og Afrika. Disse gruppenes kriminalitet faller heller ikke, skriver nettsiden Altinget.dk. Danmarks Statistiks kriminalitetsindeks er korrigert for såkalte sosioøknomiske faktorer og alderssammensetning, da det normalt er større kriminalitet i populasjoner med mange unge. Tallene er derfor sammenlignbare.

Forskningssjef i Justisdepartementet Britta Kyvsgaard mener at det skyldes en rekke sosiale og økonomiske forhold. – Innvandrere klarer seg dårligere på skolen og har lavere sysselsettingsgrad, uttalte hun.

hege_banner_rights_special_778x150

Danmarks Statistik har også offentliggjort karakterene til elever med innvandrer- eller etterkommerbakgrunn i grunnskolen i perioden 2009-2013. Tallene viser at det til tross for mange iverksatte tiltak har vært liten forandring i det markante gapet mellom karakterene til etnisk danske elever og innvandrere eller etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn som fremkom i PISA-undersøkelsen i 2000.

– Det er trist at alt som allerede er iverksatt med utdannelse av språkveiledere, opprettelse av språksentre og kurs i interkulturell pedagogikk enda ikke har fått noen effekt, kommenterte professor Niels Egelund ved universitetet i Aarhus, som står for den danske delen av PISA-undersøkelsene.

Martin Kjær Jensen.

Martin Kjær Jensen.

Statistikken viser imidlertid at det er stor forskjell blant elvene med ikke-vestlig bakgrunn etter hvilket land de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam klarer seg bedre enn etnisk danske barn, mens etterkommere av tyrkiske og libanesiske innvandrere klarer seg dårligst. Det siste bekymrer utdanningsforskere fordi disse er barn av de to største innvandrergruppene i Danmark.

Og hva verre er: i rapporten fremkommer det at såkalte 3. generasjons innvandrere – etterkommeres barn – med bakgrunn fra islamske land gjør det like dårlig på skolen som 2. generasjon.

Rapporten står i motstrid til den prisbelønnede danske journalisten Martin Kjær Jensens – som i 2014 utga boken »Min avskjed med islamismen« om tidligere imam Ahmed Akkari og hans erfaringer fra islamistiske miljøer i Danmark – oppfatning om at integrasjonen blir bedre over tid. Eller at «det går seg til», som det heter på Statistisk sentralbyråsk. Derfor gravde han videre. Resultatet ble dokumentaren «Moskeerne bag sløret», som brakte TV-teamet Den Lille Publicistpris i 2016.

»Jeg faldt over rapporten »Indvandrere i Danmark«, som Danmarks Statistik udgiver årligt. Her faldt det mig i øjnene, at efterkommere ikke klarer sig nævneværdigt bedre end forældregenerationen. Faktisk værre på nogle områder. Det stred mod den opfattelse, som jeg – og nok også mange andre – har om, at integrationen bliver bedre over tid.«

Martin Kjær Jensen fortæller, at han ville undgå at tale med eksperter, men i stedet fokusere på de indvandrere i ghettoområderne, som statistikken handler om.

»Jeg kastede mig ud i det og begyndte at tale med dem på gaden. Primært i Gellerup, men også Vollsmose og Tingbjerg. Det var vanvittigt meget op ad bakke, for jeg blev mødt med enorm skepsis som kridhvid journalist.«

Jensen fikk etterhvert bygget opp et tillitsfullt kildenettverk, men det viste seg tilnærmet umulig å få noen til å stå frem under fullt navn. – Ni av ti ganger jeg hadde avtale med noen om at de skulle stå frem med et sitat, ble det avlyst rett før. Det var frustrerende, for det dreide seg om relevante historier om dobbeltliv, vold og en enorm frykt for å trosse de som dikterer hva man kan og ikke kan, forteller han til Berlingske.

Han legger til:

– Det var et miljø preget av en sosial kontroll man slett ikke forstår hvis man ikke har opplevd den. En innvending som gikk om og om igjen var at man ikke kunne være både en god muslim og dansk. En sa direkte «Ingen hvit [person] vet hvordan det er å bo i Gellerup. Her gjelder helt andre regler og dem bryter man ikke».»

Da Jensen kom i kontakt med Ahmed Akkari, ble det tydelig for Jensen hvilket rolle spesielt imamene og deres utlegninger av islam faktisk spiller i disse miljøene. ItemImage.aspxJensen ville forhøre seg om hva det er som er så tiltrekkende med den islamistiske tankegangen, men gradvis ble han klar over at Akkari hadde endret holdninger. I stedet redegjorde han for hvordan islamistiske miljøer oppleves innenfra. Det var fortellinger om utbredt sosialt bedrageri, misbruk av det danske foreningslovverket, fordømmelse av danske verdier, beinhard sosial kontroll gjennom religiøse dogmer og det Akkari utla som imamenes dobbeltspill, skriver Berlingske.

Dette åpnet Jensens øyne for at religion kan brukes på en måte som får negativ betydning for integreringen. Hans daværende oppfatning av imamer som noen som går for integrering fikk seg en seriøs knekk.

Samtalerne førte til en række artikler i BT, der igen bragte Akkari i offentlighedens søgelys, men nu som angrende eks-islamist og nyslået demokrat. Men der var mere stof i historien, og Akkaris historie blev derefter omsat til en bog med Martin Kjær Jensen som pennefører.

»Undervejs i skriveprocessen måtte jeg flere gange spørge, om nu han var sikker på, at han huskede rigtigt. Især i begyndelsen kunne jeg nogle gange være nervøs for, at han overdrev eller tog pis på mig. For det miljø, han beskrev, lød simpelthen for ekstremt. Men han havde en lang række mødereferater og anden dokumentation fra sit tidligere virke, og jeg gjorde i processen alt for at dobbelttjekke hans oplysninger. Men der var intet, Akkari fortalte, som jeg kunne modbevise, tværtimod.«

Etter bokutgivelsen har Jensen fortsatt å undersøke Danmarks islamistiske miljøer, og i år ble dokumentarserien med skjulte opptak fra flere antatt moderate moskeer sendt på TV2.

Det ser dårlig ut for planene om en ny stormoské i Aarhus.

Det ser dårlig ut for planene om en ny stormoské i Aarhus.

Serien vakte oppsikt og i kjølvannet debatterer danske politikere hvordan man kan forhindre utenlandske hatpredikanter å reise inn i landet og om det er mulig å lage lover som gjør ytringer som undergraver demokratiet straffbare. Det politiske flertallet i Danmark vil også gjøre det mulig å frata radikale imamer statsborgerskapet. Planene om oppføring av en stormoskè i Gellerup er likeledes skrinlagt. En nylig undersøkelse viser at annenhver innbygger i Århus nå er motstandere av moskèprosjektet.

Dokumentarserien har også blitt gjenstand for kritikk, blant annet fra radiokanalen Radio24syv, og fordømmelse fra Det islamske trossamfunn med omland. Flere av moskeenes besøkende forsvarer imamenes uttalelser og mener at det er TV2 som driver en slags anti-islamsk propaganda. Tidligere talsmann for Islamisk Trossamfund i Danmark – en organisasjon som samler hele 25.000 mennesker til den årlige Eid-festivalen – Kasem Ahmad, forsvarer f.eks. steining som et sunt og fornuftig familiepolitisk tiltak og mener TV2 kjører en «nazistisk propagandakampanje».

I intervjuet med Berlingske imøtegår Jensen anklagene om sterkt vinklet redigering, utelatelser og ikke minst kritikk av metoden – som jo alltid blir et uendelig viktig forkus for mange hver gang de helst ikke vil diskutere selve problematikken.

Men siden imamene ikke gjør annet enn å preke det som står i koranen, kunne man ikke like gjerne spurt dem med åpent kamera? Nei, mener Jensen. Riktignok stemmer det at mye av det imamene sier er hva som står i koranen og andre islamske tekster, men dokumentaren viser at disse tekstene blir omsatt til praktiske leveanvisninger for muslimer i Danmark i 2016 i forhold til helt konkrete problemstillinger som vold mot kvinner, skilsmisse og lignende. Jensens research i forkant tydet på at dersom en journalist spør en imam om hvordan en voldsrammet kvinne skal reagere, så gir imamen et ganske annet svar enn det han gir en kvinne under en privat samtale.

Mistanken er godt begrunnet. Sveriges Televisions dokumentarprogram «Uppdrag Granskning» fant det samme da de besøkte svenske, angivelig moderate moskèer med skjult kamera i 2012: Det som sies på utsiden er ikke alltid det samme som sies på innsiden av moskeenes eller shariarådenes vegger. Det samme er dokumentert i Storbritannia, blant annet av den nederlandske akademikeren Machteld Zee og organisasjonen One Law For All, samt Channel 4s dokumentar Undercover Mosque.

Også i Norge har imamenes doble budskaper blitt avdekket som følge av skjult kamera i 2000 og 2002, blant annet gjennom opptakene Hege og Jeanette tok sammen og publiserte i Dagbladet.

Til gjengjeld har Jensen fått positiv respons fra folk som lever i de islamske parallellsamfunnene. Flere har gitt uttrykk for at de er glade for at det fremkom en nøktern skildring av hva som foregår i miljøene. – Også fordi mange er redd for at etniske dansker oppfatter alle som bor der som dumme, kriminelle og dovne, fordi de simpelthen ikke forstår den kulturen og sosiale kontrollen som hersker der, sier han til Berlingske:

Efter så lang tids research i disse miljøer, hvad mener du så selv, den typiske etniske dansker ikke forstår?

»Rigtig mange ved ikke, hvor ekstremt stor betydning religionen har i hverdagen i de her miljøer. I den her ortodokse opfattelse har Koranen og hadith (overleveringer om profeten Muhammeds lære, red.) svar på alt. Livet er kort, og derefter ender man enten i Paradis eller Helvede. Særlig forestillingen om helvede er ekstremt nærværende, skræmmende og tydelig på en måde, jeg ikke kender andre steder fra. Derfor bliver livet simpelthen kun en kort eksamen, der skal overstås ved at følge det meget detaljerede regelsæt, som religionen leverer,« siger han.

»Det er afgørende at forstå, at det ikke er ondskab, der får imamerne til at sige ting, som virker fuldstændig vanvittige set fra et ligusterperspektiv. De er faktisk idealister, som gerne vil hjælpe folk ind på det, de opfatter som den rette vej.«