Politikk

De tider hvor noen våget å prøve å gaslighte befolkningen til å tro at innvandring fra det utvidede Midtøsten var den største gave til menneskeheten siden oppdagelsen av penicillin, er – med ytterst få unntak – forbi.

En fredelig morgenmesse på Yom Kippur, jødedommens helligste dag, ble brått avbrutt av et brutalt angrep utenfor Heaton Park-synagogen i nordlige Manchester. Gjerningsmannen kjørte bil rett inn i troende som var på vei inn til bønn, før han gikk løs med kniv på minst en person. To uskyldige liv gikk tapt, tre andre ligger kritisk skadet på sykehus. Situasjonen var preget av panikk og rop om en mulig bombe og bør vekke frykt langt utover britiske grenser. Hvilket potensiale som finnes i våre egne nabolag vet vi ikke, men at jødehatet gløder og Hamas' celler er etablert i Europa er et faktum. 

13-åringer kaster håndgranater og begår drapsforsøk med kniv der en 11-åring blir innbrakt av politiet som vitne. "Slik skal vi ikke ha det i Norge" er den repeterende politiske reaksjonen, uten at de samme tar innover seg at vi har det slik - og verre vil det bli. Det eneste som kanskje bør overraske er hvor fort det går - og hvor konstant bakpå vi er. Nå drypper det likevel inn: Innvandrerbakgrunn har betydning.

Mens vårt hjemlige NRK inviterer Hamas-supporter Mads Gilbert til å uttale seg om hvorvidt Eurovision bør boikottes på grunn av Israel, tikker klokken mot at Hamas må svare på Donald Trumps fredsforslag. For Israel representerer planen en strategisk seier, men for Hamas er den et ultimatum: full avvikling eller utslettelse. Et langt viktigere spørsmål å besvare enn hvorvidt Israels deltaker bør få synge på norske TV-skjermer er spørsmålet om hvorvidt fredsplanen er en realistisk vei ut eller om den markerer opptakten til et endelig oppgjør.

Anders Magnus har gått gjennom en total forvandling, fra naivitet til knallhard realisme. Nå sier han rett ut det vi andre realister har sagt i årevis: - Stans innvandringen fra land der den kriminelle klankulturen står sterkt. Det han ikke sier er at dette betyr kroken på døra for alle land der islam dominerer. Da får vi andre hjelpe han over den siste kneika.

Aftenposten fikk sjansen, men nei, debattredaktør Tornes skrev høflig: «Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne. Hver dag mottar vi 70-100 innlegg som konkurrerer om plass. Med så stor pågang må vi også takke nei til flere gode og interessante innlegg. …» Mon tro hva grunnen kunne være til at avisen «ikke fikk plassert» en kort tekst på 1.100 tegn. Plassproblemer? Eller skulle leserne skånes for temaet? Her får i hvert fall våkne HRS-lesere se hva jeg håpet skulle spres til «vanlige folk» i den avisen som en gang skrøt av å gi «solid bakgrunn for egne meninger»:

Fremskrittspartiets Carl Ivar Hagen har takket av i politikken. Kanskje. Fra og med i dag er han ikke lenger å finne på Stortinget, men så lenge det er liv i den karen vil vi nok få høre hans politiske meninger. Heldigvis, for Norge har mye å takke den forutseende, uredde og standhaftige Carl I. Hagen for.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil ikke senke den kriminelle lavalderen. Hun avviser permanent lukkede dører med henvisning til "barnas beste"-prinsippet, men hun tar ettertrykkelig feil. Lukkede dører er ikke er et straffetiltak, men en omsorgsform som beskytter barnet mot seg selv og farlige miljøer. Det er selve essensen av "barnas beste" - spesielt for granatkastende barn som allerede er rekruttert inn i et miljø som er livsfarlig. 

Den folkekjære artisten Carola har stukket hånden inn i det mange blant "eliten" har laget til et vepsebol. Carola er opprørt over kvinneundertrykkingen i islam. Derfor skal hun få kjenne de hissige vepsestikkene. Carola har nemlig vært så frekk at hun har postet bilder tatt av vestlig kledde muslimske kvinner 50 til 60 år tilbake i tid, og vist dagens påkledning der kvinner i de samme landene er pakket fullstendig inn i shariaklær. Så til det helt utålelige, for Carola spør: "Hva vil skje med Europa om noen få år?" For virkelig å svine til Carola går pressen til en helstøpt muslimsk fundamentalist som gis mikrofonen som sannhetsvitne.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

I opptrappingen av den danske valgkampen har statsminister og sosialdemokraten Mette Frederiksen satt innvandring høyt på dagsorden. Danmarksdemokraterne, partiet som populære Inger Støjberg har etablert, svarer med å legge 45 innstramninger på bordet.

I amerikansk politikk har debatten om angrep på institusjoner som rettsvesenet, akademia og etterretningsorganer, blitt en polariserende frontlinje etter at Donald Trump kom til makten for andre gang. Trumps tilnærming er direkte og synlig, mens Demokratene ofte opererer i skyggene. Under Joe Bidens ledelse ble det gjennomført regulatoriske grep mot akademia og selektiv rettshåndhevelse som hadde massive konsekvenser. Ett eksempel er at Biden-administrasjonen stoppet undersøkelser av utenlandsk innflytelse under Section 117, og at stater som Kina og Qatar uhindret pumpet milliarder inn i amerikanske universiteter.

Stadig flere briter ser mørkt på eget lands tilstand, viser meningsmålinger. Hele 82 prosent mener at Storbritannia er i dårlig forfatning. Kun én prosent mener at landet er i "svært god stand". Samtidig stormer Reform UK frem på meningsmålingene og er nå landets desidert største parti. Det er med andre ord håp for fremtiden, mener mange.

En historisk rettssak pågår i Aarhus. En 56 år gammel somalier står tiltalt for å ha dumpet sine tre døtre i alderen 11 til 17 år i Kenya og Somalia. Der har han utsatt dem for grov vold, trusler om ekteskap og om å bli kjønnslemlestet. Jentene er nå i Afrika på tredje året. Faren nekter på alle tiltalepunktene. Skal Norge snart lære av danskenes handlekraft i slike saker?

Sitatet "det går tiår der ingenting skjer, så kommer uker der tiår skjer", som visstnok feilaktig er tilskrevet Vladimir Lenin, er en god beskrivelse av Vesten tilstand siste tid. Et Vesten som fremstår stadig mer svakt - noe Vestens fiender utnytter rått, mens vestlige ledere fomler. For eksempel da droner fløy over flere danske flyplasser igjen forrige natt; hvorfor ble de ikke skutt ned?

Google har gjennom sitt morselskap Alphabet innrømmet at Biden-administrasjonen utøvde betydelig press for å sensurere informasjon og politiske motstemmer. Demokratenes praksis under siste presidentperiode er farlig og viser et klart mønster av bred og koordinert sensur på plattformer som Google/YouTube, Facebook og Twitter (nå X). Dette har ikke bare begrenset tilgang til politisk mangfoldig informasjon, men også formet samfunnets debatt på en ensidig måte. Mens USA er i ferd med å gjenvinne ytringsfrihet, går Norge i stikk motsatt retning. 

Satellittbilder avslører at Iran har gjennomført en uoffisiell rakettest, noe som viser til fulle at regimet fortsatt satser på missilprogrammet. Samtidig møtte Irans president Norges statsminister Jonas Gahr Støre på sidelinjen av FNs 80. generalforsamling i New York onsdag, der han advarte mot vestlige forsøk på å gjeninnføre FN-sanksjoner via snapback-mekanismen. 

Statsminister Mette Frederiksen åpner opp for muligheten for religionskrig i Europa. Hun tror dog ikke at det blir krig mellom islam og kristendommen i Danmark, sier hun, og begrunner det med landets strenge innvandringspolitikk. Igjen viser Frederiksen at hun er innforstått med at islam og koranen ikke kan forenes med et fritt og åpent sekulært demokrati. Kan man se for seg statsminister Støre uttale seg om dette spørsmålet? Nei, fordi mediene spør ham ikke.

Det er mer enn 60 år siden forrige militære henrettelse i USA, men nå har Pentagon bedt om president Donald Trumps godkjennelse til å fullføre en dødsdom på nettopp denne måten. Den dødsdømte er tidligere oberstløytnant og psykiater i hæren Nidal Hasan, som gjennomførte det dødeligste angrepet på amerikansk militært personell på amerikansk jord siden 11. september-angrepene i 2001. I Fort Hood-massakren drepte han 13 og såret 32 for å "beskytte det islamske imperiet". 

 - Skriv en profetisk artikkel om granatsprengingen tirsdag, sa en venninne som ringte meg i går. Hun befant seg i Vika rett etter smellet, og anslo at hun hadde sett nær 30 politibiler i tillegg til bombebil, brannbiler og helikopter. - Om fem år er det en politibil eller to og en notis i avisen når noen sprenger granater på åpen gate, det vet vi, det er bare å kikke over grensen for å se det, konkluderte hun. Og etter alle solemerker har hun rett. 

Den danske politikeren Naser Khader ble utsatt for et komplott som førte han ut av dansk politikk. Det var ikke minst muslimske angivelige feminister som stod bak. De forbereder våre vestlige samfunn til å bli klare for å åpne armene for islamsk lov sharia. Dette avdekkes i en dyptpløyende granskning.

I desember i fjor og påfølgende i januar i år avklassifiserte amerikanske CIA en rekke dokumenter knyttet til MKUltra, det beryktede CIA-programmet for hjernekontroll. Programmet hadde som mål å utvikle metoder for hjernevask, atferdsmodifikasjon og psykologisk tortur – inspirert av og i frykt for sovjetiske og kinesiske "hjernevask"-teknikker under Koreakrigen. Programmet som involverte ulovlige eksperimenter på tusenvis av mennesker viser hvordan stater – inkludert USA og NATO-allierte – har manipulert menneskelig psyke for geopolitisk gevinst. Er det annerledes i dag?

Tre mindreårige er innbragt etter å ha sprengt en håndgranat i Oslo sentrum tirsdag kveld. Politiets bombegruppe gjennomførte en kontrollert detonasjon av enda en håndgranat barna hadde lagt igjen. Politiet mener at barna har tatt del i et oppgjør i et kriminelt miljø, noe som indikerer at barna er kjent for politiet. Da går det kanskje ikke så godt med Støre-regjeringens nyinnførte 24 timers program med én-til-én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet? Eller er dette noen andre barn? 

I kjølvannet av den pågående krigen i Gaza der Israel har erklært som mål å eliminere Hamas' militære og politiske kapasitet, melder det seg spørsmål om hva som kan skje når skyene letter. Vi nærmer oss et slags endepunkt – om enn midlertidig – der USA som i tidligere konflikter kan trekke en strek i sanden. Hva skjer med Hamas etter Gaza-krigen?