Krig og uroligheter

Det oser ikke bare av dobbeltmoral – det oser av politisk trippelmoral når Rødt, med Siavash Mobasheri i spissen, forsøker å kle sekterisk ideologi i en kappe av menneskerettigheter og solidaritet.

Leni Stenseth, nå ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, tidligere visegeneralkommissær for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) 2020–2023, var en av de få navngitte i søksmålet fra overlevende og pårørende etter Hamas' terrorangrep 7. oktober 2023. Stenseth, som dro på personlig besøk til Hamas-leder og "hjernen bak terrorangrepet", Yahya Sinwar, var medansvarlig i å «forsyne Hamas med amerikanske dollar i kontanter som de trengte for å betale smuglere for våpen, eksplosiver og annet terrormateriell.» Regjeringen stiller seg på Stenseths side, og fortsetter nå åpent å støtte Hamas i Den internasjonale domstolen (ICJ).

Amerikansk-israelske Hillel Fuld mistet selv sin egen bror i et terrorangrep, ikke i 2023, men i 2018. Han advarer jøder i Canada mot å bli værende i landet etter liberal valgseier. - Antisemittismen er i ferd med å bli institusjonalisert. Dere er tryggere her i Israel, skriver Fuld, og oppfordrer jødene til å dra før tilstanden forutsigbart vil bli enda verre.

Regjeringen kunngjorde 24. april at de formaliserer diplomatiske forbindelser med Palestina. Den nyutnevnte palestinske ambassadøren til Norge, Marie Sedin, overrakte sine akkrediteringsbrev til Kong Harald under en seremoni på slottet. Ambassadør Sedin var PLO-leder Yassir Arafats protokollfører fra 1997 til Arafat døde i 2004. Ambassadeåpningen, mens israelske gisler fremdeles sitter i tunneler på Gaza, formaliserer Norges rolle i Midtøsten fra å være en meklende part til å være aktive motstandere av Israel. 

Av alle antisemittiske trykksaker er "Sions vises protokoller" den aller verste. Produsert av den russiske tsars hemmelige politi på slutten av 1800-tallet, omfavnet og gjort til skolepensum i Nazi-tyskland, og lever i beste velgående blant dagens palestinere. Og de legger ikke skjul på det heller.

Tidligere lokal AUF-leder Ivar Fjeld, senere politisk rådgiver for statsråd Olav Akselsen (Ap), brukte ti år på kartlegge og dokumentere radikaliseringen av AUF og tilknytningen de fikk til palestinske terrororganisasjoner. Tidligere KrF-topp Anita Apeltun Sæle og nå avdøde stortingsrepresentant Ingvald Godal (H) varslet også, med hvert sitt forord i boken som dokumenterer at Utøya ble et "norsk senter for utdanning innen arabisk terrorisme mot staten Israel". Så ble det stille. 

Stortinget er i ferd med å vedta en lov som gir regjeringen, både den sittende og fremtidige, ekstraordinære fullmakter til seg selv - til å frata borgere alle rettigheter. "Regjeringen får altså en lovgivningsmyndighet som står over Stortingets egne lover i spørsmål som gjelder den voksne sivilbefolkningen", forklarer professor Benedikte Moltumyr Høgberg. De historiske parallellene er ropende tydelige, det er autoritært og i realiteten et statskupp begått fra innsiden. Det har vært varslet i lang tid hva som er i ferd med å settes i bevegelse: Det er drømmen om en FN-ledet verdensorden. Intet mindre.

International Union of Muslim Scholars (IUMS), basert i Qatar, er Det muslimske brorskapets eget fatwaorgan. Uttalelser herfra veier meget tungt i hele den islamske verden, og fatwaen som nå er utstedt er et løfte om farligere dager for jødene. Mens Det muslimske brorskapets linje har vært at palestinakonflikten er nasjonal, fremhever Brorskapet nå at det er en individuell plikt for enhver muslim og enhver muslimsk nasjon å føre jihad mot Israel. Det er viktigere enn noen gang at regjeringen Støre markerer støtte til norske jøder.

Fatahs militære fløy Al-Aqsa Martyrs’ Brigades, samt flere militser med utspring i Fatah, deltok i pogromen mot jødene, det verste angrepet siden Holocaust. Få år før terroren hyllet Fatahs ungdomsorganisasjon Fatah Youth selvmordsbombere som lykkes i å drepe sivile israelere og iførte seg selv Al-Aqsa Martyrs’ Brigades uniformer. Før et eneste gissel var ute av Gaza, allerede 29. november 2023, bare uker etter terroren, var Fatah Youth på plass i Norge for å kjempe "mot diktaturer, okkupantmakter , og fascisme" på Utøya. 

På AUFs nettsider kan man lese at ungdomspartiet omtaler sitt "søsterparti, Fatah Youth." Videre står det at "I flere tiår har vi samarbeidet med og kjempet side om side i deres kamp for frihet." Fatah Youth paraderer med falske bombebelter, tar til orde for utslettelse av Israel, væpnet kamp med Al-Aqsa Martyrs’ Brigades og hyller selvmordsbombere som lykkes i å drepe sivile israelere. Da det sosialdemokratiske ungdomspartiet i Tyskland tok "søsterorganisasjon"-begrepet i bruk, ble det oppstandelse både i SPD internt og i landets storaviser. Men AUF brukte uttrykket før dem, og her til lands har det vært helt stille. 

Det har nylig kommet ut rapporter om tilstanden til de israelske gislene som er løslatt fra tunellene i Gaza. Tilstanden sammenlignes med fanger som har sluppet fri fra et år i konsentrasjonsleir. Men selvstyremyndigheten ser helt annerledes på det.

Siavash Mobasheri fra Rødt forsøkte å kuppe Nowruz - persisk nyttår - og brukte feiringen som et politisk slagord for Gaza. Han fikk sitt pass påskrevet av eksiliranere som påpekte at "Nowruz lar seg ikke kue inn i din ideologiske verktøykasse". Meningsutvekslingen er en ypperlig inngang til å forstå mer om den iranske frihetskampen - og mer om hvor ytterliggående årets leder av 17. mai-komiteen i Oslo, Siavash Mobasheri, er. Ikke minst er iraneres frihetskamp til inspirasjon dagen i dag, når vi samlet sier aldri mer 9. april.

Norges støtte til FN som den viktigste organisasjonen for en rettferdig verdensorden holdes høyt av sittende regjering. - Det viktigste vi har, het det fra finansminister Jens Stoltenberg i intervju med NRK tirsdag morgen. Parallelt er det valgt inn ny ledelse i FNs Kommisjon for kvinners rettigheter, organet dedikert til fremme av kjønnslikestilling og kvinners makt, og med rolle å overvåke fremgang, identifisere utfordringer og gi policy-anbefalinger. Valget falt på Qatar, landet der kvinner må ha tillatelse fra en mannlig formynder for aktiviteter som reise, ekteskap og til og med deltakelse i internasjonale møter. Hvordan kan dette være det viktigste vi har? 

Det er nå bare et tidsspørsmål før Hamas er fullstendig utryddet og Israel kan annektere hele Gaza, hvis det er det de vil. Hva gjør selvstyremyndighetene på Vestbredden? De snur kappen etter vinden.

Douglas Murrays kommende bok "On Democracies and Death Cults", beskriver en moralsk kamp mellom demokratier - som Israel - og dødskulter - som Hamas. Murray argumenterer for at krigen avslører menneskehetens beste og verste sider: Israels forsvar av livet mot Hamas' destruktive ideologi. Hans optimisme har økt etter 7. oktober, da han ser Israels besluttsomhet som en motvekt til sin tidligere pessimisme om Vestens respons på voldsideologi.

Kristin Foss sitter i styret til Palestinakomiteen. Det spares ikke på generaliseringer og jødehat når Foss beskriver sitt møte med to israelere i kassakøen. "Det er en jævla guffen følelse å være i selskap av israelere. Mordere går løs. Mordere drar på ferie. Mordere går blant oss." Omtalen av jødene blir enda verre, faktisk så ille at vi ikke kan ha uttalelsene i ingress i denne artikkelen uten å risikere at artikkelen fjernes fra Facebook.

AUF og store Ap-lag krever full boikott av israelske varer og mener det er viktigere enn noensinne å "vise handlekraft mot Israels brutalitet". AUF-leder Gaute Skjervø uttaler på NRK Politisk kvarter at "det er en konflikt som Israel står bak", og vil at Norge skal samarbeide med andre land enn "de som truer verdensordenen, USA og Russland". Mens Skjervø er så frenetisk at programlederen ber ham slutte å slå i bordplaten, meisler han ut framtidens norske politikk. 

Verden burde lyttet til advarslene fra Mosab Hassan Yousef, også kjent som Den Grønne Prinsen og Sønn av Hamas. Han advarer i tydelige ordelag om Hamas' paranoia og deres jakt på angivelige kollaboratører. Jerusalem Post skriver i dag at Hamas har henrettet mistenkte spioner i Gazastripen, som påstås å ha koblinger til Israel. Hamas har opprettet "revolusjonære domstoler" for å dømme slike mistenkte, og de som ble funnet skyldige, er allerede henrettet, mens "undersøkelser" fortsatt pågår for andre. Yousef har advart i en årrekke, men er selv avskrevet som islamofob av både propalestinske aktivister og av FN. 

Palestinere i Beit Lahia, en by nord på Gazastripen, har tatt til gatene for å protestere mot Hamas. Med slagord som "Ned med Hamas!", "Barna vil leve" og "Frigi gislene!" gir demonstrantene en sjelden og modig offentlig utfordring av Hamas' styre. Protestene er i seg selv lovende, ikke minst fordi demonstrantene ser frigivelsen av gislene som et avgjørende skritt mot fred, og slagordene reflekterer en bredere frustrasjon over Hamas' beslutninger som har forlenget konflikten. Et annet positivt tegn er at Hamas framstår så svekket at protestene ikke blir slått ned på.

Ledende USA-baserte anti-israelske aktivistgrupper, inkludert Columbia Universitys Apartheid Divest (CUAD) og aktivistledere som Trump-utviste Mahmoud Khalil, hadde forkunnskaper om massakren 7. oktober, framholdes det i et søksmål fra familier til ofrene for det Hamas-ledede terrorangrepet. De viser til at de propalestinske gruppene på campus reaktiverte sosiale mediekonti rett før massakren, og at andre var klare med propagandamateriale mens terroren fremdeles pågikk i Israel.

- Det er alvor nå. Europas tid er nå, og valget mellom frykt og verdighet er vårt, sa Erna Solberg til Høyres landsmøte denne uken, før hun oppfordret nordmenn til å ikke legge ferien til USA eller handle amerikanske varer. Det man med sikkerhet kan vite er at vi står overfor en valgkamp som neppe skal preges av verdighet, men snarere kommer til å dreie seg om hvilket parti som klarer å spille fryktkortet best mot velgerne. Stortingsvalget i høst kan bli mye jevnere enn borgerlig side håper på, for Solberg er i "dødens posisjon". Baksiden av det politiske fokuset er det som ikke snakkes om: Kommunenorge er på vei ned og de mange strukturelle problemene vi står overfor som samfunn underkommuniseres.

Budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er krystallklart: "Hvis Europa vil unngå krig, må Europa gjøre seg klar til krig". Og vi visste det allerede: Europa må sørge for sin egen sikkerhet. Og det må skje raskt. Nylig la EU-kommisjonen frem sin plan, «ReArm Europa/Readiness 2030», for hvordan europeere kan forberede seg på en eventuell krig. Navnet på planen forteller sitt: Innen fire år må Europa være i stand til å levere en troverdig avskrekkelse for å forhindre krig. Men hva teller egentlig som investeringer i forsvar?

Steve Witkoff ble utnevnt som USAs spesialutsending til Midtøsten i november 2024 av president Donald Trump. Til tross for manglende tradisjonell diplomatisk erfaring, har han vist ekstraordinære resultater, spesielt ved å spille en sentral rolle i forhandlingene som førte til en våpenhvile og gisselutveksling mellom Israel og Hamas i januar. Han har mottatt skryt og beundring fra alle kanter, inkludert fra Brett McGurk, seniorrådgiver i Biden-administrasjonen for Midtøsten og vår egen utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Men Aftenpostens kommentator Christina Pletten advarer: Witkoff spiller golf med Trump.

Fornektelse av brutaliteten dukket opp bare timer etter at pogromen utspilte seg, konkluderer den svært grundige rapporten utarbeidet av en tverrpolitisk gruppe britiske parlamentarikere, som undersøker både de faktiske hendelsene, deres konsekvenser og Storbritannias respons. Dokumentet er basert på vitnesbyrd, etterretning og analyser og beskriver i detalj grusomheter som massakrer i kibbutzer, seksualisert vold og tortur. Rapporten fokuserer på Hamas' handlinger, Israels respons, og bredere geopolitiske implikasjoner, inkludert Storbritannias rolle som alliert. Anbefalingene i den tverrpolitiske rapporten er klokkeklare: styrk støtten til Israel gjennom etterretningssamarbeid, sanksjoner mot Hamas og deres støttespillere (som Iran), og øk fokuset på å motarbeide antisemittisme nasjonalt og internasjonalt.