Krig og uroligheter

Den evigvarende presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Mahmoud Abbas, har mange hatter. Som mange vil huske ble han valgt som president og leder av PA etter valget i 2005, men året før ble han valgt til leder av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), og det er han fremdeles. PLO er en såkalt paraplyorganisasjon for en rekke palestinske organisasjoner som alle har som formål å utslette Israel. En av organisasjonene heter Fatah.

Det mosaiske trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim bryter all forbindelse til Antirasistisk Senter. Det er en klok avgjørelse. Krystallnatten er kuppet av ekstreme organisasjoner som åpent samarbeider med terrorgrupper som dreper jøder. 

Jeg skal være den første til å innrømme det: Når jeg ser fjeset til Jan Egeland blir jeg skeptisk - det er mannen som har støttet stort sett det som finnes av islamske opprørsgrupper og tjent godt på det gjennom et langt liv. Så hva foregår egentlig i Sudan, siden NRK brått har behov for å løfte fram ikke bare Egeland, men også Redd Barna og Leger uten grenser, som alle plutselig er opptatt av lidelsene i det krigsherjede landet?

Operation Paperclip etter andre verdenskrig ga nazistiske forskere og ingeniører amnesti i Vesten, men verst var rotterutene til Latin-Amerika, der det under pave Pius XII ble utstedt pass til flyktende nazister som Adolf Eichmann og Josef Mengele gjennom humanitære kanaler som Caritas og Røde Kors. Når Hamas-ledelsen garanteres fritt leide i fredsforhandlingene, er det med et historisk bakteppe som varsler om at frøene til fremtidens kriger blir sådd. Så kan man legge til at når Norges Fredsråd avlyser fakkeltog til ære for årets fredsprisvinner, vitner også det om at nettverkene fra andre verdenskrig lever videre den dag i dag.

Tretten år etter at Xi Jinping steg til toppen av Kinas kommunistparti i 2012 er det fortsatt vestlig forvirring om hvem han er og hva hans lederskap vil bety for framtiden. Er Xi en ny Mao, en allmektig diktator som bøyer staten etter sin egen vilje? Eller er han en skjør leder som konstant er truet av misfornøyde eliter som kan styrte ham i et kupp? Er Kina en ustoppelig supermakt med ambisjoner, ressurser og teknologi til å overgå USA eller en økonomisk katastrofe på randen av kollaps? Foreign Affairs har sett nærmere på Xi, og svarene vitner om at Vesten neppe leder fremtidens verden. 

Ethvert land har sin egen identitet og historie som binder folket sammen som en helt særegen, unik nasjon. Er det da faktisk nødvendig å si opp konvensjoner som stopper nasjonale tiltak for å sikre eget folks overlevelse som en særegen nasjon? Er det da faktisk nødvendig å sende ut utlendinger som ikke bidrar til det nasjonale fellesskapet? Ja, vil mange mene, mens de danske sosialdemokratene mener slike tiltak vil rasere Danmark. Dessverre har sosialdemokratene allierte i vidt monn i alle stortingspartiene, noe som kan bli Norges bane og som Steinar Lem i sin tid advarte kraftig mot.

- Jeg snakket med en terrorist fra Gaza på Ketziot. Jeg var nysgjerrig på hva som førte til at han valgte terror fordi jeg kjente bakgrunnen hans – faren hans var en velstående og utdannet mann. Dette var noen som hadde alle muligheter i Gaza til å bygge en fremtid, og han valgte å utføre et angrep mot israelere. Han kom ikke fra fattigdom, men fra privilegier, og valgte likevel terror. Da forsto jeg at uansett hvor mye levestandarden deres forbedres, hvor mye økonomien utvikler seg, eller hvor mange muligheter de har, er det deres ideologi og hat mot Israel som driver dem, sier en fengselsbetjent i israelsk høysikkerhetsfengsel i et intervju.

Beijing-erklæringen om å "avslutte splittelse og styrke palestinsk nasjonal enhet" ble signert i fjor, men nevnes aldri i norske medier. 14 palestinske fraksjoner, inkludert Fatah og Hamas, har signert den kinesiskmeklede avtalen om å tromme sammen en palestinsk "forsoningsregjering" bestående av tidligere rivaliserende terrorgrupper. Avtalen styrker Hamas betraktelig og er en viktig årsak til at Hamas ikke legger ned våpnene i de pågående fredsforhandlingene. 

Tidlig mandag morgen ble sju israelske gisler som ble kidnappet av Hamas 7. oktober 2023, overlevert til Røde Kors i Gaza som de første i en omfattende gissel- og fangeutveksling. De sju gislene utleveres i bytte mot 250 fengslede palestinske terrorister, og til tross for gledesscenene i Israel er det fortsatt skepsis til hvorvidt Trumps fredsplan vil føre til varig fred. Skepsisen er ikke ubegrunnet. 

Overskriften er brukt av den israelske journalisten Avi Issacharoff når han kommenterer den historiske våpenhvilen som er signert av Israel og Hamas. Han understreker at avtalen representerer en midlertidig seier for begge parter, men at den faller langt unna en fullstendig løsning på konflikten. Det har han rett i. Vi er på et punkt der det er enighet om stopp i kampene, utveksling av gisler og humanitær bistand, men uten å adressere kjerneproblemer som avvikling av Hamas  eller en permanent fredsplan. Issacharoff advarer om at avtalen trolig bare er et pusterom, og at den kan kollapse hvis ikke de underliggende spenningene løses.

Første del av fredsforhandlingene er over idet avtalen om våpenhvile mellom Hamas og Israel signeres. Mediene melder om håp og glede blant både israelere og palestinere, mens tonen er annerledes i de mediene som rapporterer ufiltrert fra terrororganisasjonene i Midtøsten. Med avsenderadresse Istanbul, Tyrkia, oppfordrer Foreningen for palestinske lærde til "fortsatt folkelig, mediemessig og juridisk støtte, og til videreføring av jihad i alle dens former, fra retorikk til konstruksjon og forberedelse". Islamsk jihad og Folkefronten for Palestinas frigjøring har dratt til Sharm el-Sheikh for å støtte Hamas i videre forhandlinger, og Hizbollah melder at de "bevarer tilliten til motstandsbevegelsen og martyrenes blod".

20-punkts planen som kombinerer en storstilt gissel-fange-utveksling med gradvis israelsk tilbaketrekking i Gaza, har ført forhandlingene mellom Israel og Hamas inn i en ny fase. Hamas har signalisert betinget aksept, men det finnes et underkommunisert problem, påpeker den palestinske forskeren Amro Allan. Den planlagte gissel-fange-utvekslingen er en viktig strategisk seier for Hamas. 

Når vi kjemper mot Hamas og islamogauchismen kjemper vi ikke alene for Israel og for verdens jøder. Vi kjemper også for de verdier som holder både vårt sivilsamfunn og våre institusjoner sammen. Derfor bør alle uttrykke sin støtte til Israel i dag. Det er de som kjemper for våre verdier. Imot den råttenskap og dyrkelse av løgnen og volden som kommer fra Hamas og islamogauchismen.

Det er gått to år siden massakren. To år er ikke lenge. Det er fortsatt krig. Årsmarkeringen av det grusomste angrepet på jøder siden Holocaust bør få stå i respekt for de gjenlevende, i respekt for ofrene, i respekt for gislene og i respekt for medmenneskelighet. Det er en eneste dag i løpet av årets 365 dager. Alle andre dager i året enn denne kan brukes til å kritisere Israel, fordømme Netanyahu og fokusere på palestinsk lidelse. Når kulturnorge og mediene velger denne dagen for det sistnevnte er det bevisst. Det kan ikke beskrives som annet enn mørkt.

Den 29. september signerte USAs president Donald Trump en presidentordre som utvider sikkerhetsgarantier til Qatar på et nivå som minner om NATO-artikkel 5, altså en forpliktelse om kollektivt forsvar der et angrep på en alliert betraktes som et angrep på alle. I første presidentperiode innførte Trump innreiseforbud fra muslimske land og kritiserte Qatar for terrorstøtte, i andre periode besøkte han Doha som den første sittende presidenten noensinne. Det minner langt mer om globalistisk realpolitikk enn isolasjonisme.

Det er fortsatt vanskelig å fatte. At verden våknet den morgenen til bilder av mennesker som ble slaktet i sine egne hjem. Av barn som gjemte seg mens terrorister gikk fra hus til hus. Av unge mennesker som danset under åpen himmel – og aldri kom hjem igjen.

Norsk Psykologforening (NPF), som skal være en profesjonell arena for psykologer, har i økende grad forvandlet seg til en plattform for politisk aktivisme. Faglige grenser viskes ut til fordel for ensidige geopolitiske agendaer. Dette er ikke bare et brudd på foreningens kjerneoppgave – å fremme psykologisk kunnskap og etikk – men en direkte trussel mot tilliten til profesjonen. Den mest grunnleggende feilen i NPFs tilnærming er naiviteten rundt "menneskerettigheter" i Palestina. Bør ikke psykologene ha en viss kunnskap om sharia? Som Europarådet har fastslått: Sharia er ikke forenlig med universelle menneskerettigheter og demokrati.

Hamas framsto overraskende samarbeidsvillige til Trumps fredsplan fredag, og har lovet å frigi gisler og legge ned våpnene. Samtidig planlegger terrorgruppen å stille krav om løslatelse av flere av de verste palestinske terroristene i forhandlingene som starter i Egypt i dag, opplyser israelske medier. Ifølge en kilde i Hamas er terrorgruppen villig til å risikere at hele avtalen går i vasken for å sikre løslatelse av terrorister som soner livstidsdommer for drap, skriver Times of Israel.

Det er ikke lenge siden USA endret navnet på Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet, og da krigsminister Pete Hegseth kalte inn nesten 800 generaler og admiraler fra hele verden til Marine Corps Base Quantico i Virginia denne uken, kunngjorde han 10 nye direktiver som river opp det han kaller "woke"-avsporinger fra Biden-æraen med roten. Dette er ikke bare en administrativ justering, det er en nødvendig og etterlengtet reform som styrker USAs militære beredskap i en verden preget av trusler fra Kina, Russland og hybride konflikter. Mens det norske kommentariatet rynker på nesen, finnes nok av dem som lengter etter det samme i Norge.

Mens vårt hjemlige NRK inviterer Hamas-supporter Mads Gilbert til å uttale seg om hvorvidt Eurovision bør boikottes på grunn av Israel, tikker klokken mot at Hamas må svare på Donald Trumps fredsforslag. For Israel representerer planen en strategisk seier, men for Hamas er den et ultimatum: full avvikling eller utslettelse. Et langt viktigere spørsmål å besvare enn hvorvidt Israels deltaker bør få synge på norske TV-skjermer er spørsmålet om hvorvidt fredsplanen er en realistisk vei ut eller om den markerer opptakten til et endelig oppgjør.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

Sitatet "det går tiår der ingenting skjer, så kommer uker der tiår skjer", som visstnok feilaktig er tilskrevet Vladimir Lenin, er en god beskrivelse av Vesten tilstand siste tid. Et Vesten som fremstår stadig mer svakt - noe Vestens fiender utnytter rått, mens vestlige ledere fomler. For eksempel da droner fløy over flere danske flyplasser igjen forrige natt; hvorfor ble de ikke skutt ned?

Satellittbilder avslører at Iran har gjennomført en uoffisiell rakettest, noe som viser til fulle at regimet fortsatt satser på missilprogrammet. Samtidig møtte Irans president Norges statsminister Jonas Gahr Støre på sidelinjen av FNs 80. generalforsamling i New York onsdag, der han advarte mot vestlige forsøk på å gjeninnføre FN-sanksjoner via snapback-mekanismen. 

Statsminister Mette Frederiksen åpner opp for muligheten for religionskrig i Europa. Hun tror dog ikke at det blir krig mellom islam og kristendommen i Danmark, sier hun, og begrunner det med landets strenge innvandringspolitikk. Igjen viser Frederiksen at hun er innforstått med at islam og koranen ikke kan forenes med et fritt og åpent sekulært demokrati. Kan man se for seg statsminister Støre uttale seg om dette spørsmålet? Nei, fordi mediene spør ham ikke.