#nasjonaldag

En ung muslimsk kvinne (26) ble i går dømt til døden ved henging for angivelig blasfemi. Hennes kvinnelige advokat våger ikke kommentere dommen i frykt for at også hun blir anklaget for blasfemi. Den dømte kvinnen mener selv hun har blitt utsatt for en hevnaksjon av en mann som gjorde tilnærmelser og som hun avviste. Pakistan, som betyr "De renes land", er en desidert versting hva gjelder blasfemidommer og -drap. Men Norge samarbeider og støtter landet økonomisk. Kunne vi ikke like godt kutte all denne støtten inntil landet avvikler de drakoniske blasfemilovene? Og hva med den årlige feiringen i Oslo av 14. august, Pakistans nasjonaldag? Hva er det å være stolt av?

En av Danmarks mest markante politikere, Inger Støjberg, tok i dag i en offisiell tale et ramsalt oppgjør med islam. Islam skal ikke ha noen innflytelse i det danske samfunnet, fastslo hun, og benevnte islam som "en fremmed og krigersk religiøs ideologi".

Siste dagene har det vakt bred debatt om at jeg er «bannlyst» som foredragsholder av Med Israel for fred (MIFF). MIFF er selvfølgelig i sin fulle demokratiske rett til å nekte meg talerstol i deres lokaler. Men det lønner seg å legge en logisk og overbevisende forklaring på bordet for hvorfor et slikt valg tjener deres sak.

I går kveld var Sandvika sentrum i Bærum omgjort til en ren krigssone. Alle veier som førte inn til kulturhuset var sperret av politi med maskinpistoler og pansrede kjøretøy. Jeg stoppet å telle antall uniformerte og bevæpnede menn og kvinner da jeg nådde et halvt hundre. Vi ble sluset inn i kulturhuset gjennom ”flyplass”-kontroll på utsiden, og sjokket på innsiden var vel så overveldende: Menn i sorte dresser og hvite skjorter – med maskinpistoler inntil brystkassen. Jeg kjempet med gråten, for jeg forstod hva jeg bevitnet. Og jeg kjempet med sinnet. Hvorfor hører vi ikke et offentlig ramaskrik?

I dag feirer kabylere Kabylias nasjonaldag. Men det kabylske folkets frihetskamp er lite synlig i vestlig media. Grunnen kan være at den foregår i det stille, på en fredelig måte og uten blodige hendelser, terror og voldelige konfrontasjoner. Det passer dårlig inn i medienes streben etter sensasjonelle oppslag og krigstyper, mener Kaci Hamadi.