#meningsbrytning

Polarisering er ikke ødeleggelse, men bevegelse. I forrige kronikk skrev jeg at friksjon skaper varme og utvikling. Denne gangen handler det om naturens egen læremester i forskjell og samspill – bien. For kanskje er samfunnets polarisering ikke et problem vi må temme, men en pollinering vi må forstå.

Bokbrenningen i Nazi-Tyskland var en viktig symbolsk og ideologisk handling som bidro til Holocaust på flere måter. Den tjente som et tidlig varselsignal om regimets totalitære ambisjoner og deres mål om å kontrollere tankegang og kultur. Vår tids sensur av ytringer bærer i seg kimen til det samme, og at ord straffes hardere enn vold er allerede et faktum. Opphevingen av det meste av den politiske sensuren på Metas plattformer er en stor seier mot vår tids destruktive, demokratiundergravende parallell til bokbålene. 

Stefan Löfven vil ta et oppgjør med fake news ved å opprette en egen myndighet som skal skille rett fra galt. Det heter at man skal beskytte det åpne demokratiet. Samtidig havner vi i Norge lengre og lengre inn i en politisk gjørme av fiendtlighet og hat. Dette bringer lite godt med seg.

Stadig flere synes å bli utestengt fra Facebook (FB) i kortere eller lengre tid uten at det er klart hvorfor. FB har opprettet et "angiveri-system" og grupper av faktasjekkere som skal forhindre falske nyheter, men systemet kan vel så gjerne - og kanskje aller helst - benyttes for å fjerne meninger og tolkninger en ikke liker. På kort tid har f.eks. kunstneren Thomas Hebdo fått karantene, det samme har lederen av Ex-Muslims of Norway, Cemal Knudsen Yucel, mens Hanni Afsar har fått sin konto deaktivert.