#lagmannsretten

For få dager siden avsa Høyesterett en dom som setter noen standarder for saker der afghanere påberoper seg å ha konvertert til kristendommen for å oppnå oppholdstillatelse i Norge. Selv om dommen ble avsagt med dissens (tre mot to) vil den bli studert med interesse når senere saker skal behandles i tingrett og lagmannsrett.

Først var det Mustafa, nå er det søsteren på 12 år. Familien er utvist, har fått prøvd saken sine i flere rettsinstanser, men noen gir seg aldri. Aksjonistene, ikke minst i media, vet hvilke knapper de skal trykke på - for ikke å si hvilke øyne de skal eksponere.

En imam gifter bort ei jente på rundt 14 år til en voksen mann. Jentas foreldre får 70.000 kroner for handelen. Ingenting av dette straffes i norsk domstol.

To brødre i 30-årene er dømt for over 1 000 voldtekter av fem barn, samt besittelse av mengder med barnepornografisk material. Men lagmannsretten senker straffen deres. Dommeren mener nemlig at ofrene hadde "utbytte av omgang" med overgriperne.

Han voldtok ei 10 år gammel jente, prøvde å voldta ei ni år gammel jente, og tvang med kniven i hånden ei 17 år gammel jente til å utføre seksuelle handlinger. Sistenevnte jente og hennes families liv ligger i grus. Hvordan det går med 10-åringen holdes borte fra offentligheten. Man kan jo bare ane… Men nå har Høyesterett bestemt seg for ikke å behandle anken etter at den dømte voldtektsforbryteren ikke ble dømt til utvisning etter endt soning. Bak vedtaket synger EU.

Det som fremstår som det mest groteske æresdrapet i svensk historie, er blitt til nok en grotesk historie. Maria Baro ble stukket over 100 ganger med kniv og saks av sin bror på nesten 17 år. Hun hadde selv varslet sin død overfor myndigheten uten å bli tatt på alvor. Broren ble dømt til åtte års fengsel for æresdrap. Han anket dommen. Hva var resultatet? Fire år på lukket ungdomsanstalt.

Media trives med å se på seg selv som vaktbikkjer overfor makta. Jeg mener at denne vaktbikkja mer og mer fremstår som infisert av rabies, et uttrykk lånt av Elin Ørjasæter i dag. Tydelig eksemplifisert i saken mellom Erik Schjenken og Dagbladet. At Dagbladet hadde skam til å anke den knusende dommen i tingretten, vitner om at Dagbladet ikke er villig til å la seg behandle. Man benekter virkeligheten til siste åndedrag. Det har HRS erfart til gangs.