At en familie peker ut en gutt som ikke er myndig til å begå æresdrap, er et kjent fenomen i land der æresdrap har gode kår. Slik kan straffen reduseres, og i et land som Pakistan går man oftest helt straffefri grunnet et lovverk som heter Qisas og Dyat: Far forlanger at sønnen dreper familiens datter, og når det er gjort tilgir far sønnen, og saken er juridisk avklart. Ingen straff. Eventuelt forlanges blodpenger som ”bot” når man forhandler med utenforstående etter et drap.
I fjor drepte en nesten 17 år gamle svenskiraker søsteren på 19 år, Maria Baro, utstyrt både med kniv og saks. Han hadde truet henne over lengre tid og også utøvd vold mot henne. Også Marias irakiske mor skal ifølge Marias utsagn ha truet med å drepe henne.
I tingretten i fjor var man ikke i tvil: drapet var overlagt og æresmotivet var helt sentralt. Maria bodde for seg selv, hadde rømt fra et tvangsekteskap i Irak, og ønsket å leve fullt og helt i det landet hun hadde statsborgerskap i, altså i Sverige. Broren fikk åtte års fengsel for drapet.
Lagmannsretten reduserte straffen til fire år på lukket ungdomsanstalt , som tilsvarer seks års fengselsstraff. Hadde han vært 17 år da han drepte Maria, hadde han risikert livstid.
Da har Sverige gitt et svært tydelig signal til familieoverhoder i Folkhemmet.