#Jon Hustad

Det som vokser, er antall muslimer og antall kristne som står utenfor Den norske kirke. Begge deler er innvandringsrelatert: muslimsk asylinnvandring fra Afrika og Midtøsten og katolsk arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.

Det er lite folk liker mindre enn å be om unnskyldning, så det står all respekt av de få som gjør. Selv om unnskyldningen kom vel sent.

Ingen andre land i hele verden gir relativt sett flere permanente oppholdstillatelser årlig enn lille Norge. Vi vokser faktisk like raskt som India, med 1,3 prosent årlig vekst i folketallet. Fortsetter dette nivået, vil det bo 15 millioner mennesker her før utgangen av dette århundret. Nettoinnvandringen er større enn USA noen gang har hatt etter borgerkrigen. Er det grunn til å gå til innkjøp av kake?

Asylpolitikken fungerer ikke. Det er den eneste konklusjonen som kan trekkes av dagens system: land som Sverige og Norge tar imot langt flere asylsøkere per innbygger enn alle andre land i Europa og langt flere enn USA, Canada og Australia. Mens politikerne, og ikke minst EU, kappes om å være de mest «humane», lukker de samme øynene for alle tragediene som dagens system medfører. Vi skal forledes til å tro at det meste er greit. Men journalist Jon Hustad utfordrer igjen makta.

Velferdsstaten slik vi kjenner den kommer til å overleve i Australia, men ikke i Norge (eller Europa). Dette hevder Jon Hustad i en meget overbevisende og lesbar tekst.

Jon Hustad har, som sikkert de fleste har fått med seg, skrevet en bok med den bedrøvelige tittelen «Farvel Norge – velferdsstatens fremtidig kollaps». Bare tittelen har sikkert fått en del til å styre unna. Vi liker slett ikke å få ødelagt lørdagskosen, uansett hvilken ukedag vi snakker om. Det er i så fall en tabbe, og jeg skal forklare hvorfor.

”Bedre enn å være høyre- eller venstreorientert er å være velorientert.” Dette er et av HRS sine slagord, formulert under oppstarten av tenketanken. Jon Hustad synes å være av samme mening: han søker etter politikk som virker – uansett hvem andre som kunne ha luftet samme tanker, hvem som eventuelt er for eller mot nye tanker og nye tiltak. Det kan straffe seg, hvis man er opptatt av de pene salongene og ingen ytre påførte riper.

Når utdannede folk i ramme alvor hevder at ytringsfriheten ikke er under press, er ubegripelig. I Danmark kunne ikke en eksislamist delta i et ”dialogmøte”, nettopp fordi at bøllene var så mange at man ikke hadde råd til forsvarlig sikkerhetsopplegg.