Om HRS

Jon Hustad: Unnskyld Hege Storhaug

Det er lite folk liker mindre enn å be om unnskyldning, så det står all respekt av de få som gjør. Selv om unnskyldningen kom vel sent.

HRS har gjennom årene skaffet seg et stort kildenettverk i landets etater, og har kommet med den ene avsløringen etter den andre, sist om økende gjengkriminalitet i Oslo og at politiledelsen har tonet ned problematikken i offentligheten.

Lang tid etter følger VG på, og dermed resten av de etablerte mediene, men ikke en – ikke én! – av dem er profesjonelle nok til å nevne at VGs avsløringer er avslørt fra før, og at de samme da valgte å tie ihjel problematikken, alternativt fungere som mikrofonholdere for politiledelsen som skjønnmalte situasjonen. Og som for øvrig valgte å angripe HRS og satt Spesialenheten til å lete etter kildene for «lekkasjene».

Sa jeg «ikke én»? Det tar jeg tilbake.

Den ellers dyktige og kritiske journalisten Jon Hustad svelget også politiledelsens glansbilde av situasjonen, og gikk hardt ut mot Hege Storhaug i programmet Underhuset på TV2, samt senere fortalte om lovlydige Groruddalen.

I dag ber han offentlig om unnskyldning på Facebook:

Det er vel på tide å krypa.

Eg laga ei sak om kriminalitet i Groruddalen, men i røynda var saka om kriminalitet mellom muslimar og stoda i heile Oslo. Eg tok utgangspunkt i offisiell statistikk og det politisjefen sa til meg.

Etter VGs avsløringar er det tydeleg at Hege Storhaug har rett og at politiet lyg. Så då er det på sin plass å be Hege Storhaug om orsaking.

Sånn er det, ho hadde rett, eg hadde feil. Berre å dela. Feil skal ein vedgå.

Ja, man skal det, men få gjør det. Og du trenger ikke «å krypa». Det står respekt av dette.

Unnskyldningen er godtatt.

Og nestemann ut er?