Politikk

Politikk som virker

”Bedre enn å være høyre- eller venstreorientert er å være velorientert.” Dette er et av HRS sine slagord, formulert under oppstarten av tenketanken. Jon Hustad synes å være av samme mening: han søker etter politikk som virker – uansett hvem andre som kunne ha luftet samme tanker, hvem som eventuelt er for eller mot nye tanker og nye tiltak. Det kan straffe seg, hvis man er opptatt av de pene salongene og ingen ytre påførte riper.

Jon Hustad skal helst dyttes ut på høyresiden, gjerne titulert som ”facebook-høyre”, en dytting HRS hellert ikke er ukjent med, langt der i fra. Men jeg har gjennom de aller siste årene registrert en viss uro i journalistenes rekker: Hustad er ikke så enkel å plassere (ei heller HRS, jamfør fotavtrykk i forrige og nåværende regjerings plattform). Hustads forse er ikke minst kunnskap: han leter etter kunnskap og derav politikk som virker, helt i HRS sin ånd. Ikke akkurat slik jeg opplever journalist- og kommentatorstanden, dog.

Nettavisen har invitert Hustad til ”Det store intervjuet”.  Her sier han dette om innvandringsfeltet:

Hustad ser i stor grad sammenheng mellom en kollaps i norsk økonomi og innvandring.

Jeg har aldri vært særlig interessert i debatten rundt om et menneske er godt eller dårlig. Det er så vanskelig å operasjonalisere slike begrep, men det vi kan si, og der er evidensen overveldende, er at innvandringen til Norge – sett vekk ifra de få som kommer med høy utdannelse og teknologisk kompetanse – har vært en fiasko.

– Den har kostet enormt med penger, og kommer til å koste oss enormt med penger. Da er det ikke så interessant for meg om diskusjonen som går på moralsk forpliktelse og så videre. Hvis økonomien i et prosjekt ikke er holdbart, så bryter moralen i det uansett sammen. Folk kan gjerne si at vi skal være snille og ta imot enda flere. Men hva så? Til slutt må vi ta imot atskillig færre, fordi vi ikke har penger igjen – og ressurser igjen. Jeg er utrolig opptatt av ressurser. Hvis det ikke finnes ressurser i en politikk over tid, så vil den politikken bryte sammen og forsvinne.

– 22-åring fra Somalia er neppe politisk forfulgt

– Hvordan ville du lagt om norsk innvandringspolitikk?

– Skal vi ta den 3. verden først, så vil jeg stoppe det meste av innvandringen der ifra. Jeg vil ha asylleire i den 3. verden, og alle som kommer hit og søker om asyl, vil bli flydd dit – i alle fall de som ikke kan dokumentere hvem de er. Om de ikke samarbeider med norske myndigheter, så flyr vi deg til asylleire i Afrika. Så holder vi deg der til det er avklart hvem du er.

– Vi har planlagt asylmottak for barneasylanter i Kabul. Vi har allerede passert den grensa, så jeg mener vi bør ta det steget fullt ut. Med en gang en får et slikt signal i asylsmugermarkedet, så slutter de å komme hit.

– Så vil jeg innføre dansk ekteskapspolitikk. Et ektepar som er under 28 år og gifte seg, må ha større tilknytning til Norge enn det andre landet. Og så vil jeg ha 24 års aldersgrense, og så vil jeg være ganske sikker på at disse personene ikke blir en byrde på det norske samfunnet. Dermed bør en ha dokumentert inntekt på medianen i Norge, rundt 450.000 kroner i tre-fire år. Det vil være en måte å opprettholde asylinstituttet over tid, slik at man ser hvem som er reelle asylsøkere.

– Det er ingen som ønsker at folk som blir personlig politisk forfulgt ikke skal få asyl. Men jeg tror de fleste kan være enige om at 22-åringer fra Somalia som ikke kan lese, neppe er forfulgt for sin politiske aktivitet. Dette er et ønske om å oppnå vestlig velstand. Det er helt greit at folk ønsker det, men vi trenger ikke å etterkomme det.

Hele intervjuet er mer enn verdt å lese.