#innvandringspolitikk

To journalister som ble ranet i sitt hjem, har fått sympati med ranerne fordi det handler om avslag på asylsøknaden. De mener den strenge innvandringspolitikken er forklaringen på hvorfor «vi får som fortjent». Det er synd på ranerne, i alle fall med utenlandsk opprinnelse, fordi de ikke har andre valg. Og dermed at de har andre moralske standarder enn «oss andre». Det er i så fall et noe spesielt menneskesyn.

Tre dager etter valget innkaller UDI til pressekonferanse, alarmen går: rekordstor vekst av asylsøkere. Så kjører Aftenposten på med en oppsiktsvekkende serie med artikler om baksiden av asylinstituttet, med alt fra rekordmange asylsøkere, kriminaliteten i dens kjølevann, falske og flere identiteter, tvangsutsendte som er tilbake før politiet og til enorm økning i pengebruken. I manges øyne står det nok verre til enn hva en hadde forestilt seg. En kan saktens spørre seg hvorfor denne viktige problematikken først kjøres etter valget.

Jeg kan konstatere: tvangs- og henteekteskap, kjønnslemlestelse, klestvang, fremvekst av islamisme på bekostning av kvinners frihet, er like fraværende på Sivs dagsorden – som på Ernas dagsorden. Derfor denne snikende mistanken, som også er en spekulasjon i politikkens maktkorridorer: har Siv lagt seg flat for Erna – i håp om en fremtredende statsrådspost? Er avtalen allerede inngått: Siv får finansposten, og Høyre tar seg av innvandringsfeltet?