#Brochmann II

Onsdag kommer etter mye om og men de 50 håndplukkede flyktningene fra Morialeiren. Hva håndplukkingen har kostet norske skattebetalere vites ikke, men livsløpskostnaden for flyktningene vil beløpe seg til omtrent en milliard norske kroner. 

Brochmann II-utvalgets mest spennende og givende lesning ligger dessverre ikke i NOU-ens hovedtekst, men i noen av merknadene. Spesielt gjelder det utvalgsmedlem Asle Toje sine påpekninger, men også SSB-forsker Erling Holmøy smeller til. Her snakker vi norsk kultur og innvandrernes plikt til deltakelse, samt at Toje strammer strikken ytterligere med etniske nordmenn og betingelser for statsborgerskap.

Brochmann II-utvalgsmedlem Asle Toje mener at utvalget burde ha betont det åpenbare problemet med «kvalifisering som universalløsning». Siden flertallet av utvalget mente dette var utenfor mandatet, kan resultatet bli en NOU som skaper falske forhåpninger til en kvalifiseringslinje.

For tredje gang på kort tid legges frem en omfattende rapport som knuser mytene om økonomisk lønnsom innvandring, og som befester at det er en sammenheng mellom innvandring og integrering. Men så stopper det: Brochmann II-utvalgets anbefalinger er å gjøre mer av det som beviselig ikke virker - og det til hvilken kostnad?

Rapporten fra Brochmann II ble lagt frem i går, og Aftenpostens Andreas Slettholm - med den talende tittelen Oslo-kommentator - kan tydeligvis ikke se problemet. For det er ikke noe problem, er det vel? Tross alt er det innvandringspolitisk konsensus om det helt avgjørende her: å få flere flyktninger i arbeid. Det har visst ingen forsøkt før. Og dessuten, mine damer og herrer, er vi jo alle døde på lang sikt.