#barns beste

I en høyt profilert barnevernssak har Norge blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) storkammer for brudd på menneskerettighetene. Dette har ikke bare satt norsk barnevern i søkelyset internasjonalt, men har også blitt en plattform for politisk og religiøs aktivisme. Når Simen Bondevik fra Partiet Sentrum og konvertitt og aktivist Yousuf Dawah engasjerer seg i saken, handler det ikke om barnets beste. Det handler om islam. 

Etter skilsmissen ble ekskonen alvorlig psykisk syk. Ikke bare satte hun barna i fare under samvær, hun nektet også å samtykke til pass og helsetjenester. To rettssaker senere har faren full foreldrerett og barna er skjermet, men han har måttet ut med 420.000 kroner i advokatutgifter. Selv om far er tilkjent store summer er pengene tapt. Slik er norsk lov.

Ukraina vil at foreldreløse barn som gis opphold i Norge returneres til Ukraina når krigen er over, men det norske barne- og familiedirektoratet vil ikke gi noen garanti. Sammenlikner man tankene om "barnets beste" for ukrainske barn med tilsvarende tanker for migrantbarn fra MENA-land, vil man straks se at norske barnevernstanker preges av grov dobbeltmoral. 

Det er duket for en historisk oppmykning i innvandringspolitikken. Arbeidsgruppen som har vurdert regelverk og praksis i utvisningssaker anbefaler at grove brudd på utlendingsloven ikke skal føre til utvisning dersom den illegale migranten har barn. I tillegg skal de samme illegale unntas underholdskravet ved familiegjenforening.

En trebarnsmor hevdet hun var aleneforsørger, mens hun i realiteten bodde sammen med barnefaren. Dermed endte hun opp i fengsel for trygdejuks. Dette bevitner at når vi kommer til økonomisk kriminalitet, tjener ikke argumentet om barns beste til en annen behandling.