#Ap

Ap-regjeringen varsler "full omlegging" i en pressemelding. De innfører - alltids ikke før i 2028 - aktivitetsplikt og kutt i ytelser, der målet er å få flere asylanter/flyktninger i jobb. Det heter at de fjerner introduksjonsstønaden, rett til sosialhjelp og bostøtte, men baker det hele inn i en integreringsstønad for flyktningers fem første år i Norge. Men hva skjer etter disse fem årene?

Ap har lagt seg i konkurranse verbalt med FrP om å være vel så strenge i innvandringspolitikken. Hittil har grepet feilet totalt. UDI sier at Norge forventer 12.000 nye familiefamilieinnvandrere i 2026. Det tilsvarer en by som eksempelvis Førde og Volda. Bare på familieinnvandring. Når har politisk ledelse tenkt å sette en strek for utskiftningen av Norges befolkning? Skal de tømme Norge kulturelt og økonomisk?

– Uten innvandring hadde ikke Norge gått rundt, sier Ap-regjeringen. Ap innrømmer med dette at de har ført en politikk som kjører landet i grøfta. De om lag 3,8 millionene nordmenn hadde altså ikke klart å ta vare på fedrelandet, er påstanden. Er det noen som tror på dette?

De 12.000 tapte livene på to døgn i Iran betyr 250 drepte i timen. Det betyr fire drepte i minuttet. Hvis dette er islamismens sanne ansikt, skylder verden å se det uten slør, uten bortforklaringer og uten feighet.

I 2004 avdekket HRS i en bredt anlagt rapport praksisen med at foreldre sendte sine barn på lange utenlandsopphold, typisk til eget opprinnelsesland. Praksisen vakte stor oppmerksomhet, også blant politikerne, men det betydde ikke at man anså den som et problem. Forskere og andre fagfolk gjorde så godt de kunne for å fremheve de positive sidene ved slike opphold, og ofret derfor barna på det flerkulturelle alteret. Men nå har alvoret siget inn, og Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier at kampen mot denne praksisen er en av "vår tids store frihetskamper".   

Interessen for Storbritannias snuoperasjon i innvandringspolitikken gjør seg også gjeldende i Norge. Det handler ikke minst om at den grunnleggende asylreformen er foreslått av Labour. Mediene kan bare bivåne at land etter land i Europa fører en stadig mer restriktiv innvandringspolitikk, men det finnes jo alltid noe å skyte på; nå er det "remigrasjon" som er det forferdelige. Samtidig er det nå stuerent å være for en innstramning uten å være "fremmedfiendtlig". Gir de innvandringsliberale tapt for realitetene?

Arbeiderpartiet faller som en stein på meningsmålingen etter stortingsvalget. Det bryr de seg antakelig lite om. Deres paradegren, etter å ha fyrt opp sitt velsmurte valgkampmaskineri, er blitt å love, villede og lyve. Altså ikke ulikt de andre partiene, men vi snakker et styringsparti – hvilket gjør det straks alvorligere for oss velgere.

Det norske forfallet er uendelig trist å bivåne. Løgner er bent frem blitt et fenomen som fremsettes i offentligheten uten frykt for å miste troverdighet og anseelse. Det er som man forventer å kunne snakke seg ut av det, og like frem få tilgivelse, ja kanskje endog sympati. Det gjelder ikke bare Ap-regjeringen, ved representanter som Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre, Aps nestleder og helseminister Jan Christian Vestre og (fraværet av) finansminister Jens Stoltenberg, men vel så mye en fyr som Hamse Ali som satte Bergen by på hodet med sine rasismeanklager.

Det skammelige politiske spillet om kvoteflyktninger gjentar seg stort sett ved hvert års statsbudsjett. "Alle" vet at flyktningepolitikken globalt sett har utspilt sin rolle, likevel fortsetter debatten som om vi snakker et noenlunde rasjonelt system. Det skammelige er at ingen gjør nok for å få flyktningepolitikken inn i et rasjonelt spor, men krangler om "antall" som uansett vil være dypt urettferdig og selvskadelig. I år er det "antallet 100" som Rødt, SV, MDG og AUF skal humanisere på - heller enn å faktisk prøve å gjøre noe som ligner fornuftig for verdens fattige og hjelpetrengende.

Arbeiderpartiet har fått ny statsråd på inkluderingsfeltet, "den gamle kosten" Kjersti Stenseng, og hun starter like frekt og freidig som det partiet hennes er blitt. Stenseng har solgt inn til mediene overskriften "Regjeringen skjerper kravene: Vil ha ny integreringskontrakt". Men Ap verken skjerper kravene eller kommer med noen ny kontrakt. NRK siterer derimot Stenseng flittig.

Det ligger an til at dersom Ap vinner på mandag går partiet i regjering alene. Da må Ap gå til småpartiene for å få gjennom statsbudsjett. Dette betyr unektelig en større innvandring av migranter, asylanter og FN-flyktninger til Norge - et så lang generelt mislykket prosjekt. Vil folk virkelig dette?

Nå når lidelseshistoriene fra Gaza fullstendig dominerer nyhetsbildet, er det lett å glemme tidligere tragedier og ikke minst følge opp hva har skjedd i ettertid. Én av disse har vi i vår nære fortid; krigen i Afghanistan. Fra den kanten hører vi, typisk fra såkalte frivillige organisasjoner som er ute etter penger, om hvor dypt tragisk alt er, spesielt for kvinner og barn. Men det finnes sterke, modige afghanske kvinner som ikke lar seg stoppe av skjeggete menn som anser seg selv som toppen av næringskjeden.

År ut og år inn har politikere på topplan strømmet til Oslos store moskeer i håp om å få napp i deres fiske etter stemmer. De fremstår som om de ingenting aner om den tunge totalitære slagsiden til organisert islam. Muslimers stemmer i våre storbyer blir viktigere og viktigere år for år for de politiske partiene grunnet den demografiske utviklingen. Det forunderlige med dette sirkuset er at de tidligere tiders vise, vestlige menns nådeløse og velfunderte karakteristikker av islam ser ut til å ha gått de samme av dagens politikere i glemmeboken. Det hele fremstår som frivillig hjelpeløst fra dagens politiske overklasse. Vil medier flest fortsatt ignorere Aps og Høyres kommende flørt med vår tids brune skjorter? Vil de la Støre og Solberg slippe unna det farlige narrespillet?

De siste tiårene har den ene meningsmålingen etter den andre vist at flertallet i Vest-Europa og Norge er dypt urolig for islams fremvekst. Men uroen hjelper lite, for politikerne har for lengst snudd ryggen til slike målinger og fortsetter heller å spille søt musikk. Enten det er Høyre eller Ap som leder en regjering, endres ikke spillelisten. Ettertiden kan komme til å dømme både Støre og Solberg hardt. Nå undrer vi oss: Hvilke moskeer skal de denne gangen besøke før nasjonalvalget i september?

Det er neppe så mange av partiene som er fornøyd med dagens måling. Ap er på nedadgående kurve, FrP på oppadgående, mens Høyre forblir i skyggeland. MDG, Venstre og KrF er alle under sperregrensen. Et rødgrønt flertall vil dermed være totalt avhengig av Rødt. 

Politikere, spesielt fra Ap og Høyre, har en tid snakket varmt om én-til-én-oppfølging for å få ungdommer på det kriminelle skråplanet på rett kjøl. Ideen har de ikke minst hentet fra lignende prosjekter i Danmark. Men det er bare én ting Norge glemmer, som også er typisk for vår oljemarinerte økonomi og proppfulle statskasse: at slike tiltak er svært kostbare. Nå har Nettavisens Gunnar Stavrum avdekket at tre ungdommer (!) i Alna bydel i Oslo til sammen vil koste bydelen 60 millioner kroner - i året - for å bli fotfulgt 24 timer i døgnet. 

USA har begynt å trekke ut ikke-essensielt ambassadepersonell fra flere land i Midtøsten, inkludert Irak, Bahrain og Kuwait. Beslutningen ble kunngjort av det amerikanske utenriksdepartementet og kommer som en reaksjon på økende spenninger i regionen, drevet av fastlåste atomforhandlinger med Iran og frykt for eskalerende regional uro.

– Min appell går til foreldre egentlig, som fratar disse barna sin rett til å leve det livet de måtte ønske seg her i Norge, at sånn gjør vi det ikke her. Det skal ikke være sånn at du som mamma eller pappa bestemmer hvem din sønn eller datter skal gifte seg med, hvilken utdanning hun eller han skal ta, hvor og hvordan man skal leve livet sitt. Det er det den enkelte som skal bestemme, sier Brenna. Hun og Ap er om lag 30 år for sent ute - igjen. Det vi kan slå fast - uten å appellere til noen som helst - er at æreskriminaliteten har slått dype røtter, og dette har skjedd uavhengig av hvilken regjering som har hatt makten. Dette er vår tids kriminelle mageplask som vitner om tafatte politikere som fremdeles ikke ser ut til å ane hvilke krefter de står overfor. Brenna og co setter døren på vidt gap for ny regjering til høsten. FrP bør kjøre på med realpolitiske tiltak.

Organisert islam truer nå hele Vest-Europa, ikke minst Frankrike og Sverige, men også en rekke andre land, Norge inkludert. Sveriges regjering har nå satt ned en ekspertgruppe som skal kartlegge Det muslimske brorskapets innflytelse lokalt og nasjonalt. Dette skjer på bakgrunn av en fersk fransk rapport som gransket Det muslimske brorskapets innflytelse i Frankrike, der også Sverige utpekes som en bastion for Brorskapet i Europa. Brorskapet er bokstavelig talt grenseløst. Båndene mellom de vesteuropeiske statene og de ulike grenene av Brorskapet er tette. De bygger seg opp i skjul av andre organisasjoner og politiske parti. Det er et organisert arbeid for maktovertakelse av Europa. Som vi også ser gjennom Rabitamoskeen og Basim Ghozlans politiske innflytelse i Norge.

I flere tiår har Det muslimske brorskapet jobbet diskret - og målrettet - for å spre sin fundamentalistiske versjon av islam over hele Europa. De siste årene har tempoet blitt skrudd betydelig opp. Disse fundamentalistene er blitt så sterke i Europa at de har fått blod på tann. Nå er Brorskapets drivkraft først og fremst utnyttelse av konflikten mellom Israel og Hamas, samt Europas såkalte islamofobi, heter det i den tidligere hemmelige rapporten fra den franske etterretningstjenesten.

Å kanskje få et integreringsbarometer på plass i Drammen tok "bare" seks år. Veien dit har vært lang og kronglete. For mistroen blant politikerne til et slikt barometer viser i all sin gru hvor lite fakta man ønsker i innvandringsdebatten. Nå har kommunen fått vite fra SSB at det vil koste dem ca. 200.000 kroner årlig å få levert statistikk til et slikt barometer - noe Arbeiderpartiet mener er "bortkastede penger" som kunne vært brukt på annet. I tillegg finnes frykten for stigmatisering og misbruk av tallene.

- Det er alvor nå. Europas tid er nå, og valget mellom frykt og verdighet er vårt, sa Erna Solberg til Høyres landsmøte denne uken, før hun oppfordret nordmenn til å ikke legge ferien til USA eller handle amerikanske varer. Det man med sikkerhet kan vite er at vi står overfor en valgkamp som neppe skal preges av verdighet, men snarere kommer til å dreie seg om hvilket parti som klarer å spille fryktkortet best mot velgerne. Stortingsvalget i høst kan bli mye jevnere enn borgerlig side håper på, for Solberg er i "dødens posisjon". Baksiden av det politiske fokuset er det som ikke snakkes om: Kommunenorge er på vei ned og de mange strukturelle problemene vi står overfor som samfunn underkommuniseres.

Det er nesten utrolig hvilket "samarbeid" det er mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen LO. Forholdet kan til og med tolkes som aktiv korrupsjon, da ved å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel, der Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art. Når LO gir millioner av kroner til Ap, og Ap svarer med å øke skattefradraget til LOs medlemmer, samt lar LO få plass i Aps sentralstyre og nå som leder av Aps valgkomité, lar Ap seg politisk diktere av LO - for eksempel ved at de krever hvem som skal være statsråd. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) støtter samrøret, for dette er noe helt annet enn pengestøtte fra organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier, hevder han.

Etter at Høyre på meningsmåling etter meningsmåling må se seg slått av Fremskrittspartiet, begynner det kanskje å gå opp for Høyre at de ikke lengre kan sitte stille i båten. - Hvis det blir regjeringsskifte, skal det bli vanskeligere å innvandre til Norge, lover Høyre-leder Erna Solberg i VG. Men en slik "lovnad" kommer for sent. Velgerne går nok heller til originalen.