I desember i fjor og påfølgende i januar i år avklassifiserte amerikanske CIA en rekke dokumenter knyttet til MKUltra, det beryktede CIA-programmet for hjernekontroll. Programmet hadde som mål å utvikle metoder for hjernevask, atferdsmodifikasjon og psykologisk tortur – inspirert av og i frykt for sovjetiske og kinesiske "hjernevask"-teknikker under Koreakrigen. Programmet som involverte ulovlige eksperimenter på tusenvis av mennesker viser hvordan stater – inkludert USA og NATO-allierte – har manipulert menneskelig psyke for geopolitisk gevinst. Er det annerledes i dag?

Tre mindreårige er innbragt etter å ha sprengt en håndgranat i Oslo sentrum tirsdag kveld. Politiets bombegruppe gjennomførte en kontrollert detonasjon av enda en håndgranat barna hadde lagt igjen. Politiet mener at barna har tatt del i et oppgjør i et kriminelt miljø, noe som indikerer at barna er kjent for politiet. Da går det kanskje ikke så godt med Støre-regjeringens nyinnførte 24 timers program med én-til-én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet? Eller er dette noen andre barn? 

I kjølvannet av den pågående krigen i Gaza der Israel har erklært som mål å eliminere Hamas' militære og politiske kapasitet, melder det seg spørsmål om hva som kan skje når skyene letter. Vi nærmer oss et slags endepunkt – om enn midlertidig – der USA som i tidligere konflikter kan trekke en strek i sanden. Hva skjer med Hamas etter Gaza-krigen?

Hele den norske skravleklassen har løftet sine moralske pekefingre fordi Trump sa at han hatet sine motstandere, mens den sørgende enken til Charlie Kirk sa at hun tilga gjerningsmannen som drepte mannen. Later skravleklassen som om de ikke forstår amerikansk? Har de omsorg for enken? Har de i det hele tatt hørt talen Trump holdt og sett reaksjonen til enken som ifølge det norske kommentariatet er blitt grusomt og respektløst behandlet? Noen ganger lønner det seg å lytte til hva som blir sagt, snarere enn å gjengi et sitat uten kontekst.

Et av de mest stabile trekkene ved de vestlige lands utenrikspolitikk etter Murens fall er ønsketenkningen. Det er for øvrig et ganske stabilt trekk ved innenrikspolitikken deres også.

Før presidentvalget i november i fjor omtalte vi situasjonen i USA, og hvorvidt USA kunne kalles et velfungerende demokrati. President Trump har nå sittet i 9 måneder, og etter drapet på Charlie Kirk har mange medier begynt å hevde at demokratiet kan være er i fare under Trump. Er det noe i det?

Atomavtalen er død, og Iran har for lengst krysset alle røde linjer. Med over 400 kilo høyanriket uran står verden foran en uunngåelig realitet: snap-back. Prestestyret i Teheran er ikke lenger bare et regionalt problem, men en global trussel som kun kan møtes med press – og støtte til det iranske folk.

Norge har en lang historie med utfordringer i forsvarslogistikken, der politiske prioriteringer ofte har stått i veien for operativ beredskap. Et globalt press på produksjon av artillerigranater og reservedeler, kombinert med USAs prioriteringer mot Asia, setter Norge i en sårbar posisjon.

I årevis har påstander om at Hamas bruker sykehus i Gaza som skjold for sine ledere og terrorkrigere blitt møtt med skepsis og avvist av det internasjonale samfunnet og mediene. Interne Hamas-dokumenter beviser nå at terrorgruppens bruk av sykehus har vært systematisk og bevisst. Dokumentene, som stammer fra Hamas' innenriksdepartement og er oversatt av NGO Monitor, avslører hvordan sykehusene er integrert i terrornettverket – med full kunnskap og medvirkning fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, inkludert norske sådanne, blant annet den Hamas-hyllende Mads Gilberts NORWAC.

Den israelske avisen The Times of Israel har avslørt at det jobbes med en avtale om hvordan Gaza skal styres etter at krigen har tatt slutt. Trumps svigersønn Jared Kushner og Englands tidligere statsminister Tony Blair er de som står bak forsøket. Hvor realistisk avtalen er kan det helt klart stilles spørsmålstegn ved.

Vi sier ikke takk ofte nok, men i dag ønsker vi å starte dagen med et stort og ektefølt takk til dere alle! Til tross for at sosiale medier begrenser synligheten til både Rights' Facebook-konto og våre private Facebook-sider, opplever vi at dere trofast tar turen innom, kommenterer og engasjerer dere. Det betyr utrolig mye, og vi setter virkelig stor pris på støtten deres.

Tidligere Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan, er klokkeklar når han analyserer Norges posisjon som ikkemedlem av EU. - Landets ikke-medlemskap gir landet frihet til å avvike fra den kollektive europeiske posisjonen. Denne større frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser.

Folkemord er ikke bare en juridisk kategori; det er også et politisk våpen. Anerkjennelse eller fornektelse av folkemord kan mobilisere opinionen, rettferdiggjøre intervensjoner eller sanksjoner, og forme nasjonale historier for framtiden. Gjennom historiske eksempler som massakrene på armenerne i 1915–1917, Srebrenica-massakren i 1995 og dagens debatter om Israels handlinger i Gaza, ser vi hvordan politiske interesser, alliansebygging, religion og maktspill former bruken av folkemordbegrepet. 

Diskusjonen om hvem som skal lede Høyre etter at avtroppende partileder Erna Solberg takker for seg, er i full gang. Den norske glemselen synes gjennomgående i den forbindelse, der Peter Frølich seiler opp som kandidat ved siden av den mest sannsynlige neste lederen, Ine Eriksen Søreide. Mens Solberg får på pukkelen for behandlingen av sin nå utmeldte partikollega Simen Sandelien, er det verdt å minne om hvordan lederkandidat Frølich omtalte professor Benedikte Moltumyr Høgberg da hun tidligere i år advarte mot loven som gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til seg selv - til å frata borgere alle rettigheter.

På lørdag mobiliserte Tommy Robinson tusenvis av briter, der antallet er blitt en debatt i seg selv, under fanen "Unite the Kingdom" (Foren kongeriket) i en protest mot landets liberale innvandringspolitikk. Flere spørsmål henger i luften: Hvordan klarte Robinson å samle så mange mennesker? Hvorfor var ikke Nigel Farage (Reform UK) tilstede? Kan demonstrasjonen forklares som en slags ideologisk buffersone for å forhindre at ytterligere misnøye med innvandringen brer om seg i landet? Er Storbritannia i en tilstand av desperasjon? 

Fortsatt sittende, men avtroppende Høyre-leder Erna Solberg har nylig belært folket om Høyres ideologi. I den ideologien er det ikke rom for å feile. 

Da Hamas, en terrorgren av Det muslimske brorskapet, ble opprettet for over 35 år siden, var det uttalte målet å eliminere Israel. Målet er det samme i dag. For Hamas har konflikten med Israel aldri handlet om økonomi eller bosetningene eller forbedring av palestinernes levekår. Hamas ser på Israel som én stor illegitim «bosetning» som må rives opp med roten og erstattes med en islamistisk stat. Dette faktum ser ikke MSM ut til å ta på alvor, selv nå snart to år siden det ekstreme terrorangrepet Hamas utførte mot israelere.

I dag brukes "nazi" ofte som et skjellsord mot høyrepopulister eller nasjonalister, og i tiltakende grad mot enhver med konservativt ståsted. Det mest paradoksale ved å assosiere nazismen med høyresiden er navnets opprinnelse: "Nazi" kommer fra "Nationalsozialist", men nazismens sosiale røtter er også svært tydelige, der nazistene var fiendtlige mot konservative verdier som frie markeder og individuell frihet – verdier høyresiden tradisjonelt forsvarer. Dagens venstreside har noen urovekkende likheter med det tyske arbeiderpartiet og dets utvikling.

Målet helliggjør tydeligvis middelet. Også om middelet er små barn. Derfor tråkket pro-palestinske aktivister i går over en grense som burde være umulig. Men knapt noe synes umulig for dem med de angivelige "gode hjertene". Foran en jødisk skole i Stockholm samlet således aktivister seg med budskapet om at "alle barn er like". Reaksjoner fra toppolitikere er unisone: Dette er avskyelig, heter det - med rette. Det er rett og slett kvalmende.

Søndag den 14. september ble Mahsa-dagen markert i Oslo, slik den ble i en rekke byer verden over der iranere lever i eksil. Det som begynte som en sorgens dag for en ung kvinne i Teheran, har vokst til et globalt symbol på motstand, verdighet og frihet. På Eidsvolls plass samlet vi oss – frivillige, støttespillere, venner – for å bære hennes navn videre, tre år etter at hun ble drept.

Socialdemokratiet i Danmark, anført av statsminister Mette Frederiksen, vil sette strengere innvandringspolitikk på toppen av agendaen de kommende årene. Hun vil at Danmark skal "forbli et kristent land". Derfor skal innvandringen strupes fra land med verdier som er i strid med de danske. På partikongressen for Socialdemokratiet der Frederiksens ord falt, var både Jonas Gahr Støre og Sveriges Magdalena Andersson med på videolink. Hva statsminister Støre tenkte da de krystallklare ordene falt fra søsterpartiets leder, er det nok mange av oss som gjerne skulle ha visst. Det man derimot med visshet kan slå fast, er at sosialdemokratene i Skandinavia er dypt splittet i spørsmål om innvandring, verdier og nasjonalstat. Og at Danmark er Europas ledestjerne.

Fra Støres første regjering har innvandrere på sosialhjelp økt raskt og jevnt. I 2021 var andelen 46 prosent, i 2024 var den 56 prosent. Utbetalingen til økonomisk sosialhjelp i 2024 lød på nesten 12 milliarder kroner. Hørte vi noe om dette i valgkampen?

Jeg har vært litt deprimert helt siden jeg kom hjem fra Strasbourg tidligere denne uken. Hvorfor? Fordi jeg har denne ubehagelige følelsen som ikke vil slippe taket i meg, av at vi mister vårt demokratiske fotfeste.

Det har ennå ikke gått 48 timer siden Charlie Kirk (31) ble skutt og drept på en campus på et amerikansk universitet. I de få timene før Kirk ble erklært død satt vi som noen spørsmålstegn i HRS: Hvem i all verden er Charlie Kirk!? Svaret på spørsmålet kan både avkle og forklare hvilken tid – og fremtid – demokratiet og ytringsfriheten står overfor.

Jødiske professorer rapporterte antisemittiske handlinger og kommentarer fra kolleger, administrasjon og ansatte. Enkelte rapporterte om fysiske konfrontasjoner og vandalisering. Å skjule sin jødiske identitet er blitt vanlig blant professorene. Funnene er hentet fra en fersk rapport som fokuserer på antisemittisme og anti-israelsk bias opplevd av jødiske fakultetsmedlemmer ved amerikanske universiteter etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.