Den danske Regjeringen, bestående av Venstre og det Konservative Folkeparti, og Dansk Folkeparti har inngått en avtale om nye regler for at få permanent oppholdstillatelse og foretatt et såkalt serviceettersyn av utlendings- og integreringspolitikken, som har medført en rekke nye innstramninger. Formålet med de nye reglene og innstramningene er enda sterkere fokus på integrering, der innvandrere selv i sterkere grad kan påvirke egen skjebne.

Ytringsfriheten er ukrenkelig. Det er ikke tro eller overtro. I dag skal Norge og kontinentets viktigste prinsipp ivaretas foran Stortinget på Eidsvolls plass. Møt frem og lytt til Lily Bandehy, Hanne Nabintu Herland, Christian Tybring-Gjedde, Mazyar Keshvari, med flere.

På Buskerud Aps årsmøte ble det diskutert hvorvidt man kan benytte forbud til å kvitte seg med uønskede elementer i en kultur som ikke er norsk. Stridens kjerne sto om å endre lovverket for å forby burka og innføre obligatorisk underlivsundersøkelse av utsatte jenter.

I en uttalelse fra Nettverket LIM (Likestilling - Integrering - Mangfold) til en rekke ledende politikere på Stortinget og i Oslo, tas det avstand fra hijab på småjenter. LIM hevder at Norge om 10-20 år vil befinne seg i en situasjon hvor muslimske kvinner saksøker staten/samfunnet for tapt barndom, tapt utdanning og tapt helse fordi ingen sa ifra om deres tapte rettigheter. Samme argument benyttet HRS i boka ”Feminin integrering” i 2003, men den gang ble vi prøvd gjort til nærmest ”ekstremister”. Kanskje samfunnet er mer modent nå?

Tariq Ramadan er på sjarmturné i deler av Europa, og nylig gjestet han København. Men til tross for at flere har avkledd Ramadans innpakning, både hva gjelder hans personlige stil og hans budskap, har han klart å beholde posisjonen som en slags talsmann for ”europeisk islam”. Men Ramadans europeiske islam er antakelig ikke mer verdt enn europeisk kommunisme, men så kunne jo ikke sistnevnte skjule seg bak religionsfrihet og påstå seg å være offer for diskriminering. Det behersker derimot Ramadan utmerket, men selv ikler han seg rollen som rockestjerne. Helle Merete Brix har lyttet til kongen av pop når det gjelder islam i Europa. Applausen uteblir.

De siste årene har kommunister og islamister i Norge og Europa prøvd å etablere en grotesk myte, nemlig at ”muslimene er Europas nye jøder”. Det er så langt fra sannheten som mulig, og sannheten er om mulig enda mer grotesk enn manipulasjonen i seg selv, nemlig at jødene nok en gang forfølges og flykter. Denne gangen forfølges de først og fremst av muslimer. Derfor viet jeg et kapittel i min siste bok ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”, til den oppseilende jødeforfølgelsen. Det ser nå ut til at deler av media våkner. NRK har fortjenstfullt viet den nye jødeforfølgelsen i Sverige og Norge bred oppmerksomhet denne helgen.

Kan man bli utpekt som medlem av et nasjonalt etisk råd hvis man kritiserer islamisme? Spørsmålet er høyaktuelt i Danmark, fordi dyrevennen og veterinæren som brenner for dyrs velferd også brenner for demokratiet. Lene Kattrup er nyslått medlem av Danmarks ”Det Etiske Råd”, og det vekker kontrovers, for Kattrups kritikk av islamisme, ikke av islam, ses som kontroversielt, alt5så i landet som leder an i verdikampen i Europa.

I 2006 ble alle Stortingspolitikere, statsråder, Oslo- og Drammenpolitikere, forærte med et eksemplar av ”Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser”. I fjor fikk alle Stortingspolitikerne boken "Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge". I begge bøkene er jødeforfølgelsen i ”det nye Europa” omtalt bredt, ikke minst i "Rundlurt", der et helt kapittel er viet den grusomme utviklingen. I tillegg har den pågående jødeforfølgelsen fått bred oppmerksomhet de siste årene i media, særlig på blogger, ikke minst da den såkalte Stasikommisjonens rapport i Frankrike ble lagt frem i 2004, der jødehatet i skolen i områder med mange muslimer kom frem i all sin groteskhet. Det er således nesten så man ikke tror det; når NRK rapporterer denne helgen om jødehat i Norge og Sverige, sier sentrale norske folkevalgte at dette var ukjent for dem. Hvilken boble lever de i?

In recent years Communists and Islamists in Norway and Europe have tried to establish a grotesque myth, namely that ”the Muslims are Europe’s new Jews.” This is as far from the truth as possible, and the truth is, if possible, even more grotesque than the manipulation itself, namely that the Jews are once again being persecuted and are once again in flight. This time they are being persecuted above all by Muslims. It is for this reason that I devoted a chapter in my last book on the rise in persecution of Jews. It now looks as if segments of the media are waking up. This weekend the state channel, Norwegian broadcasting, paid well-merited attention to the new persecution of Jews in Sweden and Norway.

En 42 år gammel flyvertinne blir funnet drept på et hotellrom i København. Det tragiske og meningsløse drapet viser seg å være utført av en kriminell rumener, som drepte for småpenger. Dette får politietterforskeren i Danmark til å si at rumenere er skruppelløse, og at de slår i hjel for et par hundrelapper. Utsagnet er betimelig, idet kriminalitet begått av østeuropeere er et stigende problem. Men politietterforskerens utsagn får en vanvittig vending; han anmeldes for rasisme, og den rumenske regjeringen går inn i offerrollen. Leder av integreringsutvalget i Folketinget, Karen Jespersen (V), reagerer med vantro på hvordan rasismeanklager kan befeste seg i samfunnet.

Every country in Europe should have an organization like the small Norwegian think tank Human Rights Service, which for years now has plunged into waters into which the cultural elite fears to dip its toe. Yet because of that elite, and its Islamist allies, HRS is under an attack. We need HRS - because Western European freedom, democracy, and equal rights deserve to live.

Gutten på 15 år satt foran meg ved et kjøkkenbord på Oslo indre øst for ett år siden. Han var irritert. Han opplevde seg urettferdig behandlet. Som så mange andre gutter i den alderen var lua alltid på. Det var en del av identiteten hans som norsk ungdom. Men i klasserommet ble han tvunget til å ta den av, mens jenta ved pulten foran han, se hun var tildekt med hijab. Han forstod ikke forskjellsbehandlingen. Det nyttet overhodet ikke med protester. Han kapitulerte, slik Osloskolen (og andre skoler) har kapitulert for lenge siden. Islam i klasserommet er visstnok en menneskerett, eller?

Knapt noen i tidligere historie formulerte seg hardere om islam enn han som reddet Europa fra Hitler og nazisme, nemlig Winston Churchill. I boken The River War (1899) advarer han mot Europas fall, slik Romerrikets sivilisasjon bukket under. ”Det finnes ingen mer bakstreversk kraft i verden,” sa Churchill om islam. Europas mest fremtredende islamkritiker i dag, Geert Wilders, pekte nettopp på Churchill da han holdt tale i det britiske Underhuset nylig. Wilders karakteriserte Churchill som den ”største statsministeren” gjennom tidende i Storbritannia.

Det gikk et iskaldt gufs gjennom mange SV-hjerter da Kristin Halvorsen og Heikki Holmås tillot seg å kritisere hijab på småjenter og dertil ikke avviste et eventuelt hijabforbud i grunnskolen. Det ble kanskje et åpenbart uttrykk for at noe slett ikke er som det skal være i Det Nye Norge, men deres intensjoner kunne jo bli misforstått. Man kunne jo forledes til å tro at venstresiden er i ferd med å gli over mot høyre. Derfor er Halvorsen og Holmås’ uttalelse nærmest stemplet som en offentlig villfarelse, men kan vel så mye vitne om at SV ser seg nødt til å legge om politikken.

I Norge går diskusjonen om, for eller mot hijab på jentebarn, men vi tar i liten grad fatt i det substansielle i diskusjonen. Hvorfor er det så påtakelig at disse jentene skal dekke seg til? Hvorfor er det så viktig at disse barna er muslimske markører? Det kan i seg selv være ”helt uskyldig”, men vi bærer med oss en aldri så liten tvil. Særlig fordi vi vet at i land der det islamske styresettet, sharia, er rådende, så får barn knapt være barn. Ikke bare møter mange barn en særdeles brå overgang til voksenlivet, for mange, og særlig jenter og kvinner, kan voksenlivet utarte seg som en tilstand uten menneskelighet. Helle Merete Brix har sett mer på barn under sharia.

Flere kvinner i verdens kvinneparadis, Skandinavia, mener kvinnedagen 8.mars kan parkeres for godt. De har fått alle goder de kunne ønske seg. Ja, dette sier de i et nytt Skandinavia med nye begrep som ikke hørte vår mørkeste middelalder til en gang, og som bevitner et neandertalersyn på kvinner som uttrykkes ved disse termene: tvangsekteskap, tvangsskilsmisse, tvangsselvmord, tvangstilsløring, kjønnslemlestese, barneekteskap, polygami, dumping, balkongjentene, og kvinnelikvidering. HRS son medarbeider, Britta Mogensen, er ikke særlig imponert over medsøsteres mangel på empati med samfunnets mest sårbare gruppe i vår tid.

Brynjulf Mugaas heter han, og han er ikke nådig: han tar for seg hijaben på jenter i Norge – særlig de somaliske jentene – og pisker Islamsk Råd og somaliske klanledere i Norge for seksuelt misbruk av barn. Mugaas har en sjelden tyngde bak sine uttalelser. Han er tidligere medlem av FNs Sikkerhetsråds Panel of Experts on Somalia., og han sier det HRS har pekt på flere ganger; for noen år tilbake gikk jenter i Somalia ut i gatene med håret i fri dressur, og kvinnene gikk kledd i fargerike gevanter med turbanliknende hodepynt. Slik er det ikke etter at ekstremismen har vokst frem, og slik er det heller ikke lengre i Norge. Mugaas spør: hvorfor tar ikke Islamsk råd opp denne tilstanden og ”gjør noe med årsaken til utviklingen”?

Det begynner å brenne under føttene på Amal Aden. I dag kan vi lese at Aden trekker seg fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets Kvinnepanel i protest med at statsråd Audun Lysbakken (SV) somler med å frata HRS statsstøtten. Jeg er enig med Aden at de somler. De har holdt på med saken siden i fjor sommer. Men somlingen handler kanskje om at de nettopp prøver å gjøre som Aden og hennes medspillere vil, nemlig å finne noe å frata HRS’ statsstøtten for? Men myndighetene finner ingenting som taler Adens saken, tvert om. Så enkel er den saken.

Jeg blir ikke kvitt de indre bildene av ærverdige Universitetsplassen i Oslo 12.februar, der 3 000 muslimske menn stod oppmarsjert med sin misnøye med det norske demokratiet, et samfunn som har gitt dem goder verdens elendige antakelig ikke kan forestille seg eksistensen av. Begrepet integrering mister i et slikt øyeblikk all mening. For det er ikke integrering det skal handle om – dette begrepet politikerne våre ikke en gang klarer å definere hva menes med. Det dette handler om er: alle i Norge må assimileres inn i norsk kultur og dermed demokratiets bærende verdier, det vil si likestilling, likeverd, trosfrihet og ytringsfrihet.

Vi undrer oss: hvordan reagerer hijabkledde kvinner i Norge når ser at ”Jihad Jane”, amerikansk konvertitt som nå er arrestert for planlagt terror, markerer islam på seg selv slik de gjør? Altså med den politiske hijaben. Kjenner de ubehag over å signalisere samme verdier som en terrorist? Og hva tenker SV-ere når de ser "Jihad Jane” i hijab lik småbarn i norsk skole? Ubehagelig, eller klarer man å snakke det bort? Kom derimot ikke å fortelle oss at et nazisymbol på en jødehater, eller en gul stjerne på en jøde, ville blitt akseptert i norsk skole (ei heller i det offentlige rommet).

Da somaliskfødte Amal Aden i fjor sommer gikk ut med en rekke alvorlige påstander om HRS, stilte Klassekampen og Dagbladet seg til rådighet som mikrofonstativ. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fikk i oppdrag av Regjeringen å granske sannhetsgehalten i Adens påstander. HRS kan bevise at Aden lyver. Det får IMDi til å bruke ressurser på fjerne bevisene, og således holde sannheten unna. IMDis rapportutkast om HRS - som er unntatt offentligheten - lekkes til Aftenposten, som benytter spalteplass på å så tvil om lydopptakenes lovlighet. Bør ikke Regjeringen finne ut hvordan IMDi-rapporten kom Aftenposten i hende, og hvorfor? Mener virkelig Regjeringen at denne prosessen er verdig en rettsstat? Er det slik innvandrings- og integreringsfeltet skal styres? Daglig leder i HRS spør i dagens Aftenposten.

Christine Ask Ottesen i Datatilsynet og Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo er utvalgt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til å vurdere hvorvidt lydopptakene HRS har av Amal Aden er ulovlig. I rapportutkastet fra IMDi går de langt i å slå fast at opptakene er ulovlige og ikke kan benyttes som bevis i retten. Det mener advokat John Christian Elden er feil. Han mener tvert om at lydopptakene sikrer rettssikkerheten både til Aden og HRS.

Hvorfor velger intellektuelle og forfattere i vesten å gjøre knefall for islam? En av Tysklands fremste kritikere av den pågående islamiseringen av Europa, Henryk M. Broder, gjør et dypdykk i temaet i siste utgave av Der Spiegel, og har ytterligere utvidet essayet forn rights, som Bruce Bawer har oversatt fra tysk til engelsk.

The distinguished writer Henryk M. Broder is perhaps Germany’s most eloquent critic of the Islamization of Europe. His most recent books are Hurra,wir kapitulieren (2006) and Kritik der reinen Toleranz (2008); he blogs at achgut.de and contributes regularly to Der Spiegel. In this essay Broder explores the mentality of his fellow Western authors and intellectuals who have chosen to appease Islam.

I dag er det kvinnedagen, og det er attpåtil 100 år siden den ble markert for første gang. Noen mener den nå 100 år gamle dama må få lov å pensjonere seg i ro og fred, mens andre drar henne etter det tynnslitte håret og banker den lille, krokete hånda hennes i bordet med følgende beskjed: Vi har ikke likestilling! Men de møter stadig flere og flere trutmunner som kliner leppestift over deres budskap; Nei vi har ikke likestilling, og ikke vil vi ha det heller. Hva er det som foregår?