Æresdrap og æresrelatert vold

Bufdir vil ikke snakke om islam

Bare tre prosent av varslingssakene om negativ sosial kontroll gjelder unge med norsk bakgrunn. Likevel handler Bufdirs seminarer mest om kristne trossamfunn. Sju fagdager ble viet kristne, null fagdager ble viet islam. Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir, sier i Dagsnytt 18 at "grunnen til at islam og religion ikke har vært i fokus er at kompetanseteamet og de andre særskilte tjenestene som myndighetene finansierer på dette området, har nedslagsfelt som er ikke-vestlige miljøer som har denne uheldige praksisen". Hun fortsetter: - Vi vet at denne praksisen ikke primært er grunnet religion, men handler vel så mye om kultur og tradisjoner.

Det har vakt berettiget harme at Bufdir har brukt sju hele fagdager til å snakke om negativ sosial kontroll i krisne trossamfunn. Frp-leder Sylvi Listhaug uttalte til Aftenposten at det handler om berøringsangst:

– Jeg tror det er en fullstendig berøringsangst for det som er åpenbare problemer i Norge, som er knyttet til manglende integrering. Og det er viktig at de som bor i Norge, skal få like rettigheter uavhengig av bakgrunn, kjønn eller religion. Selv om muslimske miljøer er rapportert å utøve mer negativ sosial kontroll, så virker det som at man bare skal gå etter kristne, sier Listhaug.

Samme fokus hadde sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Bore, da han møtte Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir, til debatt i Dagsnytt 18 sist uke.

– Det vi stiller oss undrende til er at i alle fagdagene man har hatt, det vi lurer på er: Samtlige ganger når Bufdir har en spesifikk religion på fagdagene, hver eneste gang, er det kristendommen det dreier seg om. Det har ikke i denne perioden, med sju fagdager dedikert til negativ sosial kontroll, vært en fagdag med fokus på negativ sosial kontroll i muslimske miljøer eller andre religioner.

«Uheldig praksis»

Divisjonsdirektør Bruusgaards unnvikende svar om at det handler om kultur, ikke religion, er ganske så gjenkjennbart fra fagmiljøet. Som mangeårig ansatt i Bufetat, etaten som er underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, kjenner jeg igjen holdningen. Den gjennomsyrer hele etaten med ulike utslag. Men det er helt umulig at det, som Listhaug sier, handler om berøringsangst. Snarere handler det om bevisst og villet politikk – over mange år.

Det er mange eksempler på hvordan fagfeltet snarere skal tilpasses islam enn det skal problematisere islam, der det eksempelvis brukes «kulturtolker» i tillegg til språktolker, slik at det konsensuspregede kvinnekollektivet som er ansatt (beklager, men jeg klarer ikke la være å ha en viss negativ innstilling) skal forstå «de fremmede».

Forståelsen gir seg til uttrykk i form av en rekke eufemismer, slik Bruusgaard også bruker. «Ikke-vestlige miljøer», «uheldig praksis», «kultur og tradisjoner». Man omtaler altså noe så grovt, livsendrende og skadelig som kjønnslemlestelse som «uheldig». Det er til å bli rasende av. De samme kvinnene – fagfeltet er et kvinnefagfelt – synes eksempelvis at helkroppsundersøkelse, som kan avdekke lemlestelse, er stigmatiserende.

Når man fastslår at det ikke handler om islam, men kultur, og påfølgende innfører «kultursensitivitet», er det oppskriften på hvordan hjelpeapparatet kan feie det mest ubehagelige under teppet.

Fokuset på undertrykking i kristne trossamfunn er ikke nødvendigvis overflødig, men alvorsgraden og omfanget av den negative sosiale kontrollen og volden er gjennomgående større i islamske, og det krever ærlighet. Kan man pakke inn negativ sosial kontroll i kristendom, bør man kunne pakke den inn i islam, der man vet de verste overgrepene begås.

Ramme alvor

«To Kripos-ansatte parkerer all kultursensitivitet og politisert forskning og journalistikk. Æreskulturens episenter som rammer titusener i Norge har sitt utspring i en notorisk kontroll av jenter og kvinners seksualitet. I kjernen av denne kulturens opprettholdelse er hentingen av nye ektefeller fra opprinnelseslandene. Hentingen har knust mulighetene for en reell integreringen. Ekteskapene har sementert kvinneundertrykkelse, vold og systematiske voldtekter.»

Dette skrev vi for drøyt to år siden, da boken Æresrelatert kriminalitet, forfattet av Norges to fremste politieksperter på feltet, Gunnar Svensson og Terje Bjøranger i Kompetanseteamet mot æreskriminalitet, ble utgitt. Man skulle tro boken var en vekker for Bufdir, ikke minst fordi direktoratet jobber tett med Kompetanseteamet.

Aftenposten peker på paradokset der kristne miljøer er i fokus:

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold et alvorlig samfunnsproblem. Innrapportere saker til myndighetene har økt. I fjor fikk egne mangfoldsrådgivere ved norske skoler inn over 1000 saker.

Men når hjelpeapparat og barnevern skal få faglig påfyll, er fokuset ofte på norske miljøer.

I over 60 prosent av sakene hadde de involverte bakgrunn fra Syria, Somalia, Pakistan, Irak eller Afghanistan, skriver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i siste årsrapport. Bare tre prosent av sakene er unge med norsk bakgrunn.

Hvis hjelpeapparatet ikke får tilstrekkelig kunnskap om æreskulturen slik den tar seg ut i de islamske miljøene, vil de etter alle solemerker heller ikke klare å gjenkjenne den når de står overfor den. Ved å unnlate å nevne islam i hjelpeapparatet, samtidig som kristendom nevnes, viskes viktig og relevant kunnskap om islams iboende undertrykkelse ut. Resultatet vil være et hjelpeapparat som står klart med enda flere forklaringer om trangboddhet og vår kulturs iboende rasisme og manglende sensitivitet.