Det er to såkalte representantforslag (dok 8) som i dag (eventuelt tirsdag hvis tiden ikke strekker til) skal stemmes over i Stortinget. Disse to dokumentene, 141 S fra Sp, og 144 S fra FrP, inneholder til sammen 24 forslag til tiltak på feltet familieinnvandring, men sannsynligvis er det bare ett av forslagene som får flertall. Det er ett forslag som både Sp og FrP har fremmet.
Flertallet, bestående av FrP, Høyre, Sp og KrF, går inn for å øke underholdskravet for familiegjenforening fra 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) til 4 G.
Dette er beløpet som vedkommende i Norge som søker om familieinnvandring (referansepersonen) må ha i årsinntekt for å kunne hente familie hit.
Grensen på 3,2 G ble hevet av Ap-regjeringen fra 2,7 G fra 1. februar 2025. I februar 2025 utgjorde 3,2 G i underkant av 400.000 kroner (396.890). Grunnbeløpet i folketrygden justeres hvert år den 1. mai og er stipulert å øke med ca. 4,9 prosent (fra 1. mai 2026). Det tilsier at 4 G svarer til i overkant av 546.000 kroner (546.196).
Innstillingen til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen (230 S) behandlet 141 S og 144 S under ett på grunn av de sammenfallende likhetene for innstramminger i familieinnvandringspolitikken.
Drept med graut
Hvor mange som faktisk orker å lese de overnevnte dokumenter har jeg vel mine tvil om, noe som også gjelder for politikere. Og når man i tillegg må lide seg gjennom svarene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, undertegnet Kjersti Stenseng, og Justis- og beredskapsdepartementet, undertegnet Astri Aas-Hansen, sitter man igjen med «Drep meg, konge, men ikke med graut».
Men dette er langt på vei et graut-drap der ordgyteriet nesten ingen ende tar. Aps forsvar for ikke å støtte de foreslåtte tiltakene er langt på vei at de har startet (ett eller annet) arbeid, da gjerne som en oppfølging av ett eller annet, eller med henvisning til gjeldende regelverk, som de altså ikke vil innse ikke fungerer godt nok. Eller at «det er for tidlig» å konkludere med ett eller annet eller «lite hensiktsmessig».
I tillegg kommer det ut et par heller tvilsomme kommentarer, som at det er tids- og ressurskrevende med DNA-analyser (for å fastslå slektskap i familieinnvandring). Men DNA-analyser av personer i Norge er i 2026 en svært strømlinjeformet, rask og relativt rimelig prosess. Privat kan DNA-profiler koste rundt 1.750 kroner. Det hevdes også at verken Sverige eller Danmark har noe krav om plettfri vandel.
Men så vidt oss bekjent stiller Danmark svært strenge krav til referansepersonen ved familieinnvandring, inkludert krav om plettfri vandel. Dette ble igjen skjerpet i 2026 hvor er det innført krav om at referansepersonen ikke må være dømt for visse kriminelle handlinger for å kunne hente familie til landet. Også Sverige har krav om vandel, og siden den borgerlige regjeringen i Sverige ser at danskenes restriktive innvandringspolitikk faktisk fungerer langt bedre enn i mange andre land, så kopierer de nettopp Danmark.
Ap skal imidlertid finne opp kruttet på nytt – og det tar ufattelig tid, mens den ikke-bærekraftige innvandringen fortsetter for fullt. For eksempel økte familieinnvandringen kraftig i fjor – til tross for at Ap har snakket&snakket&snakket om innstramminger. Og Ap-regjeringen skal opprette 24 nye asylmottak i år – fordi?
Uten handling
På Politisk kvarter (NRK) i dag hevdet Ap at FrP og Sp bare har «slengt ut et tall» med henvisning til 4 G, som Ap ikke tror vil ha noen effekt. Ap ønsker «å vente» for å se om endringen fra 2025 får noen betydning.
Men 4 G er vel ikke noe mindre «slengt ut» enn 3,2 G? Problemet til mange av politikerne er at de ikke evner å vurdere konsekvensene av egen politikk, rett og slett fordi de mangler den nødvendige kunnskapen. For eksempel kunne jo Ap forklare oss hvordan en nyankommen familie på seks, mor, far og fire barn, skal kunne være selvforsørgende på 3,2 G? Det holder neppe med 4 G heller, derfor må skattebetalerne bla opp.
Så vidt vi har forstått er de fleste partier, kanskje med unntak av Rødt, SV og MDG, for en innstramming i den ikke-bærekraftige innvandringen til Norge.
Samtidig; når man leser de 24 foreslåtte tiltakene er det for HRS som å gå tilbake 23 år i tid. For langt de fleste av disse forslagene lanserte vi allerede da i boken Feminin integrering, 2003 (oversatt til Human Visas), en dokumentarbok som gikk verden rundt. Den ble oversatt til engelsk nettopp fordi den skapte stor internasjonal interesse, fra Brasil til USA, Canada, videre til Europa, der ikke minst Nederlands regjering med innvandringsminister Rita Verdonk «forlangte» å få fullt referat av bokens innhold og mange forslag til tiltak.
Når FrP beskylder Ap for mest å «utrede og analysere – uten handling» har de rett. Eller sagt på en annen måte: Hvor lang tid trenger Ap for å innhente den nødvendige kunnskapen for å handle? Det som mest av alt har hendt i løpet av disse 23 årene er at det kommer inn nye politikere – og arbeidet må igjen starte på nytt.
Alt mens den ikke-bærekraftige innvandringen får fortsette. Dette er ikke ansvarlig politikk, og i tillegg er den svært kostbar. Og slik det går med innvandringen går det med renta. I dag satte Norges Bank igjen opp renta (til 4,25), og da kan vi minne om hva statsministeren sa i valgkampen i juni 2025:
Eller hva med denne?
Hva skal Støre, dagens nestleder og den finanspolitiske talspersonen si i dag? At Ap fører en ansvarlig finanspolitikk ut fra kunnskap? Og det er derfor staten bruker (for) mye penger? Eller at «utrygg styring gir renteøkning»?
FrP kan være skuffet over at innstrammingene i familieinnvandringen ikke skjerpes ytterligere, men ellers kan de le hele veien til (velger)banken.