I løpet av 2025 fikk i underkant av 8.000 syrere norsk statsborgerskap, noe som utgjorde 22 prosent av alle nye norske statsborgerskap det året. Syrere var dermed den klart største enkeltgruppen blant dem som fikk norsk statsborgerskap. Samtidig var antallet dobbelt så stort som i 2024, da i underkant av 4.000 syrere fikk norsk statsborgerskap. Men i 2023 fikk over 9.000 syrere norsk statsborgerskap, ifølge tall fra SSB.
En av årsakene til at syrere har utgjort den største enkeltgruppen de siste årene, er at stadig flere har bodd lenge nok i Norge (i alle fall på papiret). Minstekravet for botid er i hovedsak åtte år i løpet av de siste 11 årene.
Betraktelig økning
SSB kommenterer at det har vært «en betraktelig økning i antallet overganger til norsk statsborgerskap etter lovendringen i 2020, som gjorde det mulig å ha flere statsborgerskap».
I løpet av de siste seks årene (fra og med 2019) har det i gjennomsnitt vært delt ut om lag 33.300 norske statsborgerskap per år, mot i snitt 14.400 i den foregående seksårsperioden. I 2025 fikk 7.561 flere norsk statsborgerskap sammenlignet med året før, noe som tilsvarer en økning på 28 prosent.
Utover syrere som fikk norsk statsborgerskap i fjor er de største gruppene fra Polen, Sverige, Eritrea, Tyskland, Danmark, Somalia, Filippinene, Tyrkia og Litauen.
Blant de totalt 35.021 som fikk tildelt norsk statsborgerskap i fjor, var det statsborgere fra 148 land.
De aller fleste, 84 prosent, er innvandrere, mens de øvrige 16 prosentene enten er født i Norge og/eller har ikke to foreldre som er født i utlandet.
Blant grupper som filippinere, tyrkere og syrere er om lag ni av ti innvandret. Men selv blant disse er en ikke ubetydelig gruppe ikke innvandret selv, de fleste norskfødte med innvandrerforeldre (2. generasjon). Blant syrere utgjør dette alene i underkant av 900 personer.
Botiden blant europeiske innvandrere (som danske, svenske, tyske, litauiske og polske statsborgere) er typisk markert lenger enn blant de andre gruppene. Mediantiden for de førstnevnte gruppene er 13 til 18 år, mens den blant grupper som syrere, filippinere og eritreere er åtte år. Noen grupper er altså langt mer higen på norsk statsborgerskap enn andre.
Endringer
SSB påpeker at endringene i tildelingen av norsk statsborgerskap fra år til år kan ha flere årsaker.
Økningen i overganger blant syrere kan bero på at stadig flere av syrerne som kom med folkevandringskrisen fra 2015 nå oppfyller det generelle botidskravet for å få norsk statsborgerskap. Syriske innvandrere som fikk norsk statsborgerskap i 2025 består stort sett av innvandrere og familiegjenforente som ble bosatt i Norge i årene 2016 til 2018.
Men svingningene kan også til dels henge sammen med forskjeller og endringer i saksbehandlingstid. Per april 2026 var for eksempel ventetiden 21 måneder for syriske statsborgere, hvilket betyr en saksbehandlingstid på i underkant av to år. At antallet overganger har økt for et flertall av de største gruppene kan tyde på at utviklingen fra året før delvis har sammenheng med slike forhold, mener SSB.
I perioden 2016-2025 har det nesten blitt tildelt 259.000 norske statsborgerskap. Flest til europeere (utenom Kypros) med nesten 99.000, tett fulgt av Asia og Kypros med nesten 89.000. Deretter følge Afrika med i underkant av 56.000.
Det betyr at i denne perioden fikk like mange afrikanere norsk statsborgerskap som det ble født barn i fjor.
Med andre ord fortsetter innvandringen med stort trykk, og ingenting ser ut til å forandre det. I kommende tid forventes det for eksempel en kraftig økning i antall asylsøkere, og det er derfor opprettet 24 nye asylmottak.