Fra desember 2025 eskalerte protester mot politisk undertrykkelse, økonomiske kriser og regimets bruk av dødsstraff til en ny nasjonal oppstand. Den blodigste fasen kom 8.–9. januar 2026, da sikkerhetsstyrker drepte tusenvis av demonstranter over to dager, med estimater opp til over 36.500 drepte, ifølge lekkede dokumenter og rapporter.
Tusenvis ble arrestert, og myndighetene har utført henrettelser og truet med massehenrettelser av demonstranter anklaget for «fiendskap mot Allah». Dette er beskrevet som den dødeligste protestmassakren i moderne historie, med pågående risiko for flere henrettelser. Noe jeg redegjorde for her:
Mens tusenvis av iranske demonstranter blir massakrert, torturert og voldtatt i gatene for å kreve frihet, velger Støre-regjeringen og utenriksminister Eide å fordømme Israel og USAs angrep som «ikke i samsvar med internasjonal rett» og insistere på at preventive angrep krever en «umiddelbar trussel», ord som ambassadøren griper tak i for å rose Norge som en sterk støttespiller mot Vestens inngripen.
Hvilken «internasjonal rett» har borgerne i Iran som har levd i en 47 år sammenhengende mareritt? Det adresserer ikke motstanderne av enhver grep overfor terrorregimet. Siden når begynte de blodtørstige mullaene i Irans lederskap å bry seg om folkerett og menneskerettigheter? De har ikke gjort annet enn å bryte samtlige menneskerettigheter, internasjonale lover og konvensjoner i hele sin eksistens.
Har ikke de totalt handlingslammede og irrelevante sosialdemokratene Støre og Barth Eide fått med seg angrepene fra terrorregimet mot en rekke naboland og gulfstatene? Hva tror de hadde skjedd dersom det ikke hadde blitt satt en stopper for atom- og missilprogramet til terrorregimet? Hvordan skulle de ha stoppet «umiddelbar trussel» fra regimet da? Med dialog å kaste enda mer skattepenger etter mullanene?
Medskyldige
Hvordan kan ledere som hevder å stå for menneskerettigheter, la seg omfavne av et regime som har badet i blodet til sitt eget folk siden 1979, og nå skryter av mekling med dem mens gravene fylles med uskyldige?
Dette er ikke diplomati; det er medskyldighet i grusomhet, og det er et mønster å se at de som burde rope høyest mot undertrykkelsen, i stedet blir feiret av bødlene selv – en skam som vil hjemsøke venstresidens arv for generasjoner.
Når er ikke Gahr Støres, sosialistenes, bistand og fredsmekling industriellekomplekses ettergivelse for diktatorer og terrorister noe nytt. Samtidig som de kritisere Norges nærmeste allierte for hver minste ting. For ca. 20 år siden skrev jeg denne kronikken i Aftenposten som viser deres sanne legning og kollapsede moral.
Selv om hele verden, etter avsløringene i Epstein filene, er klar over at norsk diplomati og utenrikspolitikk først og fremst dreier seg om å ivareta personlige økonomiske og narsissistiske interesser for noen få. Men det får det være grenser for hvor mye vanry de kan sette nasjonen i. Hvor er grasrota til Arbeiderpartiet som jeg kjenner som gode, samvittighetsfulle og solidariske mennesker?