Mens de norske etablerte miljøene, ikke minst mediene, stort sett sitter musestille i å avdekke uønsket muslimsk praksis, er det langt mer slik aktivitet å spore i Danmark.
Denne gangen kan Berlingske avsløre hvordan islamister fra Det muslimske brorskapet i Danmark ønsket å bygge islamsk infrastruktur slik at «danske muslimer kunne leve et meningsfylt liv innenfor islam». Altså ønsker de aktiv segregering fra det sekulære Danmark, helt i ånden til organisert islam i hele Vest-Europa.
Enorme drømmer
I 2013 møttes flere muslimske «brødre» til et styremøte i en stiftelse i København. Den uttalte agendaen var et byggeprosjekt som skulle fullføres og en ny logo skulle presenteres. Men bak dette skalkeskjulet var det en langt større plan.
På tegnebrettet var visjoner om en rekke moskeer, mens islamske uavhengige skoler og institutter skulle dukke opp over hele landet. De hadde allerede kjøpt flere eiendommer til formålet.
Gruppen hadde også begynt å fungere som en bank for islamske formål i Danmark og i noen tilfeller andre steder i Europa.
«Brødrene» grunnla også reisebyrået Halal Rejser ApS for å tilby danske muslimer islamske reiser.
Også i Norge drives det muslimske reisebyrå, for eksempel av Rabitamoskeen, som er det Det muslimske brorskaps forlengede arm i Norge. Men i Norge synes verken konge, knekt eller politikere å ha skjønt hva Det muslimske brorskap er.
Ifølge Berlingske var kronjuvelen i det danske prosjektet en byggetomt midt i København, som senere også ble Danmarks største moské, Den store moské i Rovsingsgade. Men planen var langt mer omfattende, med flere moskeer, muslimske skoler, muslimske boligområder, muslimske sykehjem og et stort muslimsk kjøpesenter. Vi snakker om millioner på millioner kroner.
– Drømmene og planene var enorme. De ønsket å ta de nødvendige skrittene for å sikre at danske muslimer kunne få muligheten til å leve et islamsk liv i alle dets aspekter, sier islamforsker og professor Lene Kühle fra Aarhus Universitet til avisen.
Det ble etablert et fond som fikk økonomisk påfyll fra utlandet på over 300 millioner kroner. Og alle piler pekte mot Det muslimske brorskapet.
Og så brøt maktkampene løs.
Dansk Islamsk Råd
Både sikkerhetstjenester og forskere i Europa har fokusert på Det muslimske brorskapet de siste årene, men også i Danmark har disse «brødrene» klart å skli unna offentlig søkelys.
Maktkampen denne gangen brøt ut mellom to høytstående danske «brødre» og imamer: Mohammad Fouad Al-Barazi og den nå avdøde Jehad Al-Farra (i 2015).
Dansk islamsk råd skulle senere bli det tydeligste eksemplet på en dansk organisasjon knyttet til Det muslimske brorskapet. Dette viser Berlingskes kartlegging, som de har utført i samarbeid med overnevnte professor Lene Kühle. Hun sier det er flere ting som binder disse sammen:
Først og fremst var Dansk Islamsk Råd medlem av paraplyorganisasjonen Federation of Islamic Organizations in Europe (FIOE), som i dag går under navnet Council of European Muslims (CEM).
I Norge er (selvsagt) Rabita-moskeen, som også ynder å kalle seg Det Islamske Kultursenter i Oslo, medlem av CEM. Det er visstnok noe uklart om nasjonale paraplyorganisasjoner som Islamsk Råd Norge (IRN) eller Muslimsk Dialognettverk formelt er direkte tilknyttet CEM, selv om enkeltmoskeer kan ha tilknytning.
Men ifølge den fremtredende italienske brorskapsforskeren Lorenzo Vidino, er det alltid bare én islamsk organisasjon i hvert land som representerer nettverket. Da stiftelse Dansk Islamsk Råd ble opprettet, het det i vedtektene at midlene skulle tilfalle CEM ved eventuell oppløsning.
Strengt hierarki
Interne dokumenter gjennomgått av Berlingske avslører det de kaller «en omfattende struktur» innenfor Dansk Islamsk Råd. Hierarkiet er direkte inspirert av strukturen til både Det muslimske brorskapet og paraplyorganisasjonen FIOE/CEM.
Den indre kretsen inkluderte flere fremtredende skikkelser fra danske muslimske miljøer. Frem til sin død i 2015 var imam Jehad Al-Farra (fra Syria) den drivende kraften. Han var formann i foreningen og dermed en ledende skikkelse for de danske «brødrene». I 2013 fortale Al-Farra offentlig at han hadde forbindelser til Brorskapet, og det er «organisasjonen som lærte meg om islam».
Vollsmose-imamen Abu Bashar, omtalt på rights.no en rekke ganger, hvis egentlige navn er Mohamed Al Khaled Samha, var «leder for informasjonskontoret» i styret til Dansk Islamsk Råd.
Abu Bashar/Mohamed Al Khaled Samha ble offentlig kjent under Muhammed-krisen da han var leder for delegasjonen som reiste til Midtøsten for å samle støtte til protestene mot Jyllands-Posten. Han har siden blitt dømt for å ha kalt jøder «aper og grisebarn», og har stått bak en skilsmissekontrakt der en kvinne måtte gi avkall på en rekke grunnleggende rettigheter.
Ifølge professor Kühle hadde Dansk Islamsk Råd en viss gjennomslagskraft og nøt stor oppmerksomhet som følge av Muhammed-krisen.
– Det er ganske imponerende hvem de hadde kontakt med og hvor bredt og stort nettverket deres var, sier Kühle – og pengene fra store givere strømmet til Danmark.
Parallelt system
Fra 2008 og utover mottok Copenhagen Great Foundation, som ble stiftet av Dansk Islamsk Råd, totalt 227 millioner kroner fra givere hovedsakelig fra Qatar. I motsetning til andre gulfstater gir Qatar politisk beskyttelse til Det muslimske brorskapet og støtter europeiske organisasjoner tilknyttet bevegelsen, mens nabolandet Saudi-Arabia har kjempet mot Brorskapet i årevis.
Da Copenhagen Great Foundation ble stiftet var den rabiate Radwan Said Mansour, tidligere imam i den såkalte Fredsmoskeen i Aarhus, en del av styret, og senere ble han nestleder. Han ble beryktet i 2016 i dokumentaren «Moskeer bak sløret», hvor han, som en del av et sharia-råd, nektet å innvilge skilsmisse til en mishandlet kvinne, spilt av TV 2s muldvarp, som frarådet henne å gå til politiet.
Med millioner av kroner i lommene kunne de danske «brødrenes» planer settes ut i livet.
I 2013 ble det kjøpt en moskébygning i Skive for i overkant av 1,5 million kroner, og i 2015 ble det kjøpt en lignende bygning i Skælskør for over 1,8 millioner kroner. Det ble også kjøpt en bygning som skal brukes som en islamsk skole.
Reisebyrået Halal Rejser ApS ble også en realitet. Og de begynte å bruke noen av de mange millionene til å gi lån til islamske formål.
For ikke å snakke om kjøpet av en tomt i København for nesten 115 millioner kroner og byggingen av det som i dag er en stormoské og Det islamske senteret på Rovsingsgade på Nørrebro.
– Den parallelle strukturen med skoler, moskeer, reisebyrå, bank og så videre, som de forsøkte å etablere gjennom Dansk Islamsk Råd, er ganske typisk for det parallelle systemet brorskapet søker å skape, sier den italienske forskeren Lorenzo Vidino.
«Integrering» på egne premisser
For å få et glimt av brødrenes mentalitet, har Berlinske fordypet seg i den «traktaten» som Dansk Islamsk Råd sto bak. Dokumentet er basert på et nesten identisk charter fra FIOE/CEM.
Den danske traktaten legger tilsynelatende stor vekt på «harmoni og samhørighet mellom religion og det danske samfunnet». Samtidig skal islams rolle for «brødrene» være definert. Her sies for eksempel om integrering:
Enhver form for integrering som ikke anerkjenner muslimenes rett til ivaretakelse av deres religiøse identitet eller utøvelse av deres religiøse forpliktelser gagner verken muslimers interesser eller de samfunn som de tilhører. ( … )
På denne bakgrunn er det dermed muslimers rett, som et religiøse samfunn, å etablere moskeer, religiøse utdannelser samt veldedige institusjoner for å praktisere deres religion i allmenn daglig praksis hva angår deres spesifikke behov innenfor mat, bekledning og annet.
Med andre ord: De «integrerer» seg på egne premisser – hvilket vi i Vesten neppe vil definere som integrering, om vi hadde skjønt hva de driver med.
Med med mye penger oppstår det gjerne konflikter. Konflikten mellom de danske «brødrene» og de internasjonale giverne kulminerte i at representanter for giverne i Qatar tok over makten i Copenhagen Great Foundation i 2020. Da ble også forbindelsen til FIOE/CEM kuttet. Og eller er det ukjent om det fortsatt er noe aktivitet i Dansk Islamsk Råd, og det er lite som tyder på at de har samme innflytelse som før.
Ergo var det, som Berlingske sier, tilfeldigheter og interne konflikter som gjorde at visjonen om en komplett islamsk infrastruktur aldri ble fullført. Men det sier kanskje desto mer om at det er viktig at man som samfunn er årvåkne når organisert islam dukker opp.