Ifølge NRK har en gruppe i UDI jobbet i et par år med å undersøke tips og opplysninger om en gruppe på 135 norsk-eritreere, der problemstillingen har vært:
Hvorfor har de fått asyl og blitt norske statsborgere, for så aktivt gjennom foreninger, eller i andre sammenhenger, å støtte regimet de sier de flyktet fra?
Svaret kan vil vel enkelt tenke oss til: Regimetro eritreere i diaspora kan være nyttig for regimet. Kanskje til og med betalt av det eritreiske regimet. Og siden vi er svært så løssluppen med å gi folk opphold og norsk statsborgerskap, er det for de samme en lukrativ vinn-vinn-situasjon. Dessuten har de, i alle fall så langt, hatt lite å frykte. Å frata noen sitt norske statsborgerskap er ingen enkel sak, selv om det er åpning for det i regelverket.
Så hva fant UDIs eksperter ut?
Regimevennlighet
NRK melder at de har gått gjennom tips de har fått fra eritreere i Norge som er i opposisjon til det eritreiske regimet. De har reist rundt i Oslo-området og Bergen å snakket med kilder og saumfart sosiale medier.
Det eritreiske regimet er et brutalt ettparti-diktatur, ledet av president Isaias Afwerki, som har styrt landet siden uavhengigheten i 1993. Formelt sett er nasjonalforsamlingen landets øverste lovgivende organ, men har ikke møttes siden 2003 og har liten betydning. Det autoritære regimet preges av alvorlige menneskerettighetsbrudd, mangel på frihet og utbredt vilkårlig fengsling, tortur og forsvinninger, ikke minst på politisk grunnlag. Videre har regimet utvidet sin kontroll med eritreere i utlandet gjennom overvåkning og undertrykkelse. Slik sett virker det som UDIs «problemstilling» kunne vært besvart på langt kortere tid enn to år – og uten en ekspertgruppe på fem personer.
Men det er klart; langt vanskeligere er det å finne ut hvem som er hvem. For det var akkurat det som burde vært problemstillingen, da det umulig kan overraske noen at eritreere (og andre for den saks skyld) jukser seg til opphold i Vesten.
– Dette er første gang regimevennlighet er hovedårsaken til at norske statsborgere av UDI får varsel om tilbakekall av statsborgerskap, sier fagleder for kontroll i UDI, Dag Bærvahr, til NRK.
Det i seg selv burde være oppsiktsvekkende. For grunnen til at eritreere får opphold i Norge er jo nettopp at de er, eller står i fare for, å bli utsatt for regimets brutalitet. Ikke minst ved å flykte fra det eritreiske regimets strenge militærtjeneste.
Så kan det legges til: Ved inngangen til 2025 var det ifølge SSB 35.189 eritreere i Norge (både innvandrere og 2. generasjon), med ca. 3.000 flere menn enn kvinner. Da fremstår de 135 som UDI nå har i søkelyset som et lite tall.
Voldelige opptøyer
Om det «endelige» tallet blir 135 er også høyst usikkert. Ifølge UDIs Bærvahr har de til nå tilbakekalt tillatelsen til «i underkant av 20 personer», mens 30 saker ligger til behandling.
– Det er derfor usikkert hvor mange saker som vil ende med vedtak om tilbakekall og eventuelt også utvisning, sier Bærvahr.
UDI forklarer at disse tilbakekallelsene handler om asylsøkere som oppga at de flyktet fra militærtjeneste i Eritrea, men som altså viser seg å være regimetro. «Derfor har UDI grunn til å tro at forklaringen om flukt fra militærtjeneste ikke var den riktige forklaringen», heter det diplomatisk fra NRK.
Vi har en rekke ganger omtalt hvordan eritreere i Norge har gått løs på hverandre og politiet. Siden 2019 har det vært flere opptøyer. «Slik vil vi ikke ha noe av i Norge», sa statsminister Støre da volden fløt i Bergens gater i september 2023, mens Høyres Erna Solberg støttet opp med å proklamere Bergen som «verdens vakreste by». Både Ap og Høyre burde imidlertid ha tenkt på dette før, da begge partier har åpnet for innvandring fra voldelige kulturer med dype etniske, religiøse konflikter og stridigheter mellom stammer og klaner. I Norge er det kun én politiker som forutså problemene og advarte mot akkurat det vi ser utspinner seg blant eritreerne, og det var Carl I. Hagen.
Bare måneder etter de voldsomme scenene i Bergen, var det Kristiansand sin tur. Denne gangen var imidlertid politiet mer forberedt. De stilte mannssterke og iført fullt verneutstyr, for det eritreiske julebordet var forventet å utløse opptøyer allerede før det startet. I april 2024 avdekket NRK at regimetro eritreere ikke engang fryktet å fortelle offentlig at de støtter regimet de påsto å flykte fra. «Ikke nok med det, de får bli værende i Norge selv om oppholdstillatelse åpenbart er gitt på falskt grunnlag», kommenterte vi, mens den skattefinaniserte organisasjonen OMOD støttet de utagerende eritreerne og mente konfliktene dreier seg om at «politiet har frykt for minoriteter og mangler mangfoldskompetanse«.
Langdryg og kostbar prosess
Nå kan det se ut som om UDI prøver å ta tak i noen av de feilene som er begått. Men de skal nok motstand finne, både hos politiske partier, spesielt blant de rødgrønne, og blant dem som fått varsel om tilbakekall av statsborgerskap.
Ifølge NRK har de fleste av dem som har fått varsel om at de må ut av Norge klaget saken inn for Utlendingsnemnda (UNE). Her skal klagesakene behandles på nyåret. Der kan utfallet bli alt mulig, avhengig av hvem som behandler klagene. Systemet er totalt aktøravhengig, og det i seg selv er en skam. Ikke minst handler det om at mange av nemndsmedlemmene er oppnevnt av innvandringsliberale organisasjoner som OMOD.
Det de samme ikke tar inn over seg er at reelle flyktninger er de første som blir skadelidende. Som én av dem sier til NRK:
– Eritreere som har opplevd tortur, militærtvang, fengsling uten rettssak og fravær av grunnleggende rettigheter, fortjener trygghet i Norge. UDIs beslutning gir håp til de som faktisk flyktet fra diktaturet – de som ønsker et fritt liv, trygghet for sine barn og muligheten til å bygge en fremtid uten frykt.
Da gjenstår det å se om UDI klarer å sette makt bak beslutningene eller om det igjen blir en juridisk og politisk kamp.