Volden som utspant seg i Bergens gater i helgen fikk mang en bergenser til å gå i sjokk. Det var spinnville scener som utspant seg. For det var ikke Norge de så på utsiden av sine vinduer i Bergen sentrum. Det var tredje verdens konflikt og vold som utspant seg for åpen scene. Det var scener som tatt ut av Asmara, Eritreas hovedstad. «Flykninger» som har fått beskyttelse i Norge, betalt av det norske folket, gikk amok. Det var regimetro eritreere og opposisjonelle eritreere som barket sammen.
At regimetro eritreere i det hele tatt har fått beskyttelse fra regimet de støtter er så hårreisende at man blir fattige for ord. Dette blottstiller den norske flyktningpolitikken. Hvordan få nordmenn til villig å bla opp tusener av egen lommebok hvert år for mennesker som ikke har noen ting her å gjøre? Hvordan få nordmenn til å fortsette å støtte denne politikken?
Tilbake på torget i Bergen står Carl I Hagen. Den eneste politikeren som talte røkla midt imot helt tilbake til slutten av 1970-tallet. I klartekst sa Hagen det helt åpenbare: Å hente folk til Norge fra kulturer med dype interne konflikter vil gjenskape konfliktene her.
Han hadde rett. Men han ble latterliggjort. Han ble utskjelt. Han ble stemplet endog som rasist. Rasist for å resonnere seg frem til det åpenbare: At man ikke legger igjen sin kulturelle ballast når man innvandrer til et helt annet kontinent.
Man slutter ikke med arrangerte ekteskap. Man slutter ikke med flerkoneri. Man slutter ikke med barneekteskap. Man slutter ikke med å nekte muslimske kvinner skilsmisse. Man slutter ikke med å kjønnslemleste. Man slutter ikke med å være ekstreme patriarker som voldtar kona jevnlig. I det hele tatt slutter man ikke med å leve som om man fortsatt lever i hjemlandet, der man typisk også valfarter til og har prangende eiendommer. De eneste som slutter med dette, er de som tar et aktivt, personlig valg om å ta fullverdig del i vestlige samfunn.
Carl I. Hagen ruler gjennom 50 år
Selvsagt vil ingen ledende politikere utenom FrP innrømme at Carl I. Hagen hadde rett – som den eneste. Ingen vil det. For da måtte de jo selvfølgelig samtidig innrømme at deres egne partier tok grunnleggende feil. Hvem kan se for seg at Gro Harlem Brundtland eller Kåre Willoch rekker Hagen en vakker bukett roser for hans klarsynthet? Antakelig ingen klarer det. Og i alle fall ikke dagens statsminister Støre. Han som nå sier etter gatekampene i Bergen at «sånn vil vi ikke ha det i Norge».
Spørsmålet til Støre er derfor dette åpenbare: Ok, men hva vil du gjøre med det som skjedde i Bergen? Finnes det en realpolitisk plan fra Aps side? Eller er det hele bare ord som sies i en krisesituasjon, i håp om at det hele roer seg, og alt er i skjønneste orden, eller hva tenker man? Ord, fordi man ikke aner det kvekk om hva man reelt kan gjøre?
For selvsagt er følgende helt på sin plass: Regimetro eritreere har ingen plass i kongeriket Norge. Ikke trengte de beskyttelse, tross at de kan være ofre på en eller annen måte for det autoritære regimet Eritrea, ikke bidrar de ideologisk med noe som helst positivt, ikke hører de hjemme i det folkelige fellesskapet. De har selv parkert seg langt på utsiden av demokratiet vårt. De skal sendes hjem der de hører til. Alt annet er hinsides all fornuft.
Ja, vi er klar over at det også var eritreere som demonstrerte mot de regimetro som brukte vold mot politiet. Det fritar dem knapt også å bli utvist, selv om det aldri vil skje, ei heller vil de regimetro bli utvist. Da måtte man jo gå gjennom hver enkelt av de totalt 33.000 eritreeren i Norge, minus deres barn, for å vurdere oppholdsgrunnlaget. Ett problem er at halvparten har blitt tildelt norsk statsborgerskap, langt de fleste de aller siste årene. Vi har som nasjon altså satt opp vår egen felle.
Å repatriere demokratifiendtlige eritreere vil være helt i Carl I. Hagens ånd. Men det vil ikke være i Støres eller Solbergs ånd, merk dere det. Disse to vil fortsette å snakke om «integrering», som om folket fortsatt er like lettlurte som de har vært i et halvt århundre. Men når vanlige borgere ser med egen øyne volden i Bergens gater, er det nok flere som tar en indre runde og setter spørsmål ved hvor lurt det er å la tredje verdens konflikter vandre inn her.
Skal de ikke utvises?
Det er i alle fall lov å håpe at flere borgere våkner. Om mediene vil følge opp voldsgalskapen i Bergen i helgen, er heller tvilsomt. Vi har ikke registrert et eneste medium som har stilt spørsmål ved det essensielle: Hvorfor i all verden gir Norge beskyttelse til personer som er tilhengere av et autoritært regime som de selv påberoper seg at de ikke kan bo i og må ha flyktningstatus betalt av norske arbeider? Hvorfor er ikke mediene på ballen?
Er de ikke på ballen fordi da måtte de også innrømme sitt mageplask på innvandringsfeltet? For hvor var deres analyser av innvandringens potensielle konflikter? De hadde lagt seg selv i kisten godt under jordens overflate da innvandringen startet fra tredje verdens diktatur og autoritære regimer, med unntak av de aller første om lag fem årene etter innvandringen fra tredje verden startet på slutten av 60-tallet. Det er den faktiske sannheten. Fortsettelsen kjenner vi: Verken mediene eller politikerne ville gripe fatt i grunnleggende problematikk, de klarte ikke tenke selvstendig – slik Hagen gjorde.
Derfor: All kudos til Stortingets mest erfarne politiker, Carl I. Hagen. Han burde få en bauta på Eidsvoll Plass, plassen foran Stortinget for de uinnvidde. De andre partiene på Stortinget burde bli påtvunget en «hellig» samling ved den samme bautaen. I skam over sitt totalt feilslåtte lederskap.