Thomas Sowell er en amerikansk økonom, sosialteoretiker og politisk kommentator som har markert seg som en av de mest innflytelsesrike konservative tenkerne i USA. Med en karriere som spenner over mer enn fem tiår, har Sowell skrevet mange titalls bøker og utallige artikler som dekker økonomi, rase, politikk, utdanning og samfunn. Han er seniorforsker ved Hoover Institution ved Stanford University og har mottatt utmerkelser som National Humanities Medal i 2002 fra president George W. Bush.
Thomas Sowells liv er en historie om motgang og triumf. Han ble født i en fattig familie i Nord-Carolina og mistet faren som liten. Moren kunne ikke ta seg av ham, og han ble adoptert av slektninger i Charlotte, før han senere flyttet til Harlem, New York. Som tenåring droppet han ut av high school og tjenestegjorde i marinekorpset under Koreakrigen. Etter krigen tok han kveldskurs ved Howard University, hvor han utmerket seg faglig og sikret et stipend til Harvard University. Han tok en bachelorgrad magna cum laude i 1958, en mastergrad i økonomi ved Columbia University i 1959 og en doktorgrad i økonomi ved University of Chicago i 1968, under veiledning av George Stigler, en ledende skikkelse i Chicagoskolen innen økonomisk teori.
Sowell har hatt akademiske stillinger ved prestisjetunge institusjoner som Cornell University og UCLA, men det er ved Hoover Institution siden 1980 at han har gjort sitt mest innflytelsesrike arbeid. Han er også en produktiv skribent, med faste avisspalter, egen YouTube-kanal og hyppige opptredener i media som en fremtredende svart konservativ stemme.
Sterk motstander av «positiv diskriminering»
Sowells arbeid er preget av en klar, jordnær tilnærming til komplekse spørsmål. Han er kjent for å utfordre konvensjonell visdom og for å bruke empiriske data og historiske eksempler. Bøkene hans spenner over økonomiske teorier, rasespørsmål, sosialpolitikk og kulturelle analyser. Han er en kritiker av statlig intervensjon, som han mener ofte forverrer problemer i stedet for å løse dem, og han har vært en sterk motstander av tiltak som minstelønn og positiv diskriminering, som han hevder skader minoriteter mer enn de hjelper.
Blant hans mest kjente bøker finner vi Basic Economics (første gang utgitt i 2000, nå i femte utgave fra 2012), som forklarer økonomiske prinsipper uten bruk av sjargong eller komplekse grafer, og A Conflict of Visions (1987), hvor han analyserer to konkurrerende verdenssyn – det «begrensede» (constrained) og det «ubegrensede» (unconstrained) – som former debatter om politikk, rettferdighet og makt. Hans arbeid med rasespørsmål, som i Black Rednecks and White Liberals (2005), utfordrer stereotypier og historiske narrativer om rase og kultur. Bøkene hans kan kjøpes eksempelvis på AdLibris.
Social Justice Fallacies er en av Sowells nyeste bøker, utgitt i 2023, og er en kritisk analyse av det han ser som feilaktige antakelser bak moderne sosiale rettferdighetsbevegelser. Sowell argumenterer for at mange av dagens politiske tiltak for å fremme likhet faktisk fører til økte ulikheter og skader de gruppene de er ment å hjelpe. Han lener seg på økonomiske data og historiske eksempler for å vise hvordan ideologiske forestillinger ofte overser empiriske realiteter.
Boken har fått oppmerksomhet for den direkte kritikken av progressive bevegelser som Black Lives Matter (BLM). Sowell forklarer på utmerket vis hvordan bevegelser som BLM fremmer løsninger som ikke holder mål i møte med komplekse samfunnsproblemer, og ikke minst hvordan de «enkle» løsningene – utjevningspolitikk og pengedryss på problemer – gjør problemene større. Et godt intervju om boken finner du her, der Sowell også kommer inn på hvor nytteløst det er med enhetsskolen:
I Charter Schools and Their Enemies tar Sowell for seg spørsmålet om utdanningsgapet mellom svarte og hvite barn i USA, med fokus på charter-skoler versus tradisjonelle offentlige enhetsskoler. Han argumenterer for at charter–skoler, som opererer med større autonomi enn offentlige skoler, har vist bedre resultater for minoritetselever, men møter motstand fra lærernes fagforeninger og andre interessegrupper. Sowell bruker omfattende data for å støtte argumentene om at konkurranse i utdanningssystemet gagner elevene, spesielt de elevene som kommer fra underprivilegert bakgrunn.
Sowell viser med tydelighet at de beste skoleresultatene – og ikke minst de beste sosiale resultatene – kommer når folk får utdannes sammen med andre på eget evnenivå. Det er da man har evne til å strekke seg og briljere, fastholder han, og han har til og med personlig gjennomført sammenliknende forsøk for å vise ved praktisk eksempel det som er åpenbart av statistikken: Hvis elever slipper enhetsskolens utjevnings- og sårbarhetsfokus og i stedet får undervisning tilpasset sitt eget nivå, med klare adferdsregler og ingen særrettigheter, yter de bedre og raskere faglig sett, samtidig som de får bedre psykisk helse og slipper å gå gjennom livet med et tillært, påført sinne.
– Obama skadet USA
I dagens situasjon, både i USA og Europa, er Sowells arbeid og kunnskap hyperaktuell – selv om den nå 95 år gamle svarte amerikaneren neppe blir lyttet til i Norge. Hans kritiske holdning til statlig intervensjon og hans vektlegging av individuell frihet og empiriske fakta resonnerer dårlig med den norske utjevningstanken, der mulighetslikhet ikke lenger anses å være likestilling, men der resultatlikhet er det ønskede politiske målet. Det er særdeles synd, for det er mulighetslikheten som gjør samfunnet godt å leve i for alle – uavhengig av evner.
Sowell har utfordret Obamas retorikk om rasespørsmål, spesielt påstander om systemisk rasisme i USA. Han argumenterer for at Obamas fokus på strukturelle ulikheter overdrev problemene og ignorerte økonomiske og kulturelle faktorer, som individuell ansvarlighet og markedsløsninger, som Sowell anser som mer effektive. Han har både i bøker, artikler og foredrag kritisert Obama for å representere det han kaller det «ubegrensede» verdenssynet, der intellektuelle og politikere tror de kan designe samfunnet gjennom statlig politikk uten å ta hensyn til empiriske realiteter eller menneskelig natur.
Han sier det til og med nå, mens voldelige opptøyer raser i California. Dette er ikke noe nytt. Det er tanker som er sådd inn i unge mennesker for mange år siden, fra Obama satte seg i Det hvite hus. Slik går det når man selger inn en historie om at institusjonene ikke er til å stole på, at de som er satt til å opprettholde lov og orden i realiteten er undertrykkende rasister. Det får effekt.
Men det verste er – som Sowell korrekt påpeker – Obama visste hva han gjorde.
Det samme gjør våre hjemlige politikere. Samfunnet utvikler seg ikke i negativ retning fordi politikerne ikke forstår hva de gjør, samfunnet utvikler seg slik fordi politikerne ønsker at det skjer.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde Hoover Institution/YouTube