UD ville ha håndtert Israel-kondolanse annerledes i dag
Kong Harald ble rådet til ikke å kondolere til Israel etter terrorangrepet 7. oktober 2023. UDs statssekretær sier de ville ha håndtert saken annerledes i dag, oppsummerer VG.
Det ligger åpenbart ikke de store etiske refleksjonene bak Kraviks vurdering.
Kongen har tidligere sendt kondolanser etter terrorangrep i blant annet Christchurch, Manchester og Magdeburg.
– Vi ville helt opplagt håndtert dette annerledes i dag. Det ser ut som en forskjellsbehandling, og det kan vi ikke være bekjent av. Derfor har vi gått gjennom rutinene våre for å hindre at det skjer igjen, sier statssekretæren til avisen.
«Forskjellsbehandling»? Det er snarere snakk om et institusjonalisert jødehat når et Ap-ledet UD har hatt rutiner som har gjort det mulig å anbefale Kongen å la være å kondolere planlagte, bestialske torturhandlinger, kidnappinger, voldtekter og drap av kvinner, menn og barn. Sågar spedbarn ble massakrert i terroren som kostet 1200 mennesker livet.
For lite, for sent
Timing betyr noe. Når alvorlige hendelser skjer, krever det av og til umiddelbar respons dersom omgivelsene skal tro på budskapet. For hver time som går, øker vissheten om at den beskjeden som burde vært gitt, er vanskelig – og kanskje heller ikke ønskelig – av avsender.
Vi kan med gru minnes hvordan statsminister Jonas Gahr Støre og daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt ikke klarte å kalle Hamas massakre av jøder den 7. oktober for terror. Det gikk dagevis før de klarte å si det. Først 11. oktober kom ordene. Det var for sent. Alle anstendige mennesker ser det. Det hjelper ikke at regjeringen i ettertid har sagt at «vi har fordømt terroren på det sterkeste». Terror reagerer man på umiddelbart.
Norge som eneste vestlige land gikk inn for å nekte Israel våpen.
Da Kongen ble nektet å kondolere, var det del av et større bilde de oktoberdagene i 2023. Bildet var et Ap som ikke behandlet jøder på linje med andre mennesker. Det finnes ord for sånt.
Til sammenlikning påpekte Ayan Hirsi Ali at selv troende muslimer klarte det som norske Ap ikke klarte. «I løpet av få timer etter massakren 7. oktober fordømte det marokkanske regimet volden mot sivile. De Arabiske Emirater kalte hendelsen «barbarisk og avskyelig» og krevde at Hamas umiddelbart løslater gislene» skrev hun.
Så hvilke rutiner var det UD egentlig fulgte?
Vaskeekte antisemittisme
En Facebook-venn stiller et betimelig spørsmål etter Kraviks uttalelser.
Hadde Utenriksdepartementet i en travel hverdag glemt å endre på Quisling-regjeringens retningslinjer om at progromer på jøder skal betraktes som en gladsak?
Spørsmålet fanger essensen i hva UDs anbefaling til Kongen var. Det var ren antisemittisme, det er faktisk ikke mulig å se det annerledes.
I Torkel Brekkes bok om antisemittisme, Ingen er uskyldig, vektlegger forfatteren de tre D-ene: demonisering, delegitimering og doble standarder. Dersom du identifiserer disse tre D-ene i samspill, er du trolig stilt overfor antisemittisk tankegods.
Kraviks blasse etterpåklokskap hjelper lite. De doble standardene lever videre i regjeringskorridorene, der islamistisk terror forstås som «forsvar mot okkupasjonen» og forsvar mot terrorangrep er «brudd på krigens folkerett» – når det er jødene som forsvarer seg.
Et tilbakeblikk
Norge under Arbeiderpartiets ledelse har ført en utenrikspolitikk som har vært så ensidig fordømmende mot Israel at det har vakt oppsikt internasjonalt. Vi har belyst det i en talløs rekke saker, men det er på sin plass med noen påminnelser.
Da LO sendte pressemelding om boikottvedtak mot Israel direkte til Hamas, skrev vi:
På Hamas’ egne nettsider, Quds Press, står det ofte om norske forhold. Særlig underlig er det ikke, da terrorgruppen anser Norge som en viktig alliert i kampen mot jødene. Norge har i en årrekke sendt fagforeningsdelegater for å lære opp terrorgruppenes medlemmer, det finner man på PFLPs egne nettsider.
Belønning for terrorangrepet
Da Støre-regjeringen bestemte seg for å anerkjenne Palestina som stat i mai i fjor, var det også stor glede i Hamas.
Hamas-tjenestemannen Husam Badran uttalte til Al-Jazeera Mubasher: «Vi ønsker velkommen anerkjennelsen av en palestinsk stat av Norge, Irland og Spania, og vi ser dette som et skritt i riktig retning.» Han uttalte videre: «De europeiske statenes anerkjennelse av Palestina er et resultat av Operasjon Al-Aqsa-flommen og motstandens standhaftighet.»
Det er fra sine egne man skal ha det, heter det jo, og Hamas mener selv at anerkjennelse av staten Palestina er en belønning for terrorangrepet. Det er ikke helt enkelt å se det på andre måter, for relasjonene har vært ivrig pleiet gjennom flere tiår, og Norge har fortsatt å sende millionbeløp til den terrorinfiltrerte FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) – også etter at terrortilknytningen ble avslørt.
Ikke bare er Leni Stenseth, nå ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, tidligere visegeneralkommissær for UNRWA, en av de få navngitte i søksmålet fra overlevende og pårørende etter Hamas’ terrorangrep, terrorforbindelsene har vært dyrket i årrekke, der blant annet Gerd Liv Valla, Raymond Johansen og Norges spesialutsending Tor Wennesland har tråkket rundt med Hamas-ledelsen på Gaza.
Vi har også skrevet om hvordan tidligere lokal AUF-leder Ivar Fjeld, senere politisk rådgiver for statsråd Olav Akselsen (Ap), brukte ti år på å kartlegge og dokumentere radikaliseringen av AUF og tilknytningen de fikk til palestinske terrororganisasjoner. Tidligere KrF-topp Anita Apeltun Sæle og nå avdøde stortingsrepresentant Ingvald Godal (H) varslet også, med hvert sitt forord i boken som dokumenterer at Utøya ble et «norsk senter for utdanning innen arabisk terrorisme mot staten Israel».
Hvordan det gjennomgående – og fortsatt – argumenteres, kan du se i Henrik Beckheims samtale med statssekretær Kravik, der uttalelsen om at UD ville håndert kondolanseanbefalingen til Kongen annerledes i dag er hentet fra. Vi tillater oss å betvile at UDs rutiner overfor Israel har gjennomgått særlige endringer.
Hovedillustrasjon: Kidnappingen av Bibas-familien, hamas-massacre.net