I et intervju med VG – der VG nærmest fremstår som fortaler for nikab og burka – sier KrFs Hans Edvard Askjer at partiet vil forby de heldekkende plaggene i det offentlige rom, og tar avstand fra at det handler om å frata noen trosfriheten:
– Et forbud mot burka og nikab retter seg mot en ytterliggående praksis, ikke mot muslimers trosfrihet. Burka og nikab er ikke et uttrykk for islam slik de fleste muslimer praktiserer sin tro, og brukes av svært få kvinner, sier Askjer.
Det er jo så få
Nettopp at det brukes av få synes å være et ankepunkt for VG. For hvorfor trenger man et forbud hvis problemet er så marginalt? spør VG, som enten gjør seg dummere enn de er eller de skjønner ikke bedre.
Askjer svarer med at det er «et potensielt voksende problem», som han har helt rett i. Det henger ikke minst sammen med at den muslimske populasjonen i Vesten vokser raskt, og jo flere muslimer, dess økt press med å signalisere at man er muslim. Det er åpenbart at det først og fremst går ut over frihetsorienterte muslimer og jenter/kvinner.
Derfor har Askjer også rett i at presset om en slik bekledning «rammer en gruppe kvinner som blir fratatt muligheten til å være en del av det norske samfunnet». Men at heldekkende plagg måtte ramme noen bryr ikke VG seg om. De vil heller vite om KrF har noen dokumentasjon på at det er et voksende problem.
– Vi har ingen annen dokumentasjonen enn at vi ser land etter land lage slike forbud. Da ønsker vi å gi et signal om at vi er på linje med de andre landene som har gått den retningen, sier han.
Så hvorfor innfører ulike land et slikt forbud? La oss ta det kort: Av hensyn til 1) Likestilling og kvinners frihet, 2) Sikkerhet og identifisering og 3) Integrering og ønske om å utvikle et felles verdigrunnlag.
Hva tenker VG-journalisten? Jo, han lurer på hvorfor ikke voksne kvinner selv få bestemme hva de skal ha på seg.
– Alle de signalene vi har fått er at det ikke er disse kvinnene som primært ønsker å gå kledd slik. Hvordan dette praktiseres hvor det er påbud om dette, og hvilke konsekvenser det får å trosse forbudene, viser noe om hvilke krefter som står bak, svarer Askjer.
Den såkalte religionsfriheten
VG viser til at Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har akseptert er slikt forbud, men at FNs menneskerettskomité (UNHCR) mener det er i strid med retten til religionsfrihet. Dette er et råd som har høstet mye kritikk, ikke minst fordi muslimske stater går sammen i rådet for nettopp å fremme «muslimske rettigheter» (samt å kritisere Israel). USA trakk seg ut av UNHCR i 2018 og kalte det en «hyklerisk og opportunistisk organisasjon». Selv Dagsavisen omtalte i 2008 UNHCR som «et supperåd». Men for VG er rådet et sannhetsvitne.
– KrF er tuftet på kristne verdier og religionsfrihet er grunnlovsfestet i Norge. Går dette på tvers av religionsfriheten?
– Nei, fordi de aller fleste muslimer bruker ikke denne type plagg som en del av sin religion. Det er helt innafor å ha på seg skaut eller andre religiøse symboler, så lenge man viser ansiktet og kan kommunisere når man møtes, sier Askjer.
Til dette kan legges til at med «skaut» mener Askjer hijab – og det har ingenting med skaut å gjøre. Det er et muslimsk hodeplagg, eller markør, som dekker hår, hals og hele eller deler av skuldrene. Og denne markøren bidrar heller ikke til et felles verdigrunnlag slik vi kjenner våre frihetsverdier.
«Kulturkrigere»
Askjer mener videre at det ikke er noen motsetning mot «å verne fellesskolen og fellessymboler som er norske og representerer norske verdier, og det å si at det er noen uttrykk som vi synes er på utsiden av det som skaper fellesskapssamfunnet vårt». Og her passer verken burka, nikab eller hijab inn – ei eller en rekke av de såkalte muslimske verdiene.
Hvordan tolker VG dette? Spørsmålet sier sitt: Har dere blitt kulturkrigere?
KrF mener at borgerlig side bør samle seg om et flertall for et forbud mot heldekkende plagg, og interessant nok innlemmer KrF Senterpartiet i kategorien borgerlig. «Det borgerlige flertallet i Stortinget bør nå ta ansvar i denne saken», sier Askje, men han forventer tydeligvis ikke noen støtte fra Venstre – og det selv om Venstre støttet forbudet mot ansiktsdekkende plagg i skolesituasjoner fordi det hindrer kommunikasjon og læring.
Men i samfunnet som helhet skal vi visstnok ikke «prøve å samle oss om noen viktige vestlige verdier», slik som Askjer viser til.