Vi kan ikke tenke oss at hyllesten fra Irans ambassadør i Norge faller i god jord hos Ap-regjeringen, men det kan man faktisk ikke vite. Både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide har i en rekke konflikter valgt feil side, der de ikke evner å avvise totalitære styrer.
Nettopp derfor blir de omfavnet av mullaregimet i Iran. Akkurat det burde fortelle dem alt.
Hyller Ap-regjeringen
I intervjuet med Dagbladet legger ikke Irans ambassadør Alireza Jahangiri fingrene mellom. Om den amerikanske presidenten Donald Trump som «lyver hver dag», om at Iran ikke har gjort noe «mot internasjonale regler», og at Iran har oppfylt sine forpliktelser i avtalen fra 2015.
I avtalen forpliktet Iran seg overfor USA og en rekke andre land om ikke å utvikle atomvåpen, og tillate internasjonale inspektører. Det stemmer dårlig overens med hva flere medier meldte i går, der det kom frem at Iran ikke stanset sin militære atomaktivitet, de fortsatte å utvikle kapasitetene som kreves for atomvåpen og overførte infrastruktur til et underjordisk område beskyttet mot luftangrep. Men det er selvsagt et spørsmål for Ap-regjeringen og andre hvem man velger å ha tillit til.
Trump-administrasjonens trakk seg imidlertid fra denne avtalen med begrunnelse at den kun skulle vare i 15 år, og at den ikke ville hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen.
Ambassadør Jahangiri fremstiller det også som om Israel og USA bombet «forhandlingsbordet» – og det mens åpenbart flinke og medgjørlige Iran satt i forhandlinger. Men hele poenget er vel at Iran slett ikke var villig til noen reelle forhandlinger, akkurat slik som et visst terrorstyre på Gaza, og når Iran meldte sin eventuelle forhandlingsvilje var det for sent. Da var allerede deres store helt, ayatollah Ali Khamenei, drept.
– Ingenting kan rettferdiggjøre dette angrepet. Som Norges utenriksminister har sagt, er det ikke i tråd med internasjonal rett, sier Jahangiri.
– Hva mener du om Norges reaksjoner på krigen?
– Sammenliknet med noen land i Europa, har Norge alltid vært en sterk støttespiller for internasjonal rett, og har vist det i de avskyelige og åpenlyse bruddene på internasjonal rett begått av sionistregimet i Gaza. Ditt lands tilnærming til hele Palestina-saken var glimrende.
Ringer det noen klokker hos Ap-regjeringen og resten av venstresiden?
Menneskerettigheter
Jahangiri forteller videre at under den forrige krigen, som henviser til den såkalte 12-dagerskrigen i juni i fjor (lenke over), prøvde den norske Ap-regjeringen «å spille en rolle på grunn av Norges langvarige posisjon for fred. De var i kontakt med iranske myndigheter ( …). Statsministeren hadde mange samtaler og idéutvekslinger med vår minister», sier han.
Vi betviler ikke. Men hva ble resultatet? Hvor mange av sine egne regimemotstandere har mullaregimet slaktet? Tallet på antallet drepte varierer, ikke underlig da dette er informasjon den sittende iranske styresmakten ikke velvillig deler, men at vi snakker om rundt 40.000 bare den siste tiden, er neppe særlig usannsynlig. Dette er tall som Jahangiri sier det ikke finnes noe dokumentasjon for.
Men når det kommer til kritikk av det iranske mullaregimets tilnærming til menneskerettigheter, er det selvsagt mest fryd og gammen:
– Det kan være misforståelser eller uenighet i noen saker. Vi er alltid klare for å forhandle, også om menneskerettigheter, for å løse misforståelsene. Vi er imot å bruke menneskerettigheter som et politisk redskap, slik USA og noen europeiske land gjør, sier Jahangiri til Dagbladet.
At menneskerettigheter i høyeste grad blir brukt som et politisk verktøy, kan vi kanskje ikke forvente at det totalitære mullaregimet forstår. Samtidig er menneskerettigheter ment å være universelle, juridisk bindende rettigheter, men det er å anse som et ideal. Dette tveeggede sverdet innebærer at menneskerettigheter fungerer både som et ideal for beskyttelse av enkeltmennesker og som et instrument i geopolitiske maktkamper. Dessuten vil autoritære stater ofte hevde at menneskerettigheter er et «vestlig konsept» som brukes for å undergrave deres suverenitet.
Historieforfalskning
Ifølge ambassadør Jahangiri nyter også mullaregimet stor tillit i Iran.
– Etter ayatollah Khameneis martyrium viste iranere solidaritet med regjeringen. Natt og dag er de i gatene og roper slagord og støtter sitt land, sin nasjon, sin identitet og sin regjering, sier Jahangiri til Dagbladet.
Han hevder videre:
– Iran har aldri startet kriger mot noe land. Vi har forsvart oss, og ved å gjøre det har vi vist at vi har styrke og makt fordi vi, som du vet, har mer enn 6.000 års sivilisasjon.
Trikset til mullaregimet er å gjøre den stolte persiske historien til Iran til sin egen. Men det er som iranere har skrevet her på rights.no, for eksempel Afshin Bagherpour i begynnelsen av januar da regimets motstandere i Iran flokket til gatene:
I flere tiår har vår historie, vårt språk og vår sivilisasjon vært det eneste vi har hatt å slå tilbake med. En kultur eldre enn islamismen. En sivilisasjon som ikke lar seg utslette av dogmer. Dette er i bunn og grunn en kamp mellom kultur og ideologi. Mellom sivilisasjon og islamisme.
Derfor har motstanden overlevd. Derfor står unge mennesker – som aldri har levd før 1979 – i gatene og forsvarer noe de bærer i seg, uten å ha opplevd det selv.
Eller som Solmaz Refling har påpekt:
Den islamske republikken har styrt Iran i snart femti år. Det høres lenge ut – helt til man setter det i perspektiv.
Femti år utgjør rundt to prosent av Irans samlede historie.
La den synke inn.
Likevel behandles disse femti årene som om de definerer alt: Identitet, kultur, moral og tilhørighet. Som om et mullastyre etablert gjennom vold, henrettelser og tvang er blitt Irans «autentiske uttrykk».
Mye kan tyde på at regimet i Iran går tøffe tider i møte, da ikke bare grunnet USA og Israel, men også en kraftfull motstand internt. En motstand Støre og Barth Eide vanskelig kan sies stiller seg bak. De stiller seg tvert om på barbariets side – pakket inn i «diplomati». For det har Norge råd til?