Det er mye kaffe i disse dager som setter seg i vrangstrupen. Jeg kunne knapt tro utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på gårsdagens Dagsrevyen da han (alt annet enn) forklarte den tidligere erklærte «stjernediplomaten» Mona Juuls (tidligere Ap-politiker) avgang som ambassadør. Barth Eide & Co er så vant med å slippe unna med det som på godt norsk kalles skittsnakk, at de tror visstnok – i fullt alvor – at de skal klare det igjen.
– I denne omgang har Mona Juul trukket seg som ambassadør til Jordan og Irak, og det har altså skjedd med umiddelbar virkning. Hun har jo i praksis ikke fungert siden mandag (den 2. februar, red.) da hun ble fritatt for arbeidsplikten. Hennes arbeidsforhold er ikke i dag avsluttet i UD. Vi vil ha pågående samtaler. Vi fortsetter allerede denne uken som kommer for å få mer klarhet i dette, så vil vi etter det vurdere hva som skjer med hele tilknytningsforholdet, sier Barth Eide til Dagsrevyens reporter.
– Hvordan har dette skadet norsk diplomati? spør reporteren.
– Det er jo klart at hele denne saken er et stort omdømmeproblem for Norge, ikke bare for diplomatiet. Det er jo strengt tatt bare én diplomat i dette bilde, så er det flere, sentrale tidligere norske politikere som har ulike internasjonale stillinger og dette angår Nobelkomiteen, det angår Europarådet og det handler om Stortinget og Utenriksdepartementet. Og det må vi alle ta på stort ansvar. Jeg skal gjøre mitt for at det som har med UD å gjøre i alle fall kommer på bordet, sier Barth Eide.
At det «strengt tatt» bare er én diplomat er mildt sagt strengt tatt i. Mona Juul og ektemannen, tidligere diplomat, Terje Rød-Larsen, sine roller har over mange tiår vært kritisert – og det gjelder ikke minst deres tilgang og omgang med utenrikstjenesten, UD og den politiske elite. Nå har jo (kanskje selvsagt) både Barth Eide og Støre innsett at deres første strategi – med å plassere ansvaret hos enkeltpersoners dårlige dømmekraft og frita systemet – ikke ble tatt godt imot. Alle med en viss omgang i knotten skjønner jo hva det er som har beskyttet de samme – og i tillegg rundhåndet finansiert dem med skattebetalernes penger.
Og siden Barth Eide ikke skjønner hva som ligger i begrepet «hvordan» spør reporteren én gang til:
– Men hvordan har det skadet det norske diplomatiet, hennes rolle og hennes kontakt med Epstein?
– Jeg vil si at det, altså når det gjelder den kontakten som har vært, så er det noe vi ser på. Men den saken som nå rulles opp hvor sentrale nordmenn er tungt koblet inn, det er jo ingen tvil om at det er et omdømmeproblem for Norge. Og da skal vi jobbe med for å få alle kort på bordet – som vi gjør i Norge – sørge for at vi får klarhet, sier Barth Eide med en påklistret selvsikkerhet fra helvete.
Og så kommer rosinen i pølsa:
– Det er likhet for loven – og så gjenoppretter vi tilliten, fastslår Barth Eide.
Vips! Hva var liksom problemet? På toppen av næringskjeden i Ap er det bare å knipse med fingrene: Tilliten tilhører oss. Punktum. Vi står for trygg styring (i en utrygg tid). Dessuten begynner vi å bli kjent med hvordan «det gjøres i Norge»: Man tar ansvar og blir værende på post (selv om noen for syns skyld må ofres på det politiske alteret).
Og dessuten: Likhet for loven? Hvilken lov, om vi tør spørre. Er det ikke dette som er en betydelig del av problemet: At «noen» er gitt privilegier og særfordeler til tross for at usaklig forskjellsbehandling er forbudt. Men vi snakker jo det store (og ugjennomsiktige) diplomatiet der graderte opplysninger synes å være normen mer enn unntaket.
Akkurat sistnevnte kan også bli et problem for en eventuell uavhengig granskningskommisjon, da mange oppegående og opplyste mennesker – som ville vært perfekt for et slik arbeid – kan kvie seg for å få tilgang på dokumenter under taushetsplikt – og dermed risikere å bli fanget av denne taushet. Den selsomme tausheten som mange så langt har hatt som et skjold for sine privilegier. Så blir de avslørt av det som fremstår som en psykopat av en mann, Jeffrey Epstein, med et arkiv som selv UD og Stortinget må misunne. Hvilken ironi.
Pinlig for Ap
Dagens nyhetsbilde er ellers preget av snuoperasjon og folk som innser at her må man stikke av før man ødelegger for mye (ikke minst for seg selv).
I formiddag fattet Senterpartiets gruppestyre vedtak om ekstern gransking av «alle forhold knyttet til UD/Utenrikstjenesten».
– Senterpartiet vil ha en uavhengig, bred og grundig gransking av alle forhold knyttet til Utenrikstjenesten og de alvorlige forhold som er avdekket som følge av Epstein-filene. Vi må også gå utover det som er avdekket for å se om omfanget av uakseptable forhold er større enn det kan se ut nå, sier Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum i en uttalelse rapporterer VG.
– Alle pengeoverføringer fra den norske stat til private stiftelser – som IPI, Clinton Foundation, initiativer fra milliardærer som Bill Gates, ulike tenketanker og lignende – må gjennomgås med full åpenhet, sier Vedum.
Ja, det bør det – og det vil være en enorm jobb. I tillegg burde det samme gjøres for «tenketanker og lignende» nasjonalt, for om man har en viss kontroll med pengestrømmene så har en liten eller ingen kontroll med måloppnåelse. Det er en forbannet lekegrind for politikere og politiske partier.
Det er et betydelig flertall på Stortinget for en uavhengig granskning, og i dag kom også snuoperasjon – som de selvsagt nekter for er en snuoperasjon, slik det gjerne blir når man snurrer rundt og rundt – fra Ap. Ikke bare har de ombestemt seg, de til og med prøver å selge det inn som om det er Ap som har tatt initiativ til ekstern granskingskommisjon oppnevnt av Stortinget. Tror de norske velgere er hjernedøde? (Vel, sorry for de jeg tråkker på foten, men det kan være at Aps velgere langt på vei glir inn i en slik diagnose.) De fleste har fått med seg at her var FrP rask på labben, og det tåler selvsagt ikke Ap.
Partiet Rødt frykter at en ekstern granskingskommisjon kan bruke for lang tid, det er legitimt nok, og vil at man skal starte sak i kontrollkomiteen så raskt som mulig, og innkalle de relevante utenriksministrene Norge har hatt siden Oslo-prosessen på 90-tallet til å svare på komiteens spørsmål i en åpen høring; blant annet Jagland, Støre, Søreide, Brende, Huitfeldt og Barth Eide. Jeg sier som jeg har sagt før: Det ene bør ikke utelukke det andre. Det er omfattende materiale som skal gjennomgås og det er nok å ta tak i. Vi kan heller spørre oss hvorfor ikke Økokrim og Kripos allerede er mer på ballen?
Og hva med at Stortinget begynte å se på de korte foreldelsesfristene for økonomisk kriminalitet og korrupsjon (jmf. fem og ti år)? Stortinget er jo ellers flink til å sno seg slik at de får fordeler, hva med å tenke nytt nå?
En annen som åpenbart ikke liker det som skjer er advokaten som hjalp Rød-Larsen med kjøpet av den mye omtalte leiligheten på Frogner i 2018. Han ble «belønnet» som leder av Finanstilsynsklagenemnda (som ble opprettet i april 2025). Men nå vil advokat Kåre Idar Moljord trekke seg som nemndsleder som han begrunner med:
– Jeg er ikke villig til å risikere at nemndens samfunnsoppdrag, omdømme og integritet påvirkes av utenforliggende forhold. Resultatet er at mitt lederverv må vike, hvorpå han legger til at han tar «sterk avstand fra Epsteins avskyelige straffbare handlinger og kriminelle virksomhet».
– Ingen bananrepublikk
En annen som er godt i gang med «hvitvaskingsjobb» er avtroppende Høyreleder Erna Solberg. Hun mener at det ikke er noe å klandre (kanskje) påtroppende Høyreleder Ine Eriksen Søreide for i denne saken. Det er nemlig ikke noe av det som har fremkommet som «gir noe grunnlag for å kritisere henne for koblinger til Epstein-saken», fastslår Solberg skråsikkert.
Eriksen Søreide var utenriksminister i Solberg-regjeringen i årene 2017 til 2021, samtidig med at hennes gode venninne Mona Juul hadde framstående diplomatiske verv. Det var også i hennes tid som utenriksminister, i 2019, at det kom et varsel til UD fra en tidligere ansatt i tenketanken IPI, der Juuls ektefelle Rød-Larsen, var leder.
I et UD-notat om saken, som er gjengitt av NRK, heter det blant annet: « …(varsleren) ble ved mer enn en anledning bedt om å ta seg av svært kortvarige praktikanter fra Øst-Europa. Disse praktikantene var alle unge, vakre kvinner, og uten den påkrevde utdannelsen for å jobbe ved tankesmien.» Disse unge kvinnene var visstnok tiltenkt Epstein. Søreide anså det som en politisak og UD sendte det over til Riksadvokaten. Men fikk det noen betydning for Juul eller Rød-Larsen? Tydeligvis ikke.
Nå sier den daværende statsministeren Solberg:
– Jeg tenker at hun har gjort det helt riktig på dette området, og det har UD gjort på det spørsmålet. Vi er ikke en bananrepublikk. Politikere etterforsker ikke saker. Det gjør politiet. Det gjør rettsmyndighetene våre. Det er faktisk et veldig viktig skille.
Vi er kanskje mer som et «oljemonarki» som ikke er direkte politisk ustabil, men med et politisk system hvor korrupsjonen eter seg inn. Og kanskje vi er mer økonomisk avhengig av eksport av én enkelt vare, som altså i en bananrepublikk er typisk bananer, enn vi liker å innrømme: Oljen har gitt staten en rikdom som gjør av vi som eneste land bruker vanvittig mye penger blant annet på bistand (og trossamfunn og innvandring) – som vi ikke har kontroll på. Hva skal politiet gjøre med det – utover å få enda større budsjetter slik at de kan møte politikernes vanvittige prioriteringer?
Hvor galt det over tid har vært med hensyn til Rød-Larsen/IPI gir også Carl I. Hagen en god oversikt over i en kronikk i dagens Nettavisen. Her påpeker han blant annet at ekspedisjonssjefen i UD i 2012, da Støre var utenriksminister, som behandlet søknaden for millioner til Rød-Larsens IPI, selv var medlem i IPIs sitt internasjonale råd. Det var heller ikke et tema at Rød-Larsen hadde vært medlem av Jaglands regjering (i 1996, som var en heidundrende fiasko der Rød-Larsen holdt i 35 dager) og var et fremtredende medlem av Ap. Det er forståelig at Hagen spør om Støre er livredd en granskning som avslører han selv?
Og fra fra Europarådets sekretariat i den franske byen Strasbourg får VG opplyst at de onsdag skal ta stilling til om Thorbjørn Jaglands (Ap) immunitet som tidligere generalsekretær skal oppheves. La oss bare håpe at så skjer.
Vi kan bare gruglede oss til fortsettelsen.
PS: Da jeg hadde avsluttet denne saken ble jeg oppmerksom på at Økokrim faktisk er begynt å bevege seg mer: De har besluttet å åpne etterforskning av Mona Juul og Terje Rød-Larsen, førstnevnte for grov korrupsjon, mens Rød-Larsen er siktet for medvirkning til grov korrupsjon. De har i dag ransaket en leilighet på Frogner i Oslo og også ransaket hos et vitne. Det var på tide.