Fundamentalisme

Regjeringen snudde i siste sekund – pakistansk muslimsk fundamentalist får ikke dansk statsborgerskap (ennå)

Tiden var i ferd med å renne ut da en pakistansk muslimsk fundamentalist sto på listen over hvem som skulle tildeles dansk statsborgerskap, men når Dansk Folkeparti presset på for å få han fjernet fra statsborgerskapslisten, lovet regjeringen at han skulle fjernes - på regjeringens egne premisser. Denne prosessen kan være et gjennombrudd for fremtidige vurderinger av statsborgerskap, som tilsier at udemokratiske migranter ikke kan forvente å få dansk statsborgerskap - selv om de oppfyller lovens krav slik de er i dag. 

HRS har tidligere omtalt prosessen i Danmark med utdeling av statsborgerskap, som er noe ulik fra Norges, i og med at siste ord ligger i Folketinget. Men dette «siste ord» har vært å anse mer som en slag tradisjonell seremoni, der folketingsrepresentanter neppe har kjent til historikken til de personer som lå an til å få statsborgerskap, da saksbehandlingen ligger hos utlendingsmyndighetene.

Det har de borgerlige partiene, med Dansk Folkeparti i front, i Folketinget klart å rokke ved.

Hva lover regjeringen egentlig?

Statsborgerskapstildelinger skjer i Folketinget to ganger årlig, da ved et såkalt lovforslag. Ved forrige tildeling ønsket Folketinget å ha en samtale med tre av kandidatene ut fra ytringer de samme hadde hatt på sosiale medier. Kort fortalt ble de tre mistenkt for å ha et sinnelag som ikke lot seg forene med det demokratiske og frie Danmark. De tre ble «invitert» til Folketingets statsborgerskapskomité, to dukket opp, men det endte likevel med at samtlige fikk statsborgerskapet.

Med andre ord er det neppe enkelt å analysere menneskers sinnelag og verdisett, men uansett har det gått opp for Folketingets medlemmer at det faktisk foreligger er en mulighet til å påvirke beslutningen.

Da det ble kjent, «tilfeldig» oppdaget av en dansk skribent, at den pakistanske muslimske fundamentalisten Hafiz Muhammad Idrees, en av toppene i den danske avdelingen av den totalitære organisasjonen Minhaj ul-Quran, sto på listen over tildelinger av dansk statsborgerskap, reagerte Dansk Folkeparti og fikk de øvrige borgerlige partiene med seg.

De borgerlige partiene, ledet an av DFs Mikkel Bjørn, som er leder både av DFs og Folketingets respektive statsborgerskapskomitéer, ønsket således en samtale med Hafiz Muhammad Idrees, men tiden var knapp. Saken skal endelig avgjøres i Folketinget 11. juni, etter en debatt om statsborgerskap i Folketinget i går (4. juni).

Men så skjedde det noe underlig: Regjeringen, bestående av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterna, lovet å fjerne Muhammad Idrees fra listen. Men mens regjeringen «jobbet videre» med saken – og forholdt seg helt tause – så skjedde det altså ingenting. De borgerlige partiene opplevde seg sviktet og lurt, for nå var det for sent å kalle Muhammad Idrees inn til samtale i Folketingets statborgerskapskomité.

På ettermiddag/kveld 3. juni, altså kort tid før gårsdagens debatt om statsborgerskap i Folketinget, annonserte innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S) at regjeringen ville fjerne den «kontroversielle muslimske søker» fra listen (lovforslaget), ifølge Berlingske. Da hadde DF allerede levert et eget forslag om ikke å tildele den pakistanske islamske fundamentalistiske dansk statsborgerskap.

Det gikk heller ikke mange minuttene inn i denne debatten før øynene i Folketingssalen vendte seg mot DFs Pia Kjærsgaard.

 – Det er ingen tvil om at det utelukkende er på grunn av Dansk Folkeparti at vi i det hele tatt diskuterer disse tingene, konstaterte hun.

Applaus for DF

Mye tyder på at regjeringspartienes talspersoner i statsborgerskapssaker var enige om å tildele DF denne seieren, melder Berlingske. For først reiste Venstres talsperson, Hans Andersen, seg og takket DF.

 – Jeg vil gjerne begynne med å takke Dansk Folkeparti og spesielt Mikkel Bjørn for å holde fast i denne debatten, sa han.

Deretter kom sosialdemokratenes Anders Kronborg.

 – Jeg vil også benytte anledningen til å anerkjenne Dansk Folkepartis store innsats innen statsborgerskap, sa Kronborg.

Men; den eneste som forble taus, ikke bare her, men gjennom hele debatten, var Moderaternas talsperson, Mohammad Rona. Det blir åpenbart lagt merke til, og det kanskje utover Folketingssalen.

Flere DF-medlemmer fulgte imidlertid raskt etter å ville hylle partiet, noe som utviklet seg til en regulær applausrunde i Folketingssalen.

 – Det er ikke første gang Mikkel Bjørn tar Danmarks fremtid på sine egne skuldre, når regjeringen svikter, sa DFs Morten Messerschmidt.

Hyllesten til DF ble imidlertid også avbrutt. En av dem som brøt inn var Zenia Stampe (Radikale Venstre). Hun uttrykte bekymring for at metoden kan føre til «ugjennomsiktighet og vilkårlighet» dersom politikere uten faste kriterier kan fjerne spesifikke personer.

Et udemokratisk sinnelag burde verken oppfattes som ugjennomsiktig eller vilkårlig. I dette tilfellet er det bare å se på hva Minhaj ul-Quran står for.

Historisk gjennombrudd

Gårsdagens seanse i Folketinget er å anse som som starten på oppgjøret med at utlendinger automatisk får dansk statsborgerskap ved behandling i Folketinget, slik de borgerlige partiene, fortsatt anført av DF, har ønsket.

For å fjerne Hafiz Muhammad Idrees fra listen er blitt et symbol på debatten «om hvem som egentlig fortjener å være danske». Det mener altså de borgerlige partiene at Muhammed Idrees ikke fortjener.

Dette anser Frederik Waage, professor i konstitusjonsrett ved SDU, som et historisk gjennombrudd.

 – Det er et nytt steg for hvor langt det er mulig å gå, når det gjelder å unngå å tildele noen statsborgerskap, sier han.

Ifølge ham er dette første gang i moderne tid at en person som ellers oppfyller de fastsatte kriteriene og ikke har begått noe kriminelt etter dansk lov, har blitt nektet dansk statsborgerskap med henvisning til personens verdisett.

Professor Waage maner politikere til å være bevisste på at avgjørelser om statsborgerskap ikke blir «rent skjønnsmessig» og vilkårlige, noe som kan være i konflikt med Danmarks internasjonale forpliktelser.

 – Det bør være noen regler slik at det er transparent hva som er grunnlaget for beslutningene, sier han.

Professoren mener imidlertid ikke at internasjonale forpliktelser nødvendigvis står i veien for den nye praksisen.

 – Det finnes ingen internasjonal rettspraksis på dette området, så reglene er åpne for tolkning. Videre vil konsekvensene av å bryte reglene være begrensede. En avvist søker kan kanskje ha mulighet til å motta erstatning dersom det oppstår diskriminering, men Folketinget kan aldri tvinges til å gi statsborgerskap, fastslår Waage.

Pølser og politikk

Til tross for de mange rosende ord til DF ble det likevel raskt klart at det ikke kom til å bli en klar seier til DFs forslag om å stryke Hafiz Muhammad Idrees fra listen.

«Regjeringen vil ikke stemme for Dansk Folkepartis endringsforslag i dag, men vi har til hensikt å fremme et endringsforslag selv», var kunngjøringen fra Venstres Hans Andersen, som ble gjentatt av Socialdemokratenes Anders Kronborg.

Det møtte liten forståelse hos Pia Kjærsgaard:

 – Er det ikke merkelig at vi ikke har kommet lenger? At man ikke bare kan stemme for Dansk Folkepartis forslag, spurte hun.

Kort tid etterpå gikk Anders Kronborg over til den andre siden av salen og satte seg ved siden av Pia Kjærsgaard, ifølge Berlingske, der han – med bøyd nakke – åpenbart prøvde å forklare henne noe.

Da tiden kom til avstemningen om hvorvidt mannen skulle fjernes fra lovforslaget, lød avgjørelsen:

«Forslaget er forkastet.»

Det er som Berlingske påpeker: Man må altså forstå at gjennombruddet kommer – bare ikke riktig enda.

Hva regjeringens endringsforslag skal bestå av gjenstår å se – ut over at de altså har lovet å ikke gi Muhammad Idrees dansk statsborgerskap, men også at de vil begrunne avgjørelsen med at han må «undersøkes nærmere» og at det må avholdes «en høring» mellom partene. Kan det tyde på at regjeringen vil gi ham en sjanse til?

Det er kanskje lov å håpe på at denne saken bidrar til at loven for statsborgerskap endres, der nettopp personers verdisett tillegges større vekt. Da må det utarbeides klare kriterier fra politikerne, som så utlendingsmyndighetene skal forholde seg til.

Og her burde også Norge være på ballen, men det nok for mye å håpe på.