Mannen det handler om heter Hafiz Muhammad Idrees, og vi har nylig omtalt problematikken som utspiller seg rundt han i Danmark.
Muhammad Idrees er en av toppene i den danske avdelingen av den den totalitære muslimske organisasjonen Minhaj ul-Quran. Minhajs mål er en verden underlagt sharia, og organisasjonens leder er Tahir ul-Qadri (mer om det i lenken over).
Muhammad Idrees kom til Danmark i 2012 og har siden vært en ledende skikkelse i Minhaj i landet. Minhaj har en politisk fløy i sine internasjonale grener som jobber for å etablere en islamsk stat, som blant annet inkluderer at «utroskap» skal straffes med «100 piskeslag» for ugifte og «steining til døde» for gifte.
At Muhammad Idrees er blitt et tema i dansk politikk handler om at han ligger godt an til å få dansk statsborgerskap, rett og slett fordi han oppfyller kravene for statsborgerskap nedfelt i dansk lov. Han snakker dansk og forsørger seg selv, og har ikke et grovt kriminelt rulleblad.
Verdiene hans er det derimot langt verre med sett med vestlige øyne.
Ønsker samtale
Det er vesentlig å vite at prosessen for å få statsborgerskap i Danmark er noe annerledes enn hos oss. I Danmark er det Folketinget som i to omganger per år avgjør hvem som skal tildeles dansk statsborgerskap, og dermed har alle partiene sin egen statsborgerskapskomité som også sitter i Folketingets statsborgerskapskomité. Neste tildeling i Folketinget er 11. juni.
Antakelig er denne prosedyren i Folketinget bare en slags seremoni på automatikk, da saksbehandlingen og de faglige vurderingene ligger et helt annet sted. Men i saksbehandlingen må de følge dansk lov, og der er det visstnok ingen åpning for å vurdere folks verdisett. Anses en person som en trussel mot rikets sikkerhet er det mat for domstolene, som dessuten gir den da eventuelt dømte et kriminelt rulleblad som vil forhindre dansk statsborgerskap og (kanskje) føre til utvisning.
Det er fastsatt i den danske Grunnloven at det i siste instans bare er ved lov – og dermed gjennom Folketinget – at utlendinger kan få dansk statsborgerskap.
Men det er akkurat denne automatikken de borgerlige partiene i Danmark ønsker et oppgjør med. Og her så de snitt til å bryte med tradisjonen i Folketinget, og introduserte muligheten til å kalle inn personer til en samtale om man ønsket å vite mer om den som søker dansk statsborgerskap. Slike samtaler ble for første gang benyttet ved forrige statsborgerskapstildeling, der tre personer «ble invitert» fordi deres atferd i sosiale medier hadde vakt oppsikt i Folketingets statsborgerskapskomité. To av de inviterte dukket opp.
«Det er ikke forenlig med å være dansk statsborger å støtte terrorregimer eller ta avstand fra homoseksualitet», lød det da fra Anders Kronborg fra Sosialdemokratiet. Og det rimer godt med hva sosialdemokratene, ikke minst fra statsminister Mette Frederiken, har gitt uttrykk for i offentligheten, med alt fra at hun ser innvandring som den største trussel for Europa og hun fører an i kampen for å ha mer selvråderett over innvandringspolitikken i EU/EØS-medlemsland og for å få endret EMDs (liberale) fortolkningspraksis.
Så skulle en jo tro at det ikke var de store problemer forbundet med å få «invitert» den islamske fundamentalisten Hafiz Muhammad Idrees til en slik samtale ut fra de tilknytninger han har til Minhaj ul-Quran, og ikke tildele han dansk statsborgerskap.
Og nettopp det lovet regjeringen.
Regjeringens lovnader
Nå har det åpenbart blitt et større problem – for regjeringen, men også for de borgerlige partiene som står uforstående tilbake. Spørsmålet henger i luften: Har regjeringen plutselig stukket av fra avtalen?
Det var den danske skribenten Eva Gregersen som først gjorde offentligheten oppmerksom på at Hafiz Muhammad Idrees sto på navnelisten i lovforslaget (som danskene kaller statsborgerskapslisten gitt bestemmelsen i Grunnloven). Det gjorde hun 18. mai på Facebook. Samme Gregersen har for øvrig tidligere tatt til orde for pause i tildeling av dansk statsborgerskap.
Denne lovnaden ble støttet opp av en intern e-post sendt 22. mai fra Sosialdemokratiets talsperson for statsborgerskap, den overnevnte Anders Kronborg, også på vegne av regjerings koalisjonspartnere Venstre og Moderaterna. Her ble det slått fast at partene «vil ta initiativ til et endringsforslag» der den spesifikke søkeren «fjernes». E-posten ble sendt til komitémedlemmene.
Så langt alt vel. Men noen dager senere – 26. mai – het det at regjeringen «fortsatt» jobbet med forslaget, og den endringen som ble lovet er fortsatt ikke kommet.
– Jeg er litt overrasket over denne prosessen, og jeg føler meg lurt, sier de Konservatives talsperson for statsborgerskap, Brigitte Klintskov Jerkel. Samtidig åpner hun opp en tidligere ukjent del av håndteringen.
For da kritikken av mannen kom frem i lyset, var Mikkel Bjørn straks klar til å kreve at mannen ble innkalt til intervju i komiteen – og deretter fjerne han fra statsborgerskapslisten (lovforslaget).
– Når du er leder for en islamsk organisasjon som prøver å spre islamske synspunkter i Danmark, er det etter min mening uforenlig med danske verdier, sa Bjørn. Han fikk støtte av Liberal Alliance, Danske Demokrater og De Konservative, melder Berlingske.
Hva har skjedd?
Ifølge Brigitte Klintskov Jerkel brukte regjeringen løftet om at Muhammad Idrees skulle fjernes som et argument for at de andre partiene ikke trengte å kreve at han ble innkalt til samtale i komiteen. Og siden har de ikke hørt noe. I e-posten fra Anders Kronborg, der løftet om å fjerne mannen ble gitt, fremgår det også at regjeringspartiene ikke ønsket å kalle ham inn til intervju – og det var jo unødvendig når han likevel skulle fjernes.
Nå sier Klintskov Jerkel er det ikke mer tid til å innkalle Muhammad Idrees til samtale, idet lovforslaget skal endelig behandles om seks dager.
– Tiden er nå ute. Etter min mening har regjeringen blokkert for at vi kunne ha en samtale med ham, sier hun.
Spekulasjonene om hva som har skjedd er i full gang. Her skal det pekes på Lars Røkke Rasmussens parti, Moderaterna, og da spesielt på ordfører Mohammad Rona, som muligens har satt en stopper for prosessen. Men Rona skriver i en tekstmelding til Berlingske at «han ikke ønsker å kommentere enkeltsaker».
Sosialdemokratens Anders Kronborg og Venstres talsperson for statsborgerskap, Hans Andersen, har ikke svart på Berlingskes henvendelser.
Andre mener det kan være den ansvarlige ministeren, innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S), som blokkerer fordi det risikerer å bane vei for krav om mange flere unntak fra lovforslaget (statsborgerskapslisten) i fremtiden. Og hvorfor skulle sosialdemokratene frykte for det? Prøver ikke de nå å være best i klassen for en strengest mulig innvandringspolitikk? Er alt bare et spill for galleriet?
Ifølge Berlingske ville være «et historisk gjennombrudd» dersom Folketinget ender opp med å nekte en person statsborgerskap utelukkende på grunnlag av deres sinnelag. Og vi kan legge til: Og et svært nødvendig gjennombrudd. Kaare Dybvad Bek har ikke klart å komme tilbake med noe svar før fristen, påpeker Berlingske.
Selv om regjeringen for øyeblikket står i stampe på dette punktet, har Dansk Folkeparti selv fremmet et endringsforslag der lederen av den islamske organisasjonen nektes statsborgerskap. Ifølge en rekke kilder er det uvisst om regjeringen vil stemme for forslaget. Regjeringen kunngjort at den først vil ta stilling og forklare sin posisjon ved andre gangs behandling – i dag.
Og hva sier den ellers så kampklare statsminister Mette Frederiksen (S)? Foreløpig ingenting.