Jerusalem Post meldte søndag at til tross for at terrorleder Mohammed Sinwar sannsynligvis er drept, er ikke Hamas knust. Mohammad Sinwar er lillebroren til Yahya Sinwar. Yahya Sinwar var «hjernen bak 7. oktober» og ble kalt «slakteren fra Khan Younis. Han ble drept av israelske styrker i oktober 2024. Mohammad Sinwar har også hatt en sentral rolle i Hamas, inkludert som leder for Khan Younis-brigaden, og tok over ledelsen i Gaza etter brorens død.
Til tross for at IDF sannsynligvis har klart å ta ham av dage, er ikke problemene over på Gaza. Det finnes ikke et sentralt Hamas-senter, fastslår avisen, og Hamas er dermed fragmentert i mindre celler. Faksimilen viser israelske soldater som jakter terrorister.
Ekstremt farlig
Den krigføringen IDF-soldatene må gjennomføre nå er ekstremt farlig, fastslår vår E-tjenestekontakt. Ikke minst ser han risikoen for økt bruk av selvmordsbombere av Hamas.
– Potensialet i bruk av selvmordsbombere mot matdistribusjon er enormt, da Hamas har nok fotfolk som vil ta med seg folk i døden. Hamas fremste ekspertise er selvmordsangrep.
Veteranen peker videre på at Hamas fortsatt har en følelse av overlegenhet, ikke minst grunnet en vellykket propagandaseier i Vesten.
– Hamas taper militært, men vinner mediakrigen, så mye er sikkert, sier han.
Det er det ikke så vanskelig å være enig i, det kan man ganske enkelt registrere i hver eneste reportasje fra NRK og hvilken som helst av de etablerte store avisene. Hamas får drahjelp så det holder, til tross for at det er Hamas som nekter å gi fra seg gislene og legge ned våpnene. Veteranen mener at det nå begynner å haste for alle parter på Gazastripen.
– Begge parter har dårlig tid. Hamas risikerer å miste det de måtte ha igjen av folk med lederevner og organisasjon som kan virke i et stridsmiljø. IDF har dårlig tid for å finne gjenværende levende gisler og levninger av de døde. Dersom terroristene sprer seg utover stripen, er det uhyre farlig for IDFs mannskaper på bakken.
Utmattelseskrig
Jerusalem Post forklarer hvordan IDF parallelt må forsøke å ta ut fortsatt kjempende Hamas-terrorister, samtidig som de må forsøke å overtale de sivile.
Militæret følger nå snarere en utmattelsesstrategi. For det første angriper de alle Hamas-terrorister som fortsatt er organisert eller som fortsatt prøver å kjempe.
For det andre tar de over mesteparten av Gazastripen og tar kontroll over matdistribusjonen i enklaven som en del av en langsiktig strategi for å bryte ned alle de ulike elementene i Hamas’ makt og kontroll over befolkningen.
Ved å gjøre dette forsøker IDF sakte å overbevise Gazas innbyggere om at de kan bryte seg løs fra den fundamentalistiske terroristgruppen.
Hvor enkelt slik overtalelse vil være er et annet spørsmål, men jødiske On Elpeleg deler mandag en video som viser sivile som demonstrerer mot Hamas, slik det den siste tiden har blitt registrert flere ganger på Gaza. Deler av sivilbefolkningen er lei av å være levende skjold i Hamas’ krig, og roper om at Hamas må overgi seg.
At det nå kommer mat og nødhjelp inn til Gaza uten at den terrorinfiltrerte hjelpeorganisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA, får ha ansvar, kan også være en klok strategi for å hjelpe de sivile. Det er åpenbart at så lenge hjelpeorganisasjoner forholder seg nøytralt, er det også vanskelig for sivile å overgi seg. Noe av det farligste palestinere kan oppleve er å bli mistenkt for å være kollaboratører, og frykt for at terrortilknyttede UNRWA-ansatte kan angi folk, kan definitivt ha vært en brems for sivilbefolkningen til å følge israelernes råd.
Vår E-tjenestekontakt ser uansett ikke lyst på tiden som kommer.
Morgendagens ekstremister
– Dagens forbrytelser blir fôr for morgendagens ekstremister. Jeg tror vi må forvente at en seier for IDF og eventuell nedkjempende/overgivelse av Hamas vil føre til anslag mot land i Vesten. Hamas har nok av venner og støttepunkter her til lands og ellers, sier vår kontakt.
Det er all grunn til å anta at han har rett. Det nærmest koker i europeiske byer. Det samme gjør det i USA. To ansatte ved Israels ambassade, en mann og en kvinne, ble skutt og drept mens de forlot en mottakelse arrangert av American Jewish Committee for unge jødiske intellektuelle sist uke. Utenfor Capital Jewish Museum ventet gjerningsmannen, Elias Rodriguez fra Chicago, der han ble observert å gå fram og tilbake. Da det unge paret kom ut, gikk han opp til dem og skjøt dem på kloss hold. Han gikk deretter inn i museet og lot seg pågripe mens han sang «Free Palestine». Det er naivt å tro at ikke det samme kan skje i Norge eller et annet sted i Europa. Som Hen Mazzig skrev på X:
Når «Fri Palestina» blir skreket etter jøder, når «Globaliser intifadaen» blir et rop for å angripe flere jøder, når palestinaskjerfet blir brukt av dem som setter fyr på synagoger, da er ikke dette lenger symboler på fred. Hvis de brukes for å rettferdiggjøre drap, har de ingenting på universitetene å gjøre. Så enkelt er det.
Hvor forberedt hjemlige PST og Etterretning er, vites ikke.
Ifølge vår kontakt snakkes det ikke lenger om jihad internt i Etterretningen, det snakkes heller om ekstremisme som om det ikke har noe bakland.
– Det vil komme i vår retning også. Spørsmålet er bare: når da? Det er ingen morsom tanke. Men den må tenkes. Jihadistene tenker ikke i stortingsperioder, men i et evighetsperspektiv. Som jeg skrev innledningsvis: fy faen! avslutter vår kontakt.