Ikke-vestlige elever gir mer vold – statsråd irriterer seg over berøringsangsten

Først som sist: denne tidligere ukjente statistiske sammenhengen mellom vold mot lærere og andelen ikke-vestlige elever, er kun ukjent fordi bortforklaringene for å sannsynliggjøre sammenhenger om etnisitet som neppe er tilfeldig, er totalt fraværende blant våre forskere – noe de fleste politikere synes såre fornøyd med.

Ikke-vestlig bakgrunn

Vi har tidligere omtalt Berlingskes dykk i skolevolden i Danmark, blant annet med følgende sak:

Skolevolden: Jente (10) truet med å få halsen skåret over

Avisen har åpenbart ikke tenkt å gi seg, for eksemplene i seg selv er skremmende nok:

Elever som «blåser seg opp» og går tett opp i ansiktet på læreren.

Tilrop som «hore», «rasist», «jeg dreper deg» og «jeg har en kniv i vesken min» .

Å skremme andre elever «på et språk som personalet ikke forstår» .

Verbale og fysiske konflikter om hvem av elevene som er «gode eller dårlige muslimer».

En gutt som systematisk ble slått og mobbet med «ape»-tilrop av en større gruppe elever stort sett med bakgrunn fra Midtøsten.

En rekke foreldre som velger bort den lokale barneskolen, med høy andel tospråklige elever, de medfølgende kulturforskjeller og konfliktnivå mellom elever som de dominerende årsakene.

En «bestemt motkultur mot» lærere i enkelte klasser.

«Aggressiv, høylytt og respektløs» oppførsel.

En lærer som blir truet med å få hodet knust inn med en hammer foran klassen.

Berlingske viser til at dette er eksempler fra fem forskjellige grunnskoler med én ting til felles: De har alle en høy andel av elever med ikke-vestlig bakgrunn. Det er en situasjon som ifølge skolens ansatte, ledelse og foreldre er en faktor i mange av sakene om vold og trusler.

Men i Danmark – som i Norge – finnes det ingen forskning eller studier som undersøker en mulig sammenheng mellom andelen elever med ikke-vestlig bakgrunn og vold i skolen. I Norge har vi dessuten gjort det enda vanskeligere for oss selv, da vi har tall på antallet minoritetsspråklige elever på skolene. De tallene korresponderer nødvendigvis ikke med andelen elever i grunnskolealder som har innvandringsbakgrunn, ei heller hvilken, da det kun forteller hvilket språk foreldrene har oppgitt for barnet ved innskrivning til grunnskolen, slik vi har kommentert før.

Analyse som Berlingske har laget er basert på data fra myndighetene og den viser at lærere i høyere grad har opplevd vold på skoler med større andel elever med ikke-vestlig bakgrunn. Da er selvsagt de såkalte «ekspertene» på plass, og påpeker at tallene viser en «signifikant sammenheng» – men det kommer selvsagt et men: for vi må ta det forbehold at det også kan være andre forklaringer, som elevenes sosiale bakgrunn, som er årsaken.

Signifikant sammenheng, men …

Berlingskes beregning er basert på tilgang til ansattes trivselsrapporter fra alle barneskoler i København – totalt 60 skoler – hvor ansatte blant annet ble spurt om hvor ofte de eventuelt blir utsatt for fysisk vold. De har sammenlignet det statistiske materialet fra trivselsundersøkelsen med data om elevsammensetningen ved de enkelte skolene skoleåret 2023/2024. Resultatet, mener avisen selv, er oppsiktsvekkende:

På skoler der over 30 prosent av elevene er av ikke-vestlig opprinnelse, har 29 prosent av personalet opplevd fysisk vold. På skoler med mindre enn 30 prosent av ikke-vestlige elevene har 18 prosent av personalet opplevd vold.

Fagsjef Lena Lindbjerg Sperling fra DEA har har gjennomgått tallene og beregningene, og konklusjonen hennes er klar:

Det er en klar, signifikant sammenheng.

Men mange andre faktorer enn elevenes kulturelle bakgrunn kan også spille inn, understreker hun.

– Det er ikke mulig å si ut fra disse tallene alene om det er nettopp skyldes elevenes opphav eller for eksempel deres sosioøkonomiske bakgrunn at det tilsynelatende er mer vold ved disse skolene, sier Lindbjerg Sperling.

Hun har forsøkt å sammenligne tallene med foreldrenes utdanningsnivå, og også her er det en sterk tallmessig sammenheng.

– Det gjør bildet uklart og gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner, sier hun.

Hun er imidlertid ikke alene om å vurdere at sammenhengen er klar. Forskningsprofessor Lars Højsgaard Andersen fra ROCKWOOL Foundation, en av landets fremste eksperter på kriminalitet og etniske minoriteter, finner også tallene markante.

— Det er helt klart at det er en sammenheng, sier han.

Men det kan være mange andre faktorer som spiller inn, sier han og peker på sosioøkonomiske faktorer som foreldrenes inntektsnivå. Han påpeker likevel at tallene tydeliggjør at nettopp de lavere sosiale samfunnslag, hvor vold er mer utbredt, i økende grad har fått «et ikke-vestlig ansikt».

Kultur og ære

På enkelte skoler tyder meldinger om vold og brutalitet på at mislykket integrering spiller en rolle. På ti skoler til og med i en slik grad at skolene er valgt ut til særskilt tilsyn med fokus på parallellsamfunnsproblemer. Ansatte ved en av disse skolene, hvor to av tre elever har ikke-vestlig bakgrunn, viser til at skolen er «preget av kultursammenstøt og et sterkt gjengjeldelsesprinsipp som gjør at konflikter fortsetter og eskalerer».

Noen av elevene vokser opp i hjem der kulturen skiller seg markant fra kulturen de møter på skolen og i samfunnet for øvrig.

Lignende bekymringer kommer fra en rekke skoleledere, men antropolog og førsteamanuensis Laura Gilliam fra DPU, Aarhus Universitet, som forsker på etniske minoriteter i skolen, tror ikke at kultur er forklaringen. Hun hevder blant annet at det «i sårbare miljøer ofte utvikler seg en subkultur, spesielt blant unge menn og gutter med etnisk minoritetsbakgrunn, hvor tøff maskulinitet dyrkes og som kan føre til vold på skolen». Ifølge Gilliam kan ikke vold i skolen forstås som «et etnisk eller ‘ikke-vestlig’ kulturelt problem». For hadde det vært det, ville vi sett det samme overalt med ikke-vestlige elever – og det gjør vi ikke, fastslår hun.

Berlingskes data viser at det er noen få skoler med høy andel ikke-vestlige elever og lav andel vold, og noen få skoler med lav andel ikke-vestlige elever og høy forekomst av vold.

Ifølge førsteamanuensis Sofie Danneskiold-Samsøe fra Københavns Profesjonshøgskole, som forsker på æresrelatert vold, er det likevel sannsynlig at volden ved skoler med mange ikke-vestlige elever skyldes en spesiell æreskultur.

– Når det er elever som kommer fra miljøer hvor ære er en veldig viktig verdi, er det opplagt at de tar med seg den verdien uansett hvor de går, sier hun.

Hun mener å kjenne igjen noen av disse mønstrene i de eksemplene Berlingske tar opp. «Det er en del av æreskulturen å kreve respekt som gutt eller mann. Noen prøver å sette seg i respekt gjennom vold», sier Danneskiold-Samsøe.

Hvis det handlet om kultur, ville man så ikke se mer vold på de skoler der det er mange muslimer?

– Nei, ikke nødvendigvis. For skolens håndtering av dette spiller helt klart også en rolle for om æreskulturen har mulighet til å vinne innpass, sier hun.

Håndtering

Nettopp håndtering er det sentrale stikkordet, men man kan jo lure på hvordan man skal håndtere skolevolden når det knapt finnes vilje til å forske på hva den skyldes.

Den danske kunnskapsminister Mattias Tesfaye (S) sier han «dessverre» ikke er overrasket over hva Berlingske har lagt på bordet. Han mener generelt at antallet innvandrere har betydning for kulturen i et område, en arbeidsplass og selvfølgelig også ved en skole. Men Tesfaye har i årevis erfart at det er en uttalt berøringsangst med temaet.

«I mange år har jeg syntes at det mangler genuin nysgjerrighet i akademiske miljøer for å forstå og forklare integreringsutfordringene vi står overfor. Det har gitt meg grå hår i lang tid som integreringsminister, og jeg ser det også som kunnskapsminister», sier Tesfaye, som også har en fortid som utlendingssminister og justisminister.

Tesfaye finner det naturlig at det oppstår kulturkollisjoner når ikke-vestlige elever er pålagt å gå på en skole som er «mykere» enn det hjemmet og miljøet de kommer fra. Han sier det ikke for å bortforklare volden, for den finner han fullstendig «uakseptabel», uavhengig av hvem som begår den.

– Jeg sier det fordi vi har en oppgave. Det innvandrer folk fra samfunn der vold er mer vanlig. Det er et eget problem. Vi kan se hvem som fyller fengslene, og nå snakker vi om det i forhold til hverdagen i grunnskolen, sier han.

Selv om det er vanskelig å snakke om innvandrere som gruppe, er det ifølge Tesfaye noen kulturer som kolliderer mer med den danske og at de danske grunnskoler har gjort seg ulike erfaringer.

— Noen skoler har stått i dette i mange år. For andre er det helt nytt. Og pedagogikken er tilsvarende annerledes. Det er åpenbart skoler som ikke er tydelige nok på at vi har nulltoleranse for å krenke visse verdier.

Dette erfarte kunnskapsministeren i debatten etter at han strammet inn det såkalte «ordensbekendtgørelse» som gir skolene flere muligheter til å ekskludere og ilegge sanksjoner dersom elever bryter skolens regler. Da var et stort antall organisasjoner og eksperter imot. De sa blant annet at det var et uttrykk for «et utdatert barnesyn».

Tesfaye berømmer også skolelederne som tør å ta tak i utfordringen fremfor å snakke rundt den. Å vise støtte til ledere som tar et tydelig standpunkt, mener han er viktig, og som skolesjef skal en ikke være redd for å bli kalt rasist. Tesfaye tror at mange innvandrerforeldre har problemer med å avkode kravene hvis lederen trer i bakgrunnen.

Ønsker fakta

Basert på Berlingskes artikkelserie om brutalisering av grunnskolen, har en rekke (borgerlige) partier foreslått en kartlegging av vold i dansk skole.

– Vi vet ikke omfanget av volden. Vi vet det faktisk best gjennom artiklene og studiene som Berlingske har publisert. Det er ekstremt undereksponert, mener Helena Artmann Andresen i Liberal Alliance.

Danmarksdemokraterne, Dansk Folkeparti og De Konservative har også undertegnet forslaget. Partiene ønsker blant annet at etnisiteten til elevene som utøver vold skal være en del av kartleggingen. Kunnskapsministeren er også åpen for det.

– Jeg har ingen problemer med å innhente statistikk basert på elevenes opprinnelse, sier han, og legger til:

– Vi skal ikke bruke undersøkelser for å skjemme noen ut, men vi bør ikke være redde for fakta.

Dette viser med all tydelighet hvorfor Danmark gjør det bedre enn oss i innvandrings- og integreringspolitikken. Her er vi redd fakta og vi tør ikke engang snakke om etnisitet og islams påvirkning, ei heller våger vi engang å tenke på på en sammenheng. Derfor kommer vi ingen vei, uten å rote oss mer og mer inn i problematikken.

Som dagen reportasje i Romerikes Blad hvor de forteller at de har fått innsyn i dokumentasjon som avslører en rekke alvorlige hendelser ved Ullensakers skoler det siste halvannet året. Enten er reportasjen utarbeidet for å være mest mulig tilslørende eller så er det «dokumentasjonen» som er vanskelig å avkode.

«Ansatte i Ullensaker-skolen blir angivelig slått, sparket og truet av elever. Det har blitt registrert over 400 alvorlige hendelser siden januar 2024.» 76 av disse er klassifisert som «svært alvorlige». Og jeg lurer: Er de angivelig blitt utsatt for dette?

Lærere har rapport om:

Trusler om skoleskyting og nazihilsener
Slag og spark mot ansatte
Rasistiske og hatefulle tilrop mot ansatte
Alvorlige falske anklager om overgrep
Trusler om pedofilirykter
Falske voldtektsrykter

Ordføreren kaller det «fullstendig uakseptabelt» og ber om en gjennomgang av sikkerhetstiltakene. I tillegg ber han foreldre ta mer ansvar for barna sine. Kommunaldirektøren bekrefter at «situasjonen i Ullensaker-skolene har forverret seg». En rektor erkjenner at «situasjonen er krevende», og mener «det er viktig at utfordringene blir synliggjort».

– Økt bruk av sosiale medier, utfordringer knyttet til psykisk helse og utenforskap kan være medvirkende faktorer til at noen elever uttrykker seg på en uakseptabel måte og har dårlig selvregulering. Samtidig er det viktig å understreke at flertallet av våre elever opptrer respektfullt og bidrar til et trygt skolemiljø.

Det var dét av substans fra Romerikes Blad. Ble du mer opplyst? Klokere? Skjønner du hva utfordringene handler om? Hvilke løsninger tror du dette leder til? Kanskje skoleledelsen rundt om i vårt land skulle gjøre som danskene; forlange å få fremlagt statistikk og fakta.

Velkommen til debatten. Når du kommenterer aksepterer du våre debattregler. Vi forventer en seriøs debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til å fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forhåndsmodereres, så det kan ta noe tid før de vises på siden. Dersom du lurer på hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til [email protected].