Høyre slår på stortromma i sitt representantforslag fra 15. juni i år. For ikke bare slår de innledningsvis fast at friheten til å bestemme over eget liv og kropp er grunnleggende i vårt samfunn, men kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største frihets- og likestillingskamper.
Det er store ord fra Norges største parti, som inntil relativt nylig har styrt landet i åtte år. Ikke at vi tror at nåværende Ap/Sp-regjering vil klare å gjøre det noe bedre i disse «store» frihets- og likestillingskampene, for Høyre og nåværende regjering har samme problem: De er mer interessert i symptomene enn løsningene.
Tilsløre adressaten
Når man snakker om «negativ sosial kontroll» bør det ikke være tvil om hvem som er adressaten. Det er kultur og praksiser innvandret fra MENAPT-land, kjennetegnet av at de er muslimsk land. Men så langt er ikke Høyre kommet, men de tør å si (at mange har) innvandrerbakgrunn – i alle fall i omtale av ofrene.
Negativ sosial kontroll er press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noens livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer den enkelte i å ta selvstendige valg om eget liv og fremtid. Dette gjelder for eksempel den enkeltes mulighet til å bestemme over egen identitet, økonomi, kropp og seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, jobb, kjæreste og ektefelle, og til å be om helsehjelp. Det er mange ulike grupper som utsettes for tvang og negativ sosial kontroll. Dessverre er personer med innvandrerbakgrunn mer utsatt enn befolkningen for øvrig.
Nei, Høyre, det er ikke mange andre grupper som utsettes for slik tvang og kontroll. Noen er det, men de kjennetegnes av å være marginale og der samfunnet, inkluder MSM, uten knussel slår hardt ned på slik praksis. For eksempel mistet Jehovas vitner statsstøtten på grunn av sin eksklusjonspraksis, mens muslimske sammenslutninger – om de kaller seg moskeer eller kulturforeninger – ikke engang tittes nærmere i kortene. At vi vet at praktiserer segregering, for eksempel med egne kvinneinnganger og plasserer kvinnene i bakre del av lokalet, gjerne med skilt fra mennene ved forheng, det er visst ikke noe å bry seg om. Politikerne våre har endog bestemt at vi skal betale dette gildet til dem som faktisk formidler alt hva sosial kontroll står for.
I representantforslaget viser Høyre til at i Solberg-regjeringens integreringsreform (reform og reform, fru Blom, vi så ikke mye av den) var retten til å leve et fritt liv en av hovedpilarene. For å sikre flere denne retten var «målet å bygge ned barrierer for den enkeltes frihet og forebygge bedre». Og hvordan skulle disse barrierene bygges ned? Jo, ved sikre «hjelpetjenester som er tilgjengelige, kompetente og effektive, sikre et bedre rettsvern for personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, endre holdninger i berørte miljøer og styrke forskning og øke kunnskapsdeling». For å øke kunnskapen på området var det visstnok nødvendig å frata HRS statsstøtten, for det er måte på hvor mye en skal vite. Men mest av alt kan man dra på smilebåndet av den ambisiøse ideen om å «endre holdninger i berørte miljøer». Det er enkelt å si, når man ikke sier noe om verken hvilke holdninger eller hvilke miljøer. Man er da ikke islamofob i de pene salonger.
I dette forslaget fra Høyre er det, som vanlig, mest fokus på forebyggende arbeid – det vil si etter at problemene er innvandret. I tillegg er det hjelpearbeidet, ikke minst fra frivillige organisasjoner (du vet, de som stort sett er fullfinansiert av våre skattepenger og der mange jobber for «sine egne»). De har også hektet på foreldrerollen, der det heter: «Foreldrerollen i noen familier med innvandrerbakgrunn kan skille seg fra det som er praksis i Norge, for eksempel knyttet til kjønnsroller og seksualitet».
Det er så sant som det er sagt, men det er symptomer. Det er mer påtakelig hva som ikke nevnes: nemlig den importerte voldskulturen. Alle som kjenner en smule til æreskultur vet at det er truslene og volden som er de farligste ingrediensene. Da hjelper det lite at Høyre slenger på «god kompetanse i tjenesteapparatet er nødvendig for å forebygge bedre», når politikerne selv fremstår uten den nødvendige kompetansen. Ikke vil de ha den heller, virker det som, da den er ubehagelig – og de må innrømme at de i årtier har tatt feil.
HRS’ kjernesaker på løpende bånd
Det kommer mange flotte ord om minoritetsrådgivere, en ordning som HRS var med å foreslå, men uten at man skal stole blindt på hvem som er slike rådgivere. Det å la minoritetsbakgrunn være en kompetanse i seg selv, kan lett bikke over i at det blir minoritetskontrollører. Så her må man ikke være blind og døv. Skryt får også Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, et team som HRS kjempet for å få etablert, fordi arbeidet måtte profesjonalisere. Ifølge Høyre gjør teamet en viktig jobb og dette arbeidet bør «videreutvikles» – uten at Høyre sier noe om hvordan.
Høyre har også fått med seg at varslere av æresrelatert vold og sosial kontroll frykter represalier. «Derfor er det viktig med god oppfølging av den enkelte som er utsatt for negativ sosial kontroll, og den som velger å varsle om det», men hva mener Høyre er god oppfølging? Å gjemme den bort i samfunnet eller sende dem i skjul utlandet? Har Høyre fått med seg hva som skjer med varslere i for eksempel Sverige?
Deretter tar Høyre tak i en av de store hjertesakene til HRS: barn og unge som etterlates i utlandet. Og hva er Høyres løsning – 20 år etter at HRS avslørte praksisen? Ja da, forebygging og hjelp til barnet. Det er så tafatt at man knapt vet hvordan det skal kommenteres. Da Høyre/FrP-regjeringen tiltrådte i 2013 tok vi øyeblikkelig kontakt med daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Vi ønsket et møte om hva som kunne gjøres for barn og unge som er etterlatt i utlandet. Men svaret var arrogant: Røe Isaksen ønsket ikke noe møte. Høyre kjente til problemstillingen, fikk vi vite, og de hadde den informasjonen de trengte. Da er det virkelig underlig at de ikke klarte å gjøre noe med problematikken i åtte år. I 2018 overtok Høyres Jan Tore Sanner kunnskapsdepartementet, som er en av forslagstillerne i dette representantforslaget, men heller ikke han klarte å tilby disse barn/unge noen løsning. Samme år kom det for øvrig en offentlig unnskyldning på vegne av Stortinget og den norske stat, fra Høyres Kristin Ørmen Johnsen, for at barn og unge er blitt etterlatt i utlandet uten at myndighetene har hjulpet dem.
Så følger tvangsekteskapsproblematikken, der Høyre satser på bedre tilsyn med vigslere. «Vigslere som bryter ekteskapsloven, skal miste vigselsretten, og det trengs en gjennomgang for å sikre at dette regelverket etterleves», påpeker Høyre, som ikke synes å forstå at innen islam er det sharia som styrer. Den norske ekteskapsloven er for dem underlagt sharia, så skal man føre noe tilsyn med muslimske vigslere, må man avdekke hvilken ekteskapskontrakter som benyttes i moskeer. Hvordan har Høyre tenkt det skal gjennomføres?
Og nå har også Høyre kommet til at det er fornuftig å forby søskenbarnekteskap – godt er dét, dette jobbet HRS for fra 2002, så det er en generasjon for sent fra Høyres side.
Veien går deretter fra tvangsekteskap til kjønnslemlestelse, hvor «løsningen» er av samme tafatte karakter: «Det er behov for økt kunnskap blant helsepersonell for å håndtere kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Kvinner som er utsatt for dette, kan trenge både somatisk og psykisk helsehjelp». Men hvordan kjønnslemlestelse kan stoppes, vil åpenbart Høyre ikke ha noe mening om. Hva med å gjeninnføre helkroppsundersøkelse av også jenter?
Så er det alle innvandrerkvinner som har utfordringer i møte med helsetjenesten. «Språkbarrierer, lav helsekompetanse og skam kombinert med fordommer fra andre kan stå i veien for at kvinner får den helsehjelpen og informasjonen de trenger.» Dette skal løses «å få ned språkbarrierene og gi tilstrekkelig informasjon om hjelpetilbudet». Skal vi så tvinge disse kvinnene til å lære seg norsk eller er det vi som skal tale deres språk? I alle fall må vi gi «bedre norskopplæring» og stille med tolk, sier Høyre. For slikt koster jo slett ikke noe penger, særlig ikke siden vi fortsetter å fylle på med ikke-bærekraftig innvandring, for ifølge forhenværende finansminister Jan Tore Sanner er det de eldre i Norge som er en betydelig utgiftspost for staten.
Ett sted har imidlertid Høyre funnet plass å nevne vold: det er når norske menn mishandler kvinner «de har sørget for at kommer til Norge gjennom familieetablering». Videre har Høyre oppdaget at menn har søkt familieetablering med en ny kvinne etter omfattende vold og senere skilsmisse fra den forrige. Derfor skal «retten til familieetablering for personer som utøver vold mot partner, innskrenkes, for eksempel i form av en karanteneperiode». Det er bare å applaudere – et slikt forslag fremmet HRS i 2003 i boken «Feminin integrering» (kap. 7.4.4, under tittelen utnytting og utbytting), som lød:
For å innfri rett til ny familiegjenforening/etablering gjennom giftermål, skal forrige ekteskap, som også utløste familiegjenforening/etablering, ha vært registrert i Norge minimum 10 år tidligere. Også personen som er kommet på familiegjenforening/etablering, underlegges de samme reglene.
Ektefelle som beviselig er voldelige mot den andre ektefellen, der denne er hentet til Norge gjennom familiegjenforening/etablering, eller vedkommende selv er kommet på familiegjenforening/etablering til Norge, skal miste retten til å hente ny ektefelle til landet gjennom familiegjenforening/etablering.
Og for den observante: Vi skiller ikke mellom norske menn og menn med innvandrerbakgrunn, eller kjønn, for den saks skyld.
Tafatte forslag
Høyre sil således ha Stortinget med seg slik at regjeringen:
- sørger for en opptrapping av antall minoritetsrådgivere,
- utreder innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt å stanse partnervold,
- iverksetter en fornyelse av handlingsplan mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse for å videreføre og forsterke innsatsen fra forrige plan,
- legger fram en plan for å sikre tilstrekkelig tolkekapasitet,
- gjennomgår erfaringer med tilsynsordningen for vigslere og vurdere behovet for å forsterke statsforvalternes tilsynsrolle,
- fremmer forslag om at æresmotiv skal inntas som et ytterligere straffeskjerpende moment i straffesaker,
- styrker rettsvernet for barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje,
- klargjør definisjonen av negativ sosial kontroll i lovverket for å sikre et godt rettsvern for de utsatte,
- vurderer hvordan varslere i saker om negativ sosial kontroll og æresrelaterte saker skal sikres bedre vern og oppfølging.
Beklager Høyre, men forslagen deres er for tafatte. Høyre skal ha for å ha innsett mer av problemene, men slik dette er utformet ligner det mer snubletråder for Ap/Sp-regjeringen. For det Høyre ikke klarte selv, vil de nå plage andre med.
Hadde Høyre virkelig ønsket å gjøre noe med problemene og skulle deres idé om forebyggende arbeid hatt noen effekt, måtte det være å stoppe den ikke-bærekraftige innvandringen, slik som Unge Høyre-leder Ola Svenneby har innsett, men som Erna Solberg kontant avviser.