Ny kampanje skal gjøre Sverige mindre attraktiv for asylsøkere og andre migranter er overskriften på Aftenpostens artikkel, påfulgt av ingressen «I det siste har den svenske migrasjonsministeren dukket opp i flere internasjonale medier. Målet er å holde asylsøkere unna.»
Dette er helt korrekt, og avisen gjengir også at den konservative Moderaterna-ministeren har latt seg intervjue i en rekke europeiske medier, der hun bevisst ønsker å framstille Sverige mindre attraktivt for migranter.
Aftenposten lenker videre til den svenske avisen Aftonbladet, men uavhengig av om det er journalistens manglende evne til å lese svensk, eget ønske om at det skal være sant eller er en idé som skal få leserne til underbevisst å tro at Stenergard tar feil og sysselsetting av innvandrere går bedre enn før, så finnes det ikke belegg for å framsette påstanden om svenskenes statistiske sentralbyrå, SCB.
I debattinnlegget i den tyske avisen, skriver Stenergard blant annet at man vil stille strenge krav til de som ønsker asyl i Sverige. Hun skriver blant annet at innvandrere må lære svensk umiddelbart.
Stenergard hevder videre det er et problem at de fleste utenlandsfødte i Sverige i dag, ikke kan forsørge seg selv.
Men dette er ikke riktig, ifølge Statistiska centralbyrån (SCB), skriver Aftenposten.
Å fastslå at SCB hevder det er feil at de fleste utenlandsfødte i Sverige ikke kan forsørge seg selv er riktignok en kreativ framstilling av hva SCB har uttalt om akkurat innvandrere og sysselsetting, men sann er påstanden ikke.
Full forvirring
Vi kan først gå til Aftonbladet, som har artikkelen Aftenposten lenker til. Den svenske avisen har overskriften Kritiserad mening om invandrare i regeringens kampanj, og ganske riktig er det SCB som kritiserer Moderaterna og regjeringens kampanje for å minske Sveriges attraktivitet for migranter. Innholdet i kritikken framsettes med omtrent samme troverdighet som når Jonas Gahr Støre framholder at Ap ikke er i krise når Karin Lundström, demograf hos SCB, forklarer at det ikke nødvendigvis er enkelt å forstå tallene migrasjonsministeren bruker når hun konkluderer med at de fleste utenlandsfødte ikke er selvforsørgende i dagens Sverige. Tåken framsettes som følger:
– Det er mange forskjellige måter å telle på, og noen fallgruver hvis du ser et slikt tall og det ikke beskrives ordentlig hva det er du viser til, sier Karin Lundström, demograf ved SCB som forsker på integrering og arbeidsmarked.
– Så er det opp til leseren å tolke, hva betyr selvforsørging? Hvis du tolker det som at disse menneskene er helt avhengige av bidrag fra det offentlige, så er det ikke riktig.
Ble du klokere? Neppe, og det er heller ikke meningen. Det er tåkeprat, og det er gode grunner til at SCB snakker i gåter. De aner ikke selv hvor mange innvandrere som er fullt sysselsatt, på samme måte som hjemlige SSB heller ikke har noen anelse om det samme (men de har disse tallene for den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk, også etter ettårige aldersgrupper, men publiserer altså ikke slike tall for innvandrere). De bruker heller «sysselsatt», det vi i dagligtale kanskje ville omtale som å være i jobb, som defineres slik av både SSB og SCB:
Sysselsatt: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. De som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte, slik den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO anbefaler.
Om du jobber en time på den lokale matbutikken hver onsdag eller har full arbeidsuke blir således hipp som happ for statistikerne. Jobb er jobb, men da blir det selvsagt svært vanskelig å si noe som helst fornuftig om sysselsetting.
Tallball
Aftonbladet oppsummerer videre at ifølge SCB forsørges 12 prosent av den svenske befolkningen mellom 20 og 64 år, tilsvarende cirka 700.000 personer, av ulike sosiale tillegg og tilskudd, som kostpenger. Når Stenergard forklarer videre om hvordan hun kunne framsette påstanden om at de fleste utenlandsfødte ikke klarer å forsørge seg selv, må hun vise til helt andre tall.
Maria Malmer Stenergard forteller at figuren i den tyske artikkelen er hentet fra en rapport fra stiftelsen Entreprenörskapsforum.
Forskerne der så på hvor mye innvandrere tjente frem til 2016.
Konklusjonen: et flertall hadde da inntekter under cirka 200 000 SEK i året.
Men det inkluderte også elever og foreldrepermisjon. Tallet tok ikke hensyn til om du hadde en partner, ektefelle eller ektemann som hadde høyere lønn. Hvordan det har sett ut etter 2016, altså etter den store flyktningbølgen, er ikke undersøkt.
– Jeg tror de endte opp med at litt over halvparten, etter deres beregningsmetode, ikke ble ansett som selvforsørget. Så har det vært den diskusjonen, i valgkampen ikke minst, om hvordan man skal telle, sier Maria Malmer Stenergard til Aftonbladet.
Måtte en stiftelse til
Det måtte en stiftelse til for å finne tallene helt korrekt, for Riksdagens utredningstjeneste klarte det faktisk ikke. Det ble belyst av sosiolog Kjetil Rolness i nettopp Aftenposten i 2018, men avisens journalister leser seg kanskje ikke opp på artikler i arkivet, selv når de er svært relevante for temaene de skriver om.
Hvordan ville statistikken sett ut om den bare tok med flyktninger i vanlig jobb? Da må vi se til Sverige. Sverige er verdensmester i innvandring og verdensmester i å unnlate å lage statistikk som kan vise negative konsekvenser av innvandring, og dermed tjene et uglesett parti på fremmarsj.
Men Staffan Danielsson representerer Centerpartiet, og ikke Sverigedemokraterna i Riksdagen. I 2016 ba han Riksdagens utredningstjeneste om å hente ut tall om sysselsatte i heltidsarbeid uten lønnstilskudd. Det lot seg ikke gjøre.
Men han fikk vite at i den totale befolkningen mellom 20 og 64 år var 69 prosent helårsansatt. Blant flyktninger var andelen 25 prosent etter 8 års botid. Etter 15 år var den 34 prosent. Blant kvinnene var tallene henholdsvis 18 prosent og 28 prosent. Og her inngår både deltidsjobb og jobber med statsbidrag. Danielsson kaller tallene «alarmerende». Det er nøkternt sagt, skrev Rolness i Aftenposten.
Langt under halvparten, der altså. For øvrig startet HRS denne sysselsettingsdebatten med SSB allerede i 2012, med en rapport som avdekker hvordan SSB tilslører disse tallene. Men det var Fremskrittspartiet som til slutt klarte å få ut sysselsettingstallene med en spesialbestilling fra SSB i 2018. Tallene avdekket for øvrig også at det ikke gikk så bra med 2. generasjon heller.
Mens Aftenposten anno 2023 påstår at SCB nekter for at utenlandsfødte stort sett ikke er i jobb. SCB kan si akkurat hva de vil, gjerne like tåkete som demografen i Aftonbladet sier det «kommer an på hvordan man teller» og «hva betyr det egentlig å være selvforsørgende?». De aller fleste av oss vet godt hva det betyr å jobbe og forsørge seg selv. Det betyr noe annet enn kreative begreper og beregningsmetoder.
Når minus blir pluss
Når Aftenposten bedriver en form for psykologisk forsøksvirksomhet ved å plante ideen om at svensk sysselsetting går bedre enn før, kan man mistenke avisen for både å diskreditere den svenske regjeringen generelt og innvandringsministeren spesielt. Slik sett føyer de seg bare i rekken av medier med samme agenda – svenske Aftonbladet inkludert, for også Aftonbladet avrunder sin artikkel med et klassisk «det går seg til».
Da SCB så på tilsvarende tall i fjor, ble det konkludert med at 46 prosent av svensker født i utlandet i alderen 20-64 år tjente under grensen på tre grunnbeløp, i dag rundt 220 000 SEK i året. For innenlandsfødte var andelen 25 prosent.
– Du kan falle under den grensen hvis du for eksempel ikke har jobbet hele året, eller har deltidsarbeid med relativt lav lønn, det er ikke snakk om å være arbeidsledig, sier Karin Lundström, demograf i SCB.
Jada, setter man en vertikal strek over et minus, ser det unektelig ut som et pluss. Når Aftenposten «tar en spansk en» kan vi kanskje i samme åndedrag minne om hvordan akkurat det uttrykket oppsto. Til NTB forklarte daværende direktør i språkrådet, Sylfest Lomheim i 2006 hvordan det skjedde.
– Dette uttrykket stammer fra sjøfolkenes erfaringer fra prostitusjonsmiljøet. «Å ta en spansk» en innebærer å oppnå orgasme ved å gni kjønnsorganet mellom brystene til den prostituerte, noe som var billigere enn vanlig samleie, sier Lomheim.
Det setter definitivt både klikkhoreri og unnlatelse av viktige opplysninger i perspektiv. Aftenposten gnir seg inntil innvandringspolitikken på den billige måten, men ekte saker er det likevel ikke.