Politikk

Ap har tapt eierskap til alle politiske saker

"Ingen krise" har vært standardsvaret til Jonas Gahr Støre (Ap) når den ene etter den andre "bunnen er nådd"-målingen er blitt lagt frem. Men krisen stikker dypere idet Arbeiderpartiet ikke har eierskap til noen politiske saker, være seg helse, utdanning, strøm eller annet. 

Krisen for Arbeiderpartiet er ikke bare et faktum, den er fatal. Ap synes å tro at de kan snakke seg til fornyet tillit blant velgerne og at tiden leger alle sår, men den tiden har ikke partiet – velgerne krever resultater. De eneste resultatene levert i åpent lende er et parti i oppløsning med partiledelsesproblemer, inkludert personkonflikter, der kravet internt er fornyelse og utskiftning. Det skal visstnok lederen av Aps valgkomité, LO-leder Peggy Hesse Følsvik, klare å løse innen Ap-landsmøtet i mai.

Uansett hvem som blir innstilt til ulike verv, er det bare én ting som er sikkert: Bråket internt i partiet vil fortsette. For som vi kommenterte for noen dager siden; pølsefesten er over, men det er fremdeles pølse igjen. 

Høyre troner, Ap vekk

At Aps krise stikker dypt viser også Norstats undersøkelse gjennomført for Aftenposten. Her har velgerne blitt spurt om hvilket parti som har best politikk på 13 politiske områder, der Ap ikke har eierskap til noen lengre. Dette i motsetning til rett etter stortingsvalget i 2021, da hadde Ap eierskap til 7 av 12 områder – og tapet har skjedd i rekordfart.

Vinneren er igjen Høyre. De har eierskap til syv politiske områder, herunder ett sammen med FrP, mens Frp kommer på andreplass med eierskap til tre områder. Sp, MDG, SV og KrF har ett hver. Ap glimrer med sitt fravær på listen. Det samme gjør Rødt og Venstre.

Som valgforsker Johannes Bergh sier til Aftenposten:

 – Det sier at problemet er bredt og stort og ikke bare gjelder én sak. Det handler om Aps troverdighet totalt sett. Derfor er det alvorlig, sier Bergh.

Sammenlignes svarene over med svarene for Ap, ser det slik ut:

Aftenposten påpeker at et lyspunkt for Støre kan være at mange svarer «vet ikke» (35-50 prosent) på spørsmålet om hvem som har best politikk på områdene. Det forteller oss også hvor lite politikken er i sentrum i norsk politikk, der er det personkonflikter som teller, godt hjulpet av mediene.

Viktige saker kommunevalg 2023

Undersøkelsen har også spurt om hvilke saker velgerne mener er de viktigste for høstens kommunevalg. Merk så at det er kommunevalg, for det er typisk noe forskjell på viktigste saker i kommunevalg og nasjonale valg.

Sakene de kan velge er de samme som de 13 områdene over og etter at respondentene har valgt de to viktigste politiske sakene for dem selv, ser det slik ut:

De tre viktigste politiske sakene for velgerne har dermed Høyre eierskap til, eldreomsorg sammen med FrP.

Sammenligner vi samtlige av velgerne med Ap-velgerne, ser vi at prioriteringen er noe annerledes:

Det som kanskje er slående er hvor langt ned på lista forsvar og sikkerhet kommer, både blant velgerne generelt og Ap-velgerne spesielt, gitt krigen som raser i Ukraina og alt fokuset på 2-prosentmålet og all bistand, både økonomisk og med utstyr, vi bidrar med til Ukraina. Og kanskje ikke minst at regjeringen på inn- og utpust legger skylden på denne krigen for alle de økonomiske nedturene for folk flest. Gitt Ap-velgernes fokus på sosiale forskjeller i samfunnet, er det interessant at de i så liten grad bryr seg om skatter og avgifter. Heller ikke energi og strøm opptar dem nevneverdig.

Hva sier så Støre til dette? Jo, at «det ikke er overraskende» og at dette «er en måling av meninger, det er ikke et valg».

Angripe Høyre

Da vi kommenterte kommunevalget i 2019 fastslo vi at Arbeiderpartiets maktbastion er tapt for lang tid fremover. For da ble de den store taperen med en nasjonal tilbakegang fra forrige kommunevalg på 8,2 prosentpoeng til 24,8 prosent. Så trodde kanskje mange, særlig i Ap, at den tunge nedtursperioden var over etter at de vant stortingsvalget 2021 med 26,3 prosent. Men da begynte virkelig den store nedtursperioden. Det begynner å bli en stund siden Ap så 20-tallet på en måling.

Partiet klamrer seg igjen fast til at det er mulig å få nedturen til å snu. VGs intervju med Hadia Tajik er patetisk og ligner mest av alt som et forsøk fra VG til å snakke Tajik inn i Ap-ledelsen igjen. Støres omfavnelse av Tajik er heller ikke noe lekkert syn, det er som man må minne Støre om at Tajik måtte gå av fordi hun svindlet skattebetalerne, svek velgerne og det begynner å bli en gjenganger at der Tajik har makt følger det med uro og bråk. Tajiks «håndtering» av Trond Giske-saken var for eksempel alt annet enn godt politisk håndverk, men nå skal hun glede seg til å samarbeide med Tonje Brenna «i mange år fremover». Det lyder mer som: dere kommer ikke utenom meg – jeg er her! Faktisk ikke ulikt Giske. Det er forståelig at Brenna tier, for Tajik fremstår både uten anger eller moral.

Nå er taktikken fra den siden å fortelle oss at Høyre prøver å bli en blåkopi av Ap. Angrepet på Høyre er mer av den taktikken i Ap som få liker, og hvorfor kopiere en taper? Men det som står klart er at når Ap har forlatt velgerne, så åpner det seg mange dører for Høyre. For man kan si hva man vil om Erna Solberg, men hun klarte nå å bli Erna for folk flest og hun klarte å fremstå som en stødig leder også i krisetider – og en velgerne kunne stole på.