Innvandring

Høyre ønsker asylsentre utenfor Europa

Høyre vil utrede om asylsøkere kan få sine asylsaker behandlet mens de er bosatt på asylsentre i land utenfor Europa. At Høyre nå snuser på dette forslaget som tidligere er fremmet av FrP, kan kanskje, det er lov å håpe, bety at flere ser behovet for en kraftig revurdering av asylinstituttet. 

Å etablere asylsentre utenfor Europa, som både i Danmark og Storbritannia forhandler med afrikanske land, blant annet Rwanda, oppfattes som svært kontroversielt – først og fremst av den politiske venstresiden, NGO-aktivister og mediefolk, som kanskje kan sies å være én gruppe.

Flest mulig

Det er Høyres innvandringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, som for noen dager siden frontet forslaget overfor Vårt Land. Hun sier Norge bør utrede spørsmålet, og viser til blant annet til «å hjelpe flest mulig», som hun gjentok i dag hos NRK.

– Det er 100 millioner mennesker på flukt i verden i dag, og vi i Norge har en forpliktelse til å finne ut hvordan vi kan hjelpe flest mulig på en best mulig måte, sa Lønseth på Politisk kvarter, og legger til at det er store utfordringer med det asylsystemet vi har i dag.

– Man må legge ut på en lang og farefull ferd, ofte i hendene på menneskesmuglere, for å kunne søke asyl. Det er ikke nødvendigvis humant eller bærekraftig, og da mener vi at et bredt internasjonalt samarbeid der man utreder om man kan ha både asylsaksbehandling og asylmottak i utlandet kan være en løsning på mange av de utfordringene som asylsystemet i dag har.

Men programlederen lar seg ikke overbevise av argumentasjonen om å hjelpe flest mulig, og viser til at det på Høyres hjemmeside heter at «å hente mange flyktninger til Norge går utover velferden til nordmenn».

Tar en turen til Høyres hjemmeside for å finne ut om de faktisk har sagt noe slikt, skal man åpenbart lete godt. Jeg fant det ikke. Det nærmeste er at Høyre, i sin kritikk av regjeringens innvandringspolitikk, sier følgende:

Arbeiderpartiet vingler i innvandringsdebatten. Politikken deres er ord uten vilje til politikk. De søker samarbeid med SV, MDG og Rødt som vil liberalisere asyl- og innvandringspolitikken, og dermed legge ytterligere press på velferdsstaten.

Hvis det er dette NRKs programleder sikter til, så må en vel kunne påpeke at det er en viss forskjell på «ytterligere press på velferdsstaten» og «velferden til nordmenn». Men selvsagt, det er jo en del som ikke vil ta innover seg hva kostnadene til den ikke-bærekraftige innvandringen er, og nekter åpenbart å innse at dagens asylsystem ikke fungerer etter intensjonene. De synes rett og slett å gi blaffen i at asylsystemet ikke bare opprettholder menneskesmuglerens vanvittige business, både hva gjelder å sette menneskeliv i fare og hvor enormt mye penger det er i omløp, men også at det fortrenger reelle flyktninger. At de som virkelig trenger hjelp er de store taperne, går ikke inn hos de såkalte innvandringsliberale. Asylinstituttet er slett ikke bærekraftig, tvert om.

Bærekraft og menneskerettigheter

Det har også Høyre omsider tatt innover seg.

 – Jeg mener det selvfølgelig er en grense for hvor mange flyktninger vi kan ta imot, og da må vi tenke på hvordan vi kan hjelpe til på en best mulig måte. Når det er 100 millioner mennesker på flukt så skal vi også ta et ansvar med å ta imot flyktninger til Norge. Vi skal hjelpe i nærområdene, men dette vil ikke være bærekraftig om vi ikke også tenker på nye løsninger for de store migrasjonsutfordringene vi er i verden. Da mener jeg at dette kan være en god løsning på nettopp det, sier Holm Lønseth.

Debatten om asylsentre utenfor Europa følger akkurat samme spor som vi har sett i Danmark og Storbritannia, ikke minst hva slags land som er aktuelt – der en kan banne på at det i de innvandringsliberales øyne ikke finnes det land i Afrika som er «godt nok» på menneskerettigheter. Og akkurat det ønsker programlederen svar på, men Holm Lønseth vil ikke peke på bestemte samarbeidsland, i alle fall ikke på nåværende tidspunkt. Hun understreker at land det kan bli aktuelt å samarbeide med, må oppfylle de folkerettslige og menneskerettslige forpliktelsene vi har. Derfor må dette «utredes på en grundig måte», påpeker hun.

Holm Lønseth sier videre at hun ikke tror at dette er noe Norge kan gjøre alene, men at det bør være en del av et større internasjonalt samarbeid. Akkurat slik som både danske og britiske politikere har tatt til orde for, men de har selv satt i gang prosessen, kanskje i håp om å vise at det er mulig, og fordi de fullstendig har mistet troen på at EU vil makte å løse dette problemet.

Men programlederen gir seg ikke: kan det være et svært fattig land? Hvis rike Norge mener det er en belastning for velferdsstaten å hente flyktninger hit, hvordan tror du det er for et fattig land? Skal vi kjøpe oss fri? Er Rwanda aktuelt? Land som systematisk bryter menneskerettighetene – slik som Rwanda gjør?

Én ting er at han slår fast at Rwanda «systematisk bryter menneskerettighetene», men sannheten er kanskje at Rwanda ikke forvalter menneskerettighetene slik som et land som for eksempel Norge. Ifølge de danske undersøkelsene, som for øvrig også har opprettet kontor i Rwanda, er Rwanda et land som arbeider aktivt for å fremme sin sosio-økonomiske utvikling for at ulikheten mellom mennesker som bor i Afrika og Europa skal bli mindre. Tidligere utviklingsminister Flemming Møller Mortensen (S) har påpekt at landet har satt seg ambisiøse utviklingsmål både for den grønne omstillingen, likestilling og korrupsjonsbekjempelse, og har påtatt seg en stor rolle som vertssamfunn for flyktninger og fordrevne.

Rwanda er også et av de afrikanske landene med sterkest økonomisk vekst.

Så skal man ikke underslå at land som for eksempel Rwanda nok ser mye utenlandske penger i slikt prosjektet, og antakelig også arbeidskraft. At det er europeiske land som skal betale for en slik asyltjeneste og oppfølging av asylsøkerne i et tredjeland, innebærer også at de samme må bidra til at landet faktisk er i stand til å overholde menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner. Det blir ingen enkel oppgave, ikke minst fordi menneskerettighetene og en rekke internasjonale konvensjoner blir stadig mer rettighetsbasert. Det er akkurat derfor så mange ikke ønsker asylsøkerne inn i landet, da det er særdeles vanskelig å sende dem ut igjen, selv om de ikke har beskyttelsesbehov.

Men spørsmålet er om asylsentre i land på det afrikanske kontinentet faktisk er vel anvendte penger? Kan det bidra til utvikling? Kan det bidra til færre konflikter i nærområdene? Eller skal diskusjonen kun handle om at det er vår (moralske) plikt å ta imot så mange som mulig, der vi faktisk fremstår som svært nedlatende overfor hva afrikanere er i stand til selv?

Stamper på stedet hvil

At SV reagerer negativt på Høyres forslag er de programforpliktet til, men argumentene til stortingsrepresentant Grete Wold er mildt sagt på sidelinja.

– Det er veldig spesielt og det er også ganske skremmende at Høyre følger etter FrP i den politikken som de jo har ønsket å føre i veldig mange, mange år. Det er ikke veldig lenge siden at Høyre var veldig tydelig på at dette verken er løsningen eller veien å gå i den situasjonen vi er i nå. Og det at man sier at man skal utrede og bruke energi på å klare å finne flest mulig veier unna menneskerettighetene, unna asylinstituttet, unna alle internasjonale forpliktelser og bruke kapasitet på å faktisk utrede hvordan vi kan betale oss ut av den situasjonen verden nå står i, det synes jeg er ganske skremmende, sier Wold.

På spørsmål om det er mer humant og etisk å la mennesker drukne enn å ta i bruk et system med asylsentre utenfor Europa, svarer Wold: – Det er overhodet ikke humant og etisk at mennesker drukner, men det er heller ikke humant og etisk å sørge for at de ikke kan legge til land, at mennesker drukner i Middelhavet – vi går en kald og hard vinter i møte, sier Wold, som med et slikt svar nok er en av menneskesmuglernes beste venn, samtidig med at hun ikke kan ha fått med seg noe av kritikken av NHO-enes båttrafikk.

 – Løsningen er å følge det vi allerede er blitt enige om, og der er vi enige med Høyre, internasjonale forpliktelser, selv om det ikke fungerer så godt – fordi vi følger det ikke, sier Wold, og fortsetter:

 – Løsningen er at vi skal ta imot de flyktningene FN ber oss om å ta imot. Vi skal legge til rette for at de har muligheten til å komme i land, vi skal redde mennesker som holder på å drukne i Middelhavet, vi skal sørge for at flyktningleire i Hellas og Italia faktisk får nødvendig hjelp og vi skal ta vår del av ansvaret i Europa. Vi skal ikke betale oss ut av dette, og la de landene som faktisk både kan bryte menneskerettighetene og som er i en økonomisk situasjon som de er villig til å gjøre dette, det er en uetisk måte å løse denne utfordringen.

Mener virkelig SV at vi skal fortsette som før, selv om det beviselig ikke fungerer? Og hva er det vi ikke følger av de internasjonale forpliktelsene? Det vi imidlertid skjønner, er at SV ikke har noen tro på afrikanere, og at de, som dansk venstreside, kanskje mener det er «inhumant» å bo i Afrika?

Høyres Mari Holm Lønseth har helt rett når hun påpeker at det ikke hjelper «å ta noen tusen flyktninger til» hit, men det er antakelig disse «noen tusen» som gjør at SV og de andre innvandringsliberale sover godt om natten. Det er det som i realiteten er «å betale seg ut» av et problem. Det må tenkes nytt, for det er, som Holm Lønseth sier, et stort, globalt problem som trenger globale løsninger.

Men SVs Wold vender det døve øret til. Man skal ikke «dumpe mennesker i et land de ikke har tilhørighet til», sier hun – men det gjelder åpenbart ikke land i Europa?

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har for øvrig slått fast at regjeringen ikke har noen planer om å opprette asylmottak utenfor Europa eller inngå i noe samarbeid med andre land om dette. Verken Ap eller Sp mener asylsentre utenfor Europa løser dagens migrasjonsproblemer, men under valgkampen var det andre toner fra Ap. Ifølge Masud Gharahkhani ønsket Ap å sende asylsøkere til Afrika. I kjent stil kommer nok både Ap og Sp diltende etter, bare noen går foran og legger ordene i munnen på dem.