Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani sier Ap vil sende asylsøkere til asylmottak i tredjeland. Men partiet – som har avvikling av statsstøtten til HRS som en av sine mest profilerte valgkampsaker – vil likevel ikke gjøre som Danmark og fjerne muligheten for å søke om asyl fra Norge. Aps «ja» til asylsentre i tredjeland etterlater partiet i en spagat mellom fordømmelse av «Frp-politikk» og streng realpolitikk – og framstår mest som et «tja».
Både-og-modell
Dagens Næringsliv skriver søndag at Arbeiderpartiet ønsker å opprette asylsentre i Afrika etter modell fra søsterpartiet Socialdemokratiet. Mens det danske regjeringspartiet har fått sterk kritikk fra øvrige europeiske sosialdemokrater, sier innvandringspolitisk talsmann for Ap, Masud Gharahkhani, at også Ap ønsker å opprette asylmottak i tredjeland.
Aps modell blir dog en både-og-modell som framstår mer fokusert på å unngå rasismestempelet partiet ellers ivrig deler ut til andre.
Når Ap vil ha asylmottak utenfor europeiske grenser, er det åpenbart med en bedre moralsk ryggrad enn både det danske søsterpartiet og Frp, skal man tro Gharahkhani.
– Vårt utgangspunkt er at vi også ønsker tredjelandssamarbeid for å få slutt på dødsreisene over Middelhavet. Men vi må finne løsninger som er praktisk mulig og i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Jeg tror debatten er litt annerledes mellom oss og danskene på dette, sier Gharahkhani til DN.
Lunken strenghet
En streng asylpolitikk er ikke enkelt gjennomførbar for Ap, som samtidig har både rasisme- og ekstremismestempling som sine varemerker i årets valgkamp. Samtidig ser partiet ut til å vite at danskenes arbeid med opprettelse av asylsentre i Afrika ikke bare gjennomførbart, men også det eneste fornuftige i masseinnvandringens tid.
Spagaten Ap blir stående i er derfor krevende for partiet, ikke minst grunnet tvangsekteskapet partiet vil bli nødt til å inngå med SV, Senterpartiet og MDG når de etter all sannsynlighet overtar regjeringsmakt til høsten. Tvangsekteskapet kan vise seg å gi mager medgift, ikke minst i innvandringspolitikken. Dermed er den tilsynelatende strenge innvandringspolitiske linjen krydret med et fortsatt ja til å behandle asylsøknader fra migranter som tar seg til Norge.
Ap vil derfor bare sende asylsøkere til et trygt tredjeland hvis man kan dokumentere at migranten har vært i dette landet tidligere, og at Norge har avtale med det spesifikke landet om at migrantenes asylsøknader kan behandles der.
– Det kan være individuelle hensyn som gjør at du ikke kan sende en person til et tredjeland. La oss si at en asylsøkeren er homofil. Hvis det ikke er trygt nok å sende vedkommende til tredjeland, så vil vi ikke gjøre det. Eller hvis vi ikke har avtale med landet du har reist gjennom. Da vil vi behandle søknaden her, sier Gharahkhani til DN.
Aps EU-frieri
I realiteten er Aps asylpolitikk et frieri til EU snarere enn en modell inspirert av Danmark. Ser man på partiets partiprogram, vil man finne at EU er nevnt i nesten hvert eneste punkt under Aps innvandringspolitikk.
• Ha en effektiv bekjempelse av irregulær migrasjon:
– søke samarbeid med avsender- og transittland for å sikre bedre håndtering av migrasjonsutfordringer.
– henvise asylsøkere til trygge land i og utenfor Europa så lenge deres behov for beskyttelse blir godt ivaretatt.
– sørge for bedre samarbeidsavtaler med trygge tredjeland utenfor EU.
– legge frem en konkret plan for Norges internasjonale bidrag til å etablere verdige mottaksforhold som ivaretar menneskerettighetene i transittland.
• Jobbe aktivt i EU og med våre nordiske naboer for å inngå flere migrasjonsavtaler:
– vurdere å slutte seg til en avtale på nordisk eller europeisk nivå som åpner for å behandle asylsøknader i tredjeland utenfor EU, dersom en slik avtale kommer i stand.
– ha som utgangspunkt at Norge skal være en del av en eventuell avtale i EU om en byrdefordelingsmekanisme, som innebærer at asylinnvandring reguleres og irregulær migrasjon kontrolleres bedre enn i dag.
– sørge for at Norge deltar i oppfølgingen av EUs asylavtale, og bidra med ressurser i arbeidet, som for eksempel finansiell støtte og faglig ekspertise.
Dermed står Ap igjen med dagens dysfunksjonelle system, der asylsøkere uten beskyttelsesbehov tar seg til landet, søker asyl, får avslag, men likevel blir værende i landet. Dersom asylsøknadene blir behandlet i Norge, vil Aps opplegg fortsatt gi asylsøkere som har krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen fulle rettigheter og opphold i Norge.
Samtidig vil Ap prioritere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet og øke innsatsen i nærområdene, og partiet har dermed så mange forbehold i asylpolitikken at den med all sannsynlighet vil se fullstendig uendret ut.
Moralsk pekefinger mot Tesfaye
Da danskene forsøkte å få med seg Norge på et samarbeid om å etablere asylmottak i Afrika, var Frp det partiet som arbeidet for å få i gang et samarbeid, men justisminister Monica Mæland (H) satte kroken på døra for samarbeidet.
Til DN sier Gharahkhani at han gjerne vil ringe sin danske partifelle, innvandringsminister Mattias Tesfaye, for å se på muligheten for et dansk-norsk asylsamarbeid – hvis det skjer på Aps premisser.
Gharahkhani mener at Aps visjoner er langt mer regulert, bærekraftig og rettferdig enn hva danskenes er, og utsagnet til DN vitner ikke om annet enn evnen til å løfte moralsk pekefinger.
– Jeg tror ikke noe land er innstilt på å inngå en avtale med deg hvis du ikke vil ta imot kvoteflyktninger eller stille opp i nærområdene. Vi vil derfor prioritere å ta imot et antall kvoteflyktninger tilbake, sier Gharahkhani til DN.
– Vår modell vil bety at hvis vi har avtale med et land utenfor Europa, og du blir henvist til dette landet, og gjennom FN-søknaden din så har du behov for beskyttelse, så går du inn i det samme køsystemet som alle andre som har krav på beskyttelse i FN, sier han videre.
De innholdsløse uttalelsene vil neppe imponere Gharahkhanis danske kollega. Danskene er for lengst ferdige med denne diskusjonen og har vedtatt i Folketinget at beskyttelse skal gis av tredjelandet, så sant det kan gis i tråd med Danmarks internasjonale forpliktelser, slik at asylsøkere som har krav på beskyttelse, likevel ikke skal komme til dansk jord, men forbli i dette tredjelandet.
Gharahkhani på repeat
Det er slett ikke første gangen Aps innvandringspolitiske talsmann har forsøkt seg på å framstå høy og mørk i innvandringsdebatten.
I et intervju i Klassekampen i 2018 lanserte Gharahkhani «nullvisjon for asylsøkere». Forslaget var en blåkopi av Fremskrittspartiet Bærekraftutvalgsrapport fra 2013, men Gharahkhani «fikk lov» å påstå at denne ideen ikke hadde noe med Frps politikk å gjøre – for Frp driver bare med «tom retorikk».
Vi kontaktet tidligere innvandringspolitisk talsperson, faktisk den lengst sittende i den posisjonen for Fremskrittspartiet, og deretter justisminister, Per-Willy Amundsen, for å høre hva han mente om Arbeiderpartiets utspill i 2018. Dette fordi Amundsen i 2009 lanserte akkurat samme forslag – og ble selvsagt hengt ut til spott og spe, noe som ikke gikk mer inn på han enn at han som leder av Bærekraftutvalget relanserte samme forslaget i utvalgets rapport i 2013.
Amundsen var like lite imponert over Aps «strenge linje» den gang, som det er grunn til å være lite imponert i dag.
– Asylmottak i Afrika var riktig i 2009. Nå er vi langt forbi det. Det eneste riktige nå er å avvikle asylsystemet slik det fungerer i dag, og begrense retten til asyl til umiddelbare naboland, sa Per-Willy Amundsen til HRS.
Tilsvarende spurte Aftenposten Arbeiderpartiet i 2020 om de ønsker å gå i danskenes retning. Men ifølge Gharahkhani var det ikke aktuelt den gang.
– Slik jeg forstår den danske løsningen, ønsker de å avskaffe retten til å søke asyl på dansk jord. Dette vil ikke være en aktuell løsning for Arbeiderpartiet, sa han til avisen. .
– En dansk eller norsk alenegang med å opprette egne sentre utenfor Europa er nok ikke realistisk, sa han videre.
Gharahkhani understreket samtidig han at «Ap aldri vil akseptere løsninger som ikke ivaretar asylinstituttet og Norges internasjonale forpliktelser.»
Da Frps siste justisminister, Jøran Kallmyr, dro til Rwanda for å se på muligheten for å etablere asylmottak der, fikk han beskjed om at Frp gikk ut av regjering, og asylsamarbeidet med det afrikanske landet ble lagt på is. DN spurte Gharahkhani om Ap i regjering vil forsøke å få til avtaler med tredjeland på egen hånd.
– Ja, vi har vedtatt at vi vil jobbe for å utarbeide avtale med tredjeland. Vi ønsker gjerne at nordiske land kan gå sammen om dette, og gjerne europeiske, men å jobbe for at Norge selv kan inngå en sånn avtale, ja, det vil vi, sier Gharahkhani.
Han vil likevel ikke si til avisen hvilke land han ser for seg å inngå avtaler med.
– Jeg har lært en ting av min venn Mattias: Når vi skal jobbe med løsninger, er det lurt ikke å nevne enkeltland i mediene, sier han til DN.
Ikke hold pusten
Det er neppe lurt å holde pusten i påvente av verken Ap generelt eller Gharahkhani spesielt skal få til verken endringer fra dagens system eller en påstått bærekraftig og rettferdig utvikling av asylinstituttet.
Det er fristende å oppsummere med nøyaktig samme ord som HRS brukte forrige gang Gharahkhani ble sendt ut i mediene for å fronte Aps «strenge endringer»:
Det forteller oss at mens den danske statsministeren går foran og offensivt ut, og gjerne ser at andre land henger seg deres forslag, så sitter Ap på gjerdet og venter på at noen andre skal løse problemene. Selv om de vet at asylinstituttet ikke fungerer og de bør vite at «internasjonale forpliktelser» ikke er hugget i stein. Men de ønsker altså ikke å bidra til noen endring for å holde asylsøkere i deres søkeprosess utenfor Europa – det er mildt sagt et oppsiktsvekkende signal fra et Ap i fritt fall og med ett år til stortingsvalg.
Nå er det ikke lenger ett år til stortingsvalget, det er bare noen måneder. Desto viktigere er det derfor å minne om at Ap fremdeles ikke ønsker noe i nærheten av å holde asylsøkernes søknadsprosess utenfor Norge.