Avisen Fædrelandsvennen følger tett opp kriminalitetsutviklingen blant unge i Kristiansand, også de hinsidige truslene lærere får, men de gjør som alle etablerte medier: unngår å si noe spesifikt om gjerningspersonene. Som i Bodø, der vi tilsynelatende skal tro at denne voldsøkningen blant ungdom er et helt uforklarlig problem.
Men den økende og råere volden blant unge er slett ikke noe nytt fenomen. I juni for fem år siden kunne NRK fortelle oss «nyheten» om at at politiet mener vi har fått et betydelig råere ungdomsmiljø i Norge. Da hadde alternative medier hatt fokus på denne problematikken i årevis – mens myndigheter og politikere, godt hjulpet av mediene, ikke bare dysset det hele ned, de mente tvert om at alt ble bedre. De samme trodde nok at det på mirakuløst vis skulle ordne seg av seg selv. Den gangen var «nyheten» ikke minst «den nye trenden» med at ungdommer møtes for å slåss. Da vi omtalte saken hadde vi med en (sterkt) sladdet video for å synliggjøre råskapen, men den er selvsagt fjernet av YouTube. Sannheten er for sterk kost.
Tirsdag kan samme NRK fortelle oss om «Stian» som var 11 år da han ble truet til å banke opp andre barn. Kanskje er «Stian» en etnisk norsk gutt, men det vi uansett ikke får høre et ord om er hvem som truet «Stian» til en slik voldelig atferd. Men ut fra de to ordene som går igjen når han snakker om denne tiden – beefe og snitche – altså å slenge dritt til hverandre og sladre, så sier det noe om hva, eller hvem, som utpeker seg i denne ungdomskulturen.
«Dette skjer nå!»
For noen dager siden hadde Fædrelandsvennen en sak om overgrepssaker i Kristiansand. Den har – ironisk nok vil jeg si – tittelen «Som mor eller far må du ta den samtalen». Det ironiske er at den samtalen handler om sex og rusmidler. Overgriperne rett og slett forsvinner ut av saken.
For snart ett år siden gikk Benedicte Severinsen, seksjonsleder ved akuttmottaket i Kristiansand og overgrepsmottaket i Agder, ut sammen med politiet og advarte om «en ny trend» der ungdom eller unge voksne utførte grove seksuelle overgrep mot noe yngre barn. Nå forteller Severinsen har utviklingen går fra vondt til verre. Hun beskriver utviklingen som «et lokomotiv i voldsom fart», noe politi og helsearbeidere støtter henne i.
– Det vi så i fjor var så voldsomt og grotesk at vi ikke kunne tie om det, og slik er det fortsatt. Dette skjer nå! Vi har ikke fasiten på hvordan vi skal løse utfordringen, men vi må i hvert fall være klar over hva som skjer, sier hun.
Severinsen forteller at det klassiske overgrepet starter med at ei jente sovner på fest, blir dratt inn på et soverom eller på badet og deretter misbrukt. Eller det skjer på et toalett på skolen eller et utested, kanskje mens en kamerat holder vakt. Hun advarer også mot gruppedynamikken eller gruppepress, der overgriperne kanskje ikke forstår alvoret før det er for sent.
– Det kan begynne uskyldig nok med et par som kliner på en fest. Så kommer kanskje en kamerat eller flere til. Det er gjerne spennende i starten, før tonen endrer seg. Og så kan det gå helt over stokk og stein, påpeker Severinsen.
Hun viser til at mange har skam- og skyldfølelse for å ha blitt voldtatt og forteller at de frykter å ha vært neddopet, men at det ofte er høy promille i seg selv som medfører at man ikke husker noe.
Etter tallrike møter med ungdom i årenes løp mener Severinsen å se tegn til at kvinnesynet har endret seg i negativ retning.
– Måten jenter omtales på virker å være fundamentalt endret siden den gang jeg var ungdom. En gang var det stort for en gutt å ha sjans på ei jente. Gi henne nytelse. Når jeg treffer ungdom i dag blir jenter ofte omtalt som «pulbare» og «horer» og at man ikke vil «gå ned på dem». Synet på og respekten for kvinner virker for meg å gå i feil retning.
Hva kan det skyldes, mon tro?
– De kaller oss «hore» hele tiden
I en annen nyhetssak har Fædrelandsvenne snakket med noen unge jenter i byen. De forteller at de opplever å bli kalt «horer» og blir behandlet respektløst av jevnaldrende. Men hvem disse jevnaldrende er, spør ikke journalisten om.
– Mange sier det ikke er så ille, men det er så ille. Det er ingen som tror på hvor ille det faktisk er. Det er derfor det ikke blir en endring, forteller en jente (16) som ønsker å være anonym.
Jo, vi tror deg, anonyme jente. Og vi tror det er verre enn hva som fremkommer i avisens omtale. For de fleste av historiene som har nådd Fædrelandsvennen er fra klasserom på ungdoms- og videregående skoler i Kristiansand. På spørsmål om hvorfor de tror de blir kalt hore hele tiden, svarer jenta:
– Det er vel litt sånn miljøet er. Det har blitt en trend at jenter er horer hele gjengen uansett. Jeg kunne ønske det ikke var sånn, men man kan ikke si noe mot, fordi da blir det bare verre. Ofte er det en gutt som starter, og resten slenger seg på. Ingen står i mot det alle andre sier, sier hun og forteller at heller ikke lærere slår ned på slik ordbruk.
Blitt «en trend» at alle jenter er hore? Ringer det ingen bjeller? Så kan det være at mange lærere kvier seg for gi tilsnakk til de som slenger om seg med horebegrepet, da de samme elevene også kan ha annen grensesprengende atferd, jamfør første lenke i saken.
Men det interessante er at både fagmiljøene og ungdommen selv peker på usunn pornokultur som (eneste) forklaringsvariabel. At ungdommen gjør det er forståelig, for det er nok det de blir fortalt av fagmiljøene.
Er porno synderen?
At porno er synderen har de også prøvd seg med i Drammen for å forklare økningen av overgrep, men som vi omtalte da; den sammenhengen er ytterst spinkel.
Men lege Benedicte Severinsen er ikke i tvil om at lett tilgang på seksualisert og aggressivt innhold på internett og sosiale medier har bidratt til overgrepstrenden, og etterlyser således en samtykkelov, altså et klart ja heller enn et nei. Sistnevnte hevder hun er noe av det mest etterspurte innen porno, der kvinner som sier «nei» ender opp med å ha sex likevel.
Også helsesykepleierne Thea Hovland og Kari Mygland Michaelsen, som gjennom flere år hatt mange samtaler om seksuell helse med elever, der flere forteller om vold og krenkelser i forbindelse med sex, mener det har sammenheng med porno. Det samme gjør den anonyme jenta Fædrelandsvennen har snakket med:
– Det merker man på hvordan guttene snakker om jenter. Mange tror de lever i en pornofilm, virker det som. Jeg har hørt noen si «hun hadde ikke sjans, jeg bare tok henne sånn», om en jente som ikke kunne forsvare seg. Man vil ikke si noe mot, fordi man er redd for at de skal si sånn om deg, sier hun, og legger til:
– Det virker som at gutter har sex kun for å ha sex. De er sjefen og vi ikke har noe vi skal ha sagt. Dette gjelder ikke alle, men jeg vil si det er flertallet.
En annen jente, Emilie Øie Tversland, nå 19 år, forteller at hun har opplevd ting som har vært ubehagelig av gutter på hennes alder, som hun mener bunner i en usunn pornokultur.
– Jeg så en film her om dagen, og da fikk jeg helt sjokk. Sex-scenene var så drøye! Bein og armer bundet fast i stenger. Det er rart at det er en film som ligger på Netflix, ikke på en pornoside. Det er liksom normalen, nå, sier hun, og legger til:
– Jeg tror kvinnesynet blir helt «fucka» av det. Media og sosiale medier har mye av skylden, mener jeg. Jeg husker da jeg var 12–13 og fikk Instagram. Det var ikke så ille da, men det er det nå. Alt er så tilgjengelig hele tiden, og man blir påvirka av det, enten man vil eller ikke.
At synet på kvinner «plutselig» skulle endre seg i Norge kan kanskje ha noe med innvandret kvinneundertrykkende kultur å gjøre? Noen som tør tenke tanken i fagmiljøene?