Fædrelandsvennen, som de siste ukene har skrevet en rekke saker om denne problematikken (bak betalingsmur), har fått innsyn i alle avviksmeldinger, forfattet av lærere i grunnskolen i Kristiansand, med moderat og høy alvorlighetsgrad. Avisen gjengir noen av disse i forkortet og anonymisert form, og de er egnet til å sjokkere:
«Elev ville ikke rette seg etter tilsnakk. Sparket, slo og truet med å ta med kniv i morgen fordi jeg ikke fortjente å leve.»
«Da vi kom innenfor døren roet h*n seg noe, men kom med trusler om å drepe meg, henge meg, knuse vinduene i huset mitt og henge familien min».
«Eleven beskriver med bevegelser hvordan han skal voldta mine små barn. Når han får beskjed om at dette er uakseptabelt, fortsetter han. Han klyper, og slår mot mage og bein.»
Totalt ble det levert inn 1.342 slike avviksmeldinger i 2020 og 2021. Det tilsvarer i gjennomsnitt i underkant av to meldinger per dag, 365 dager i året. Det er vanvittige tall, særlig siden skoler var stengt i lengre perioder i koronaåret 2020.
Fædrelansvennen presiserer at rundt 80 prosent av avviksmeldingene om vold og trusler kommer fra helt vanlige grunnskoler, ikke spesialavdelinger der elever med de tyngste diagnosene går.
Utålelige draps- og voldstrusler
Meldingene viser også at troen på dialog som et nyttig redskap er et luftslott – der en heller kan bli møtt med kniv:
«En fagarbeider ba eleven om å gå ut etter å ha vært høylytt og spyttet på personale. Elev dro da fram en kniv mot begge voksne. Var ikke langt fra å treffe lærer i armen.»
«Elev utagerer på kontor til lærer. Lærer setter seg ned på huk og holder eleven fast i armene slik at han ble sittende i stolen. Da sparket han meg i skrittet. Oppsøkte lege i etterkant.»
«Elev blir vennlig bedt om å skru ned lyd på pc. Truer ansatt med kniv og sa han skulle drepe den ansatte.»
«Elev blir bedt om å rydde opp. Da truer elev og sier: ‘Hvis ikke du går vekk, så stikker jeg deg med denne og dreper deg’.»
«Drapstrussel mot ansatt. I ettertid kom det fram at elev hadde kniv i sekken.»
«Elev sier flere ganger til læreren: ‘Du skal dø’. ‘Er du klar til å drepes nå?’ ‘Jeg skal drepe deg når jeg blir stor’. Til en annen lærer sier eleven ‘Jeg skal drepe XX. Jeg har kniv hjemme’.»
Denne voldelige atferden fra barn er hinsides og fortjener nasjonal oppmerksomhet (takk til Fædrelandsvennen for å ta tak i dette!), men det kreves også at lærernes «nye hverdag» gås skikkelig etter i sømmene. Hva er det som har skjedd med norske barn? Eller er forklaringen at vi snakker importert voldskultur? Vi kan ikke la dette flyte lengre, det må tas tak i. Politikerne kan ikke sitte trygt og godt bevart inne på Stortinget, mens lærere og annet skolepersonell lever i frykt på egen arbeidsplass.
«Slag var på et tidspunkt rettet mot hodet. Rev ned ting som lå fremme i klasserom. Ansatt forsøkte etter beste evne å beskytte seg selv.»
«Elev kommer med drapstrusler mot en annen ansatt. Han forteller at han skal ta med kniv, og at han skal kutte strupen på en ansatt. Han sier ‘Det er han eller meg’. Dagen etter sier han at han har med kniv, men ansatte ser ingen synlig kniv.»
«Ansatt måtte til lege for å få stivkrampesprøyte etter å ha blitt bitt til blods.»
«Elev griper i forbifarten en kniv fra benken, og holder den i hånden med grep til stikk/hogg mot ansatt. Jeg sier med rolig stemme ‘legg kniven ned’, mens flere elever står rundt. Han ser på meg og stikker kniven i døra. Deretter kaster han den fra seg og går ut.»
«En elev har vært fryktelig sint, gått løs på inventaret og truet den ansatte med å drepe henne. Eleven vil finne en saks å drepe med.»
«Eleven tok kvelertak på lærer.»
Det er som en ikke tror hva en leser. Når ansatte forteller hvordan hendelsene oppleves, bruker de ord som «ubehagelig» og at det er «skremmende», også for de andre barna. Personlig ville jeg brukt helt andre ord, og det er for meg uforståelig at lærere finner seg i dette.
En varslet katastrofe
Fædrelandsvennen har snakket med hovedverneombud for skolene i Kristiansand, Karianne Skoland, som sier at hun «dessverre ikke overrasket over det som kommer fram nå». Det er også egnet til å sjokkere, for hvis dette er en forventet utvikling så må en lure på hvor mye en forventer at skoleansatte skal finne seg i. Skoland kaller det en «skremmende utvikling», og det kan vi alle være enig i, men dette må stoppes. Nå. Man kan vel ikke bare fortsette å rapportere og rapportere, hvor er handlingene? Og i tillegg kommer mørketallene:
– Det er skivebom å bare se på tallene på det som registreres, for vi vet det er store mørketall. Ja, skolene har blitt flinkere til å rapportere, men samtidig vet jeg at mye ikke meldes. Vi må snakke ærlig om hva som skjer i klasserommene i Kristiansand, sier Skoland til avisen.
«Snakke ærlig» er fint det, men hva er tiltakene? Jo, hør så:
I Oslo har man utviklet e-læringskurs for ansatte. Hun forteller at det har blitt satt spørsmålstegn om man egentlig kan løse dette med slike kurs for ansatte.
– En ting er å lære det teoretiske. Men jeg har tidligere vært på kurs med rollespill, hvor man settes i en situasjon hvor personen skjeller deg ut. Da kjenner man det på kroppen, at det gjør noe med deg, og du instinktivt kan reagere på en uhensiktsmessig måte. Ved å øve på de situasjonen kan du trene på å overstyre instinktene, og heller snakke rolig og ikke gjøre noe fysisk.
– Det er trist at vi har kommet dit, at man må inneha en slik kompetanse for å jobbe i norske klasserom. Og så må vi huske at bak disse hendelsene er det barn som har det vanskelig, fortsetter Skoland til Fædrelandsvennen.
Ærlig talt; ta politikerne inn i skolehverdagen og kjør «rollespill». For selv om barn har det vanskelig, så er det fortsatt foreldrenes ansvar. Skoleansatte skal da ikke leve i evig frykt for seg og sine fordi det er «barn som har det vanskelig». Da får disse barna overføres til barnevernet, selv om det der heller ikke fungerer godt nok – uansett er det de som skal ha denne kompetansen. Har skoleansatte mistet all vett og forstand? Det spørsmålet tør jeg stille, da jeg selv har jobbet som lærer (blant annet i Groruddalen).
Som en skrekkfilm
Hva tror så Skoland vil «snu trenden»? Jo, «kompetansen (må) heves både hos ansatte og ledere, og dette bør også være tema på foreldremøter». Er det noen som tror at det er de «riktige» foreldrene som møter opp på disse foreldremøtene? Og hva slags kompetanse skal heves? Kompetansen til å motta dødstrusler og leve med vold i arbeidstiden? Dette høres ut som en skrekkfilm.
Skrekkfilmopplevelsen blir ikke bedre når kommunalsjef for skolene, Rune Heggdal, uttaler seg til avisen:
– Vi har gitt innsyn i avvikene for å gi et innblikk i hva som ligger bak tallene. Når de alvorligste avvikene samles på denne måten, virker det både overveldende og voldsomt. En drapstrussel er alvorlig, samtidig må den ses i den konteksten den fremsettes. En trussel kan fremsettes av elever i affekt og er ikke nødvendigvis en reell trussel mot den ansatte, sier Heggdal.
Han forteller videre at det ikke er automatikk i å anmelde drapstrusler mot skoleansatte. Her bør virkelig noen begynne å se seg om etter en ny jobb.
Så kan vi via Fædrelandsvennen presentere oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad – og det er ingen tvil om at også hennes hverdag er trygt bak et skrivebord. Hun mener kort og godt at samarbeidet mellom foreldre og skole må bli bedre. At det er synd på de utagerende elevene. At det er ille at barn er i så vanskelige situasjoner i livene sine. At det er vondt at skoleansatte utsettes for skader eller får traumer fordi de har gått på jobb. At det er vanskelig for den jevne avisleser å forstå hvor komplisert dette er. At det ikke hjelper med anmerkning (og nedsatt ordenskarakter) for det er en ekstra belastning for de stakkars barna. At det handler om barneskjebner, som på ulike vis har utfordringer – og det gjelder familiene rundt. At skolen i samarbeid med hjemmet skal danne mennesker i et samarbeid med foreldre. For ikke å snakke om dette tillegget: «Der har foreldrene ansvar i forhold til sitt barn og oppdragelse.» Mer babbel på ett sted har jeg sjelden lest.
Konklusjon: Kristiansand trenger både ny kommunalsjef for skolene og ny oppvekstdirektør. Dette må verken skoleansatte eller foreldre finne seg i.
Takk igjen til Fædrelandsvennen for å følge dette tett opp – måtte andre lokalaviser gjøre det samme i sin skolekrets. Og politikerne må på banen. Denne utviklingen krever at noen voksne er seg sitt ansvar bevisst.