Kriminalitet

I dag starter rettssaken om Kongsberg-drapene

Espen A. Bråthen står tiltalt for fem drap, 11 drapsforsøk, ett forsøk på kroppsskade og 13 trusler. Omtale av saken hviler tungt på psykatri, der både terror og Bråthens konvertering til islam raskt forsvant i offentligheten. Dette i motsetning til fokuset i 22/7-terroren. 

De grusomme drapene i det ellers så fredelige Kongsberg onsdag 13/10 2021 er den mest alvorlige kriminelle hendelsen i Norge etter 22/7 2011.

Jeg er ikke i tvil om at Espen Anders Bråthen lider av psykisk sykdom. Det er jeg heller ikke når det gjelder Anders Behring Breivik. Men sakene fokuseres vidt forskjellig i offentligheten.

Politisk poeng

Det ble et «offentlig krav» om at Anders B. Breivik var strafferettslig tilregnelig, til tross for at den første rettspsykiatriske rapporten hevdet det motsatte, og dermed kom kravet om nye sakkyndige på banen, som igjen konkluderte med det «riktige». For oss utenforstående er det vanskelig å skulle kunne overprøve eller kritisere en slik konklusjon, men vi kunne jo bivåne prosessen med en viss forundring. «Forklaringen» var blant annet at Anders B. Breivik, nå Fjotolf Hansen, hadde forfattet et manifest, forklarte seg klart og tydelig om sine handlinger, men det mest utslagsgivende var det påståtte «tankegodset» bak terrorhandlingene; høyreekstremisme.

Arbeiderpartiet har, i alle fall etter at Jens Stoltenberg forlot roret i partiet, hevdet at angrepene var direkte rettet mot dem, til tross for at hele nasjonen var i sjokk og opplevde det som et angrep på grunnverdiene i vårt samfunn. Ap benyttet således også fjorårets valgkamp til å avvise at psykisk helse som et tema for 22/7-terroren, den hele og fulle forklaringen de har banket gjennom er politisk motivert i høyreekstremisme. Det er altså et politisk poeng, der alt til politisk venstre for Høyre kan «frikjennes», mens Ap er de virkelige ofrene.

Da var tonen annerledes med Kongsberg-drapene.

Ikke politisk motivert, fastslo Støre

Ap-leder og nå statsminister Jonas Gahr Støre konkluderte med at drapene handlet om gjerningsmannens psykiske lidelser, som mente at det viser at «vi har store utfordringer knyttet til psykisk helsearbeid», og slo fast at de ikke var politisk motivert. Dette hevdet Støre dagen etter hendelsene på en pressekonferanse. Denne holdningen, så raskt og konkluderende, må kalles rimelig spesiell og vitner mest av alt om dobbeltmoral.

Så hvorfor denne bastante tonen fra Støre? Det kan handle om at politiet kort tid etter drapene fortalte at Espen A. Bråthen var både en tidligere kjenning av politiet og at han var konvertitt til islam. Det kunne altså bety at drapene var politisk motivert av islam. Hvilket «sprengstoff» det var i denne informasjonen, kan politiet ikke ha forstått. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sa på en pressekonferanse, også dagen etter drapene, at Konsberg-drapene fremsto som en terrorhandling, men at det er vanskelig å skille terror fra psykatri. Ja, det er vanskelig, men åpenbart vanskeligere i noen tilfeller enn i andre. Dessuten er det et skjæringspunkt mellom islam, terror og psykiatri, der i utgangspunktet sårbare mennesker lett kan fanges opp til et liv som er detaljert foreskrevet og som gir en et etterlengtet fellesskap.

Fullt fokus på psykiatri

I ettertid har vi kunnet bivåne også denne prosessen med en viss undring. Først og fremst stillheten i offentligheten. Det skjedde etter at politiet var rask med å dempe ned islamsporet, og deretter terrorsporet.

 – Hvorfor slikt hastverk med å kategorisere gjerningsmannen som psykisk syk? Når begynte journalister – eller politifolk for den saks skyld – å påta seg oppgaven med å diagnostisere drapsmenn?, spurte en overlege i psykiatri.

«Konklusjonen» synes å være at vi står tilbake med en psykisk syk gjerningsmann som var utilregnelig, i alle fall hvis vi skal tro Bråthens forsvarer Fredrik Neumann. Også de tre sakkyndige har konkludert med at Bråthen har en psykisk lidelse som gjør at han trolig var utilregnelig da han begikk handlingene, og det har ikke vært noe krav om en ny vurdering.

Bråthen, som tidligere skal ha uttalte at handlingene var motivert av et «ønske om gjenfødelse», skal for øvrig også ha forklart seg klart og tydelig om hva han har gjort og sagt at han angret. Akkurat ønsket om gjenfødelse er interessant, sier det noe om «tankegodset» som ligger bak? Hva som ligger i det får vi kanskje vite i løpet av rettssaken, men hva Bråthen måtte mene og si skal kanskje ikke tillegges noe vekt, han er jo syk.

Nettavisen, som har detaljert rapportert om de fem drapene, hevder at politiets hovedhypotese helt fra starten har vært at handlingene er utløst på grunn av psykisk sykdom. Det er en sannhet med modifikasjoner, men at det ligger psykiatri til grunn både hos Breivik og Bråthen tror jeg er hevet over enhver tvil. Men likevel skal altså disse hendelsene behandles så forskjellig.

Vi får se hva rettssaken bringer med seg av informasjon – og hva som forbigås i stillhet.

(Forsidefoto: HRS)